Staten tilbyr jordbruket 10,15 milliarder kroner

Norge, Europa og verden står i en ekstraordinær situasjon med krig og konflikt. Markedene for energi og mat er i sterk ubalanse, og det er stor usikkerhet om hvordan situasjonen og markedene kommer til å utvikle seg.

Jordbruket har hatt kostnadsøkninger det siste året som er uten sidestykke. Dette er krevende for norsk matproduksjon og norske bønder.  

– Den ekstraordinære situasjonen medfører at statens tilbud er solid, med betydelig beløp på budsjett og i målprisøkninger. Regjeringen mener dette må til for å bidra til trygghet for norsk matproduksjon og selvforsyning i en situasjon med uforutsigbare markeder og sterk kostnadsvekst, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland.

En del av tiltakene som ligger i tilbudet, er ekstraordinære og av midlertidig karakter, og vil ikke kunne videreføres i en normal situasjon. Dette er avgjørende for konkurransekraften til norsk jordbruksproduksjon på lengre sikt. 

Staten er enig med jordbruket om grunnlagstall og kostnadsberegninger som ligger til grunn for årets oppgjør. Årets oppgjør omhandler i realiteten to år, og det har gjort det ekstra krevende å sett opp et tradisjonelt tilbud denne gangen.

– Det har vært vanskelige avveininger for regjeringen, sett opp mot andre viktige hensyn innenfor et samlet budsjett. Budsjettøkningen staten presenterer i dette tilbudet er store, og viser regjeringens meget sterke prioritering av norsk jordbruk og matproduksjon, sier Viil Søyland.

• Les hele statens tilbud her (pdf)

Kostnadskompensasjon og inntektsvekst

Staten er enige med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i at det er nødvendig med en kompensasjon for økte kostnader på 2,4 milliarder i 2022. Dette vil kompensere for svikten i inntektsveksten i forhold til hva Stortinget forutsatte i fjor.

Tilbudet legger opp til å utbetale kompensa­sjon for økte kostnader og å løfte inntektsnivået i næringen ytterligere allerede i år. Dette skjer gjennom en tilleggsbevilgning på 1,8 milliarder kroner i år, og gjennom økninger i målprisene for melk, korn, poteter og grønt.

Tilbudet legger videre opp til et inntektsløft i 2023 ut over kronemessig lik utvikling hos andre grupper. Til sammen gir tilbudet grunnlag for en nivåheving på om lag 30 000 kroner per årsverk ut over kronevis lik utvikling, fra det kompenserte nivået i 2022.

Innretning på tilbudet

Distriktslandbruket styrkes og små og mellomstore bruk prioriteres. Dette gjenspeiles i utformingen av investeringsvirkemidlene. En variert bruksstruktur og geografisk produksjonsfordeling gir mat­produksjon over hele landet, med ringvirkninger til øvrig verdikjede.

Det etableres en forsterket satsing rettet mot bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nordområdene.

Regjeringen prioriterer en styrking av velferdsordningene i jordbruket. Dette er viktig for rekruttering, ferie og fritid, sikkerhet ved sykdom og bidrar til å opprettholde god dyrevelferd.

Tilbudet gir en betydelig satsing på klima og miljø. En variert bruksstruktur som er tilpasset Norges naturressurser og geografi, gir de beste mulighetene til å produsere mat på en bærekraftig og klimavennlig måte over hele landet.

Investeringsbehov med bakgrunn i dyrevelferdshensyn prioriteres høyt innenfor investeringsvirkemidlene. Statens forhandlingsutvalg understreker at investeringsstøtte knyttet til dyrevelferd omfatter alle typer produksjoner, også de kraftfôrkrevende produksjonene.