Finanstalen

Sjekkes mot fremføring.
Talen kan strømmes på Stortinget.no

President.

Vi som bor i Norge, skal være glade for at vi lever i et land preget av fred og trygghet.

Nyhetsbildet gir oss daglig en påminnelse om at det ikke er alle som er like heldige som oss.

Freden og tryggheten må vi ta vare på.

For regjeringen – for enhver norsk regjering - er det den aller viktigste oppgaven.

Og regjeringen vet viktigheten av å ha et godt samarbeid med Stortinget.

Til daglig møter vi hverandre til debatter og til forhandlinger. Det er en kvalitet ved vårt demokrati.

Men det er også en kvalitet ved demokratiet at vi finner sammen i saker som nettopp krever det.

Og den fremste blant slike saker er forsvaret av demokratiet, som på tvers av motsetninger og skillelinjer, forener oss.

President.

I budsjettet for 2025 prioriterer regjeringen trygghet for folk, trygghet for landet, og at vi skal utvikle hele Norge videre.

Med dette budsjett vil vi styrke fellesskapet i landet vårt.

Hver for oss kan vi oppnå mye.

Sammen, i fellesskap, kan vi oppnå mer.

Kysten, bygda, skogene og dalene er avhengige av sterke og dynamiske byer.

Og byene er tjent med at det er optimisme og familier som lever gode liv i nord og sør, i øst og i vest.

Når jeg ser ut over denne salen, gode president, så tenker jeg at stortingssalen på mange måter også er et bilde på det samfunnet og fellesskapet vi i dag er så heldige å leve i.

For oss i Norge er det kanskje en selvfølge at Stortingets representanter er plassert etter hvilket valgdistrikt de representerer.

Men – det er slett ingen selvfølge.

Faktisk er det ganske uvanlig.

I svært mange land sitter parlamentarikerne sammen med sine partifeller. 

For oss i denne salen er dette en påminnelse om at vi først og fremst representerer folkene der vi kommer fra, uavhengig av hvilket parti vi tilhører.

Hvor vi kommer fra i vårt vakre, langstrakte land, sier noe viktig om hva og hvem vi representerer, og hvilke saker vi er opptatt av.

Akkurat som Stortinget, består Norge av et mangfold av ulike mennesker fra ulike steder, med ulik bakgrunn og ulike meninger.

I Norge, og på Stortinget, kan vi være uenige i sak, men vi lar ikke uenigheten utarte til konflikt, mistenkeliggjøring og kaos.

I stort har vi tillit til at vi vil hverandre vel.

Heller ikke dette er en selvfølge. I andre land kan vi se store, og noen ganger enorme, økonomiske forskjeller. Vi ser uro og konflikt, og til dels ekstrem polarisering.

Da vakler ofte tilliten til det politiske systemet, og til samfunnets institusjoner.

Dette har vi klart å unngå i Norge. Vi har et sterkt fellesskap og små forskjeller. Vi har også rikelige muligheter til å skape verdier, der en rimelig del blir pløyd tilbake til oss alle.

President.

Perspektivmeldingen, som regjeringen la frem i begynnelsen av august og som nå er til behandling i Stortinget, viser at vi har store oppgaver foran oss:

Det er kamp om arbeidskraft og store omsorgsoppgaver.

Det er behov for omstilling med økte spenninger i verden, og klima- og naturendringer.

Og det er behov for å sikre fortsatt god fordeling i en tid med store endringer.

Vi har med andre ord store oppgaver foran oss, og mye som skal bli enda bedre her i Norge.

Men utgangspunktet vårt er godt. Svært godt!

Fra disse mennene var samlet på Eidsvoll, og frem til i dag, har Norge utviklet seg på en måte vi knapt kunne ha drømt om.

Vi har mye å takke tidligere generasjoner for.

De som la til rette for å lovfeste grunnleggende rettigheter og bidro til klok forvaltning av verdifulle naturressurser,

slik at ikke bare noen få, men vi alle får vår del av våre felles naturrikdommer.

Helt fra våre grunnlovsfedre satt sammen på Eidsvoll, og frem til i dag – har vi i Norge klart å unngå at de økonomiske og geografiske forskjellene mellom folk blir altfor store.

Små forskjeller er én viktig årsak til at vi i dag har et samfunn med høy tillit og lite konflikt.

Det er dette som gir oss et virkelig godt utgangspunkt for å løse oppgavene fellesskapet må ta tak i.

Vi står sammen når vi opplever tøffe tider. Og i gode tider skal vi alle få glede av det.

President.

Med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025, ønsker vi å videreutvikle det sterke norske fellesskapet.

Slik at vi også fremover kan bevare tillit og tåle hverandres ulike syn og meninger fordi vi vil hverandre vel og vi vil bygge felleskapet til det beste for alle landets innbyggere.

President.

Dette budsjettet legger til rette for verdiskapning, samtidig som verdiene fordeles slik at de økonomiske forskjellene ikke blir for store.

Om du er arbeidstaker i privat eller offentlig sektor, om du eier en stor eller liten bedrift– små forskjeller og tillit i samfunnet er en verdi vi alle nyter godt av.

Dette tjener oss som enkeltmennesker, og det er viktig for at næringslivet og samfunnets institusjoner skal fungere godt.

******

President.

De siste årene har folk fått dårligere råd.

De siste årene har vært sterkt preget av internasjonal uro Ikke minst skyldes dette Russlands brutale angrepskrig på Ukraina.

Dette har skapt stor uro i internasjonal økonomi.

Også her i Norge traff dette hardt.

Folk har fått dårligere råd, blant annet som følge av, prisvekst, rentehevinger og manglende reallønnsvekst.  

Regjeringen har i denne perioden måttet gjøre noen tøffe prioriteringer.

I den økonomiske politikken er vår største bekymring arbeidsledighet. At mange skulle miste jobben. Det som betyr mest for økonomien til de fleste av oss.

Dette måtte vi gjøre alt vi kunne for å unngå.

Regjeringen har derfor ført en politikk som sikrer at flest mulig fortsatt hadde arbeid.

Gjennom den krevende tiden har vi samtidig prøvd å sikre rettferdig sosial og geografisk fordeling, slik at uro og kriser ikke fører til økte forskjeller.

For å få det til har det vært viktig å styrke velferdsordninger, sikre at folk kan leve gode liv i hele Norge.

President.

Trygg økonomisk styring har bidratt til at vi nå er ved et vendepunkt i økonomien.

Arbeidstakere vil på nytt oppleve reallønnsvekst.

Prisstigningen er på vei ned.

Lønnsoppgjøret er godt.

Inntektsskatten for de med lave og middels inntekter reduseres.

Og velferden, i så godt som alle livets faser, er styrket.

Veksten i økonomien vil ta seg opp neste år.

En viktig grunn til at vi har kunnet styrke velferden, er at flere har kommet i jobb de siste tre årene. Det er et tegn på at norsk næringsliv går godt. Aktiviteten er høy, og arbeidsledigheten er fortsatt lav.

I Norge har vi dessuten et organisert arbeidsliv som gjør at arbeidsfolk får sin del av verdiskapingen.

Jeg vil benytte anledningen til å takke dere i Stortinget som sammen med oss har tatt tydelige valg som har gjort hverdagen enklere for folk i en tøff tid for mange i landet vårt.

President

Budsjettet for 2025 legger til rette for at den gode utviklingen vi nå ser i økonomien, kan fortsette, med økt vekst fremover.

Regjeringen legger frem et ansvarlig budsjett.

Målt som andel av verdien i Statens pensjonsfond utland (SPU), anslås fondsbruken å tilsvare 2,5 prosent, altså godt under forventet realavkastning.

President.

Det som er viktigst for folk, må alltid være det viktigste for oss politikere.

I møte med stor internasjonal uro og høy prisvekst, har regjeringen tatt flere grep for å bidra til økt trygghet rundt økonomien for det brede lag av befolkningen.

Maksprisen i barnehagene er redusert,

12 timers gratis SFO for de minste barna er innført,

fergeprisene er halvert,

lavere skatt til pensjonister

og studiestøtten, stipendene i videregående opplæring, og barnetrygden, er økt.

I tillegg har vi økt en rekke fradrag for arbeidsfolk.

For oss har det vært helt uaktuelt å kutte i velferdstjenester.

Tvert om, i vanskelige tider må vi styrke velferden og holde aktiviteten oppe.

For oss har det vært helt uaktuelt å øke skattene på folks inntekter. Tvert om. I vanskelige tider er de med sterkest rygg som må bidra litt mer.

Det er den norske modellen.

President.

Vi kommer, som nevnt, ikke unna at det viktigste for vår økonomi er at vi har en jobb å gå til.

De fleste har det i dagens Norge.

Aldri har flere gått på jobb hver dag i Norge, 145 000 flere har kommet i jobb de siste tre årene.

Den registrerte arbeidsledigheten er på et lavt nivå sammenlignet med historiske tall. Mange sektorer opplever knapphet på arbeidskraft.

Regjeringens uttalte mål er at enda flere skal komme i arbeid.

Regjeringen setter i perspektivmeldingen et mål om at andelen sysselsatte skal øke fra 80,4 prosent i 2023 til 82 prosent i 2030.

Det betyr at 150 000 flere skal i arbeid i 2030.

Mange som i dag ikke er i jobb, kan og vil gjerne jobbe.

Det vil vi legge til rette for.

Ingen må være i tvil om at det norske fellesskapet stiller opp for dem som trenger det. De som av ulike grunner ikke kan jobbe, skal selvsagt ivaretas på en god måte.

Men ingen må heller være i tvil om at det skal lønne seg å stå opp om morgenen og gå på jobb.

I et fellesskap som det vi har i Norge, er det rom for å tenke begge disse tankene samtidig.

President.

Verdien av arbeid er så mye mer enn bare penger og materielle goder for den det gjelder.

Arbeid gir mening i hverdagen. Det gir struktur på dagene. På jobben er du en del av et fellesskap, og du bidrar til det store fellesskapet.

Arbeid bidrar til å redusere sosiale forskjeller. Det som er et gode for den enkelte av oss, er altså et gode for oss alle.

Det vil bidra til økt verdiskaping, bedre offentlige finanser og sikre mer bærekraftige velferdsordninger.

Regjeringen la tidligere i høst frem arbeidsmarkedsmeldingen med forslag til tiltak og virkemidler for å øke sysselsettingen og få færre på trygd.

Ny opplæringslov trådte i kraft 1. august. Der erstattes retten til videregående opplæring med en rett til å fullføre med studie- eller yrkeskompetanse. Hensikten er å få flere i arbeid.

Regelverket for opptak til høyere utdanning er endret. Flere vil komme raskere i gang med høyere utdanning og raskere i jobb.

President.

Arbeidsmarkedstiltak er viktig for å flere i jobb.

Tiltakene rettes inn mot arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne.

For å få fordrevne fra Ukraina og andre utsatte grupper raskere over i jobb, ble bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak økt fra i fjor til i år.

Regjeringen vil foreslå en ytterligere økning neste år på 500 millioner kroner. Det tilsvarer om lag 5 800 flere plasser enn i år.

Regjeringen styrker tiltaket Varig tilrettelagt arbeid som er tiltaksplasser hvor arbeidsoppgavene er tilrettelagt for uføre, tilsvarende om lag 500 plasser.

Fordi alle kan bidra med noe.

Denne økningen er ledd i en planlagt opptrapping de neste årene.

Folketrygden, President, er et sikkerhetsnett som gir økonomisk trygghet ved arbeidsløshet, sykdom, uførhet og alderdom.

Men vi må jobbe for å få ned sykefraværet.

Utgiftene til folketrygden øker kraftig.

Mye av økningen skyldes økte utgifter til pensjon, og vi skal være glade for at folk i dag lever lenger.

Samtidig er det bekymringsfullt at utgiftene til sykepenger og arbeidsavklaringspenger også øker.

Langtidsfraværet bidrar mest til økningen i sykefraværet, men også det korte fraværet har økt.

President.

Et samfunn med store økonomiske og geografiske forskjeller er et samfunn vi ikke ønsker oss. Verken folk eller næringsliv er tjent med et samfunn der mistillit er mer dominerende enn tillit.

For å hindre at de økonomiske ulikhetene blir for store, er skatte- og avgiftssystemet et sentralt virkemiddel.

Med en klok innretning på skatter og avgifter, sikrer vi fortsatt gode rammebetingelser for folk og næringsliv, og vi legger til rette for vekst og verdiskapning i hele landet.

Forslaget til skatte- og avgiftsopplegg for 2025 er tilpasset den økonomiske situasjonen og de langsiktige utfordringene som beskrives i Perspektivmeldingen.

Regjeringen fortsetter arbeidet med å gjøre skattesystemet mer omfordelende. 

Regjeringen foreslår netto lettelser i skatter og avgifter på til sammen 17,5 milliarder kroner.

Av dette utgjør avvikling av ekstra arbeidsgiveravgift fra 1. januar 2025 12 milliarder kroner.

Regjeringen foreslår å redusere merverdiavgiften på vann- og avløpstjenester fra 25 prosent til 15 prosent fra 1. mai 2025.

Det koster 4 milliarder kroner. Dette grepet til at vann- og avløpsgebyrene går ned med 8 prosent.

Dette er nok et målrettet tiltak som bidrar til å redusere kostnadene til folk.

President.

Det har vært et tydelig mål for Senterpartiet og Arbeiderpartiet å kutte inntektsskatten for folk med lav og middels inntekt.

I fire budsjetter har vi målrettet tatt grep for å redusere forskjellene.

En person med en vanlig lønn og standard fradrag får i dag 4300 kroner mindre skatt enn med reglene som gjaldt da regjeringen tiltrådte.

Regjeringen foreslår nå nye netto skatte- og avgiftslettelser – utenom avviklingen av den ekstra arbeidsgiveravgiften – på om lag 5,5 milliarder kroner påløpt.

Netto inntektsskattelettelser vil med forslaget summere seg til 10,5 milliarder kroner i denne perioden, når vi holder utbytteskatt utenom.

Grensen for skattefri inntekt, den såkalte frikortgrensen, økes fra 70 000 kroner til 100 000 kroner.

Grensen for å betale inntektsskatt økes til 200 000 kroner.

Dette gjør det mer attraktivt for unge å jobbe, det gir dem bedre råd, og det er gode nyheter for folk med lave inntekter.

For å gjøre det konkret:

En person med 200 000 kroner i lønn uten andre inntekter eller fradrag vil med grepet vi nå tar, betale over 10 000 kroner mindre skatt enn med regler som gjaldt i 2021.

Lavere trygdeavgift på lønn, trygd og næringsinntekt kombinert med økt trinnskatt gir lettelser for lave og middels inntekter og noe økt skatt på høye inntekter.

I tillegg foreslås lettelser i reisefradraget og vi fjerner toårsregelen for pendlere som bor på brakke.

Vi fjerner overprisede gebyrer i Brønnøysundregistrene og i Statens vegvesen.

Overprisede utleggsgebyr rammer mest av alt folk som fra før virkelig har en trang økonomi.

Men det kommer også andre personer og næringslivet til gode at gebyrene for offentlige tjenester med dette i sin helhet settes på kostnadsriktig nivå.

President.

Alle skal ha tilgang til gode helsetjenester av høy kvalitet når de trenger det.

Budsjettforslaget gir trygghet for god helsehjelp, og bidrar til å redusere ventetidene i sykehusene, som vi vet har økt siden 2017. Regjeringen gjennomfører nå Ventetidsløftet, og styrker sykehusøkonomien med 5,5 mrd. kroner.  

Sykehusene får midler til å løse dagens utfordringer. Det legges til rette for vekst i pasientbehandlingen utover den demografiske utviklingen.

Det foreslås også økte bevilgninger til psykisk helse, bedre samhandling og Helse Nord. I tillegg gir vi lån til tre nye sykehusprosjekter, i Kristiansand, Bergen og Stavanger.

Regjeringens arbeid med å styrke allmennlegetjenesten gir resultater. Stadig flere får fastlege. 

Nå skal vi få til ned en markant nedgang i ventetidene i sykehusene.

President.

Gode velferdstjenester i både by og land er avgjørende for å gi folk trygghet i hverdagen.

Kommunene yter mange av de viktigste velferdstjenestene. Men også mange kommuner har opplevd krevende økonomiske tider.

Regjeringen foreslår nå en vekst i kommunesektorens frie inntekter på 6,8 milliarder kroner.

Fra 2025 innføres nytt inntektssystem for kommunene.

Hensikten med endringene er å legge bedre til rette for at kommunene kan tilby likeverdige tjenester.

Regjeringen ønsker at alle skal ha et godt skoletilbud, god eldreomsorg og gode helsetjenester uavhengig av hvor du bor og hvor mye skatt innbyggerne i kommunen din betaler.

Og siden kommunene er så utrolig viktig for å ta vare på de eldste blant oss, for å gi dem god omsorg der de bor,

så foreslår vi å øke investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser tilsvarende om lag 1500 plasser.

President.

Organisert kriminalitet er en trussel mot det norske fellesskapet.

Trusselen fra organisert kriminalitet har aldri vært høyere i Europa, og svensk voldskriminalitet rykker nærmere, ifølge politiet.

Denne trusselen kan og skal bekjempes og nyrekrutteringen til kriminalitet skal forebygges.

Myndighetenes innsats og koordinering på tvers av ulike sektorer, er essensiell i kampen mot de kriminelle som tjener store penger på sin destruktive virksomhet.

Men hver enkelt av oss kan også delta i kampen. Vi bør alle tenke gjennom om vår adferd bidrar til å finansiere, eller indirekte godta kriminell virksomhet?

Min klare oppfordring er: Ikke kjøp narkotika. Tenk gjennom hva ditt kjøp faktisk er med på å finansiere.

I tillegg til å påføre enkeltmennesker ufattelige lidelser, bidrar organiserte kriminelle til å undergrave de etablerte strukturene i samfunnet vårt.

Den kan true tilliten i samfunnet vårt.

På sikt kan den bidra til å svekke finansieringen av velferdsstaten.

Sammen må myndigheter, næringsliv, lokalsamfunn, familier og enkeltmennesker danne et forsvar–

et forsvar som verner om verdiene og tryggheten i det norske fellesskapet.

Sammen må vi vise at det er vårt fellesskap som er det sterkeste.

President.

Regjeringen vil møte denne trusselen mot det norske fellesskapet med kraftfulle virkemidler.

Vi fortsetter å prioritere politiet og bekjempe alvorlig kriminalitet,

Til sammen foreslår regjeringen å øke politiets budsjett med totalt nærmere 2,5 milliarder kroner i 2025.

Det betyr mer synlig politi i gatene, og mer ressurser til å bekjempe organisert kriminalitet.

Regjeringen foreslår 405 millioner kroner til en tverrfaglig innsats i særlig utsatte områder for å forebygge og forhindre rekruttering til barne- og ungdomskriminalitet.

Tiltakene inkluderer blant annet

etablering av hurtigspor for behandling av straffesaker i Oslo for unge under 18,

fengselsplasser for mindreårige,

beredskapsteam og andre skoletiltak i kommunene,

tiltak i barnevernet,

foreldrestøttende tiltak, regelverksutvikling,

og tilskudd til møteplasser for ungdom.

President.

Narkotikasmugling utgjør en stor trussel mot både Norge og resten av Europa, og bidrar til å drive fram kriminalitet i landet vårt.

Regjeringen vil styrke kontrollen ved grensene med flere tollere og bedre utstyr.

Tolletaten gis økt operativ bemanning til kontroll og etterretning, og anskaffelse og fornying av kontrollutstyr.

Regjeringen prioriterer bekjempelse av økonomisk kriminalitet for å hindre de kriminelle nettverkenes evne og mulighet til å få fotfeste, og for å motvirke en tilsvarende negativ utvikling som man erfarer i flere europeiske land.

I 2025-budsjettet foreslår regjeringen derfor å øke innsatsen mot hvitvasking, skatteunndragelser og annen økonomisk kriminalitet.

Et nytt nasjonalt, tjenestested for Finanstilsynet vil styrke innsatsen mot de profesjonelle hjelperne til organiserte kriminelle. Denne enheten skal se etter tilretteleggeren som bidrar til å hvitvaske penger og legge til rette for kriminell virksomhet.

I Norge skal alle skal følge den samme loven og de samme reglene, uansett hvor man befinner seg eller hvem man er.

Når noen bryter loven, skal det få konsekvenser. Den som begår lovbrudd, skal ta sin straff. Reaksjonen skal komme raskt.

 Og straffen skal bidra til å bringe folk til et liv uten kriminalitet

President.

Når vi i Norge tenker på naboland, tror jeg de fleste tenker på dem som våre venner.

Heldigvis er det i all hovedsak riktig.

Uheldigvis er det bare delvis riktig.

Vladimir Putin og hans aggressive regime i Russland er en viktig grunn til at vi nå må bruke store ressurser på å holde befolkningen trygg, både for dagens trusler og de som kan komme.

Forsikringspremien for landet vårt har økt dramatisk. Og vi har ikke annet valg enn å investere i forsvar, beredskap og trygghet.

De siste årene har dere her i Stortinget, sammen med oss i regjeringen, tatt mange valg for å bevare våre felles verdier, og for å fremme trygghet, fred og solidaritet.

Et samlet Storting sluttet seg til regjeringens forslag til ny langtidsplan for forsvaret tidligere i år. Regjeringen følger nå opp planen vi la, og foreslår en styrking på 15,5 milliarder kroner i tråd med de økonomiske rammene i langtidsplanen.

President.

I andre nasjonalforsamlinger er det ingen selvfølge at man finner løsninger sammen, at man legger uenigheter til side i viktige saker.

Vi skal være  takknemlige for at vi i Norge klarer å finne gode løsninger sammen.

Norge har allerede i år nådd NATOs 2-prosentmål. I 2025 anslås forsvarsutgiftene å utgjøre 2,16 prosent av BNP.

Med regjeringens forslag vil forsvarsbudsjettet ha nominelt økt med 70 prosent sammenlignet med Saldert budsjett 2021.

Hovedprioriteringene i 2025 vil være å hente inn etterslep på vedlikehold og forsyningsberedskap, få dagens struktur til å virke og å øke investeringene i både materiell og eiendom, bygg og anlegg.

Planen styrker både sjøforsvaret, landmakten og luftforsaret.

Regjeringen bidrar dessuten til økt produksjonskapasitet i norsk forsvarsindustri.

I 2025 foreslås det 277 millioner kroner til Heimevernet

Da vil Heimevernet årlig kunne trene menige i fem dager og befal i syv dager.

Dette vil bidra til å styrke sikkerheten og beredskapen i hele landet.

President.

Russlands angrepskrig mot Ukraina forblir Norges største sikkerhetspolitiske utfordring.

Norge fortsetter å stille opp for Ukraina.

Regjeringen foreslår å utvide Nansen-programmet gjennom tre grep.

For det første settes det et gulv for den årlige støtten på 15 milliarder kroner.

For det andre økes rammen ved at tidligere års forseringer av støtte ikke skal trekkes fra fremtidige års støtte.

Eventuelle bevilgninger til initiativer ut over rammen på 15 milliarder kroner i kommende år, skal heller ikke komme til fratrekk fra fremtidige års ramme, men komme som et tillegg. 

For det tredje foreslår regjeringen å forlenge Nansen-programmets varighet med tre år. Ukraina vil ha behov for støtte i lang tid fremover, også etter krigens slutt.

Gode president,

Levende, livskraftige, skapende lokalsamfunn i hele dette fantastiske landet vårt, er noe av det virkelig unike med Norge.

Mens andre land har brydd seg lite om livet utenfor de store byene, har Norge hatt en lang, politisk tradisjon for å skape livskraftige samfunn i hele landet. Lokalsamfunn som alle er forskjellige med sine særtrekk, men som til sammen skaper det Norge vi alle er så glade i.

Mens andre land opplever sosial uro og konflikt, har vi i Norge langt på vei klart å unngå dette. En grunn til dette er nok at vi har attraktive og gode lokalsamfunn nesten uansett hvor du reiser, enten du besøker tettsteder, småbyer, bygder eller storbyer.

Gjennom generasjoner har vi klart å ta hele landet i bruk.

Det er ingen selvfølge at det er slik, og det er ingen selvfølge at det skal fortsette å være slik.

President.

Regjeringen har tro på at en aktiv politikk vil legge til rette for framtidstro og optimisme i hele Norge.

Regjeringens perspektivmelding, som ble presentert i august, beskrev mangel på arbeidskraft som et økende problem i Norge.

Men meldingen var også tydelig på at dette problemet er større jo lengre unna de store byene du kommer.

Uten kompetent arbeidskraft vil det bli stadig vanskeligere å tilby folk i store deler av Norge gode grunnleggende velferdstjenester, og næringslivet vil få stadig større problemer med lønnsomhet og konkurransekraft.

Derfor må vi ta nye grep.

Regjeringens forslag til ny gjeldssletteordningen for studielån er ett svar på denne utfordringen.

Den foreslåtte ordningen vil gjelde for yrkesaktive personer med studielån som er bosatt i en av 189 kommuner i sentralitetssone 5 eller 6.

De som kvalifiserer til ordningen, vil få slettet opp til 25 000 kroner av studielånet hvert år, etter en opptjeningsperiode på 12 måneder.

I tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark som allerede har denne ordningen i dag, økes beløpet til 60 000 kroner.

Jordbruket er viktig både for spredt bosetting og for beredskap. Bevilgningen til jordbruksavtalen økes med drøyt 2 milliarder kroner.

Økningen gir jordbruket full kostnadsdekning, kompensasjon for fallende markedsinntekter og skal følge opp opptrappingsplanen for inntekt i jordbruket.

Regjeringen fortsetter også arbeidet med å sikre beredskapslager for matkorn. 

Økt bosetting er en sentral del av beredskapen vår og strategisk viktig, særlig i Nord-Norge.

Tiltakene vi nå foreslår i statsbudsjettet, forsterker tiltakene vi allerede har innført: Regjeringen legger til rette for bosetting, blant annet gjennom halverte ferjepriser, lavere flypriser på kortbanenettet og reduserte barnehagepriser.

Regjeringen foreslår å videreføre den nasjonale maksprisen i barnehage på 2000 kroner.

Vi viderefører også gratis barnehage i Nord-Troms og Finnmark og maksimalpris på 1 500 kroner per måned i kommuner med sentralitetsindeks 5 og 6.

I år, gode president, markerer vi 750-årsfeiringen av Landsloven.

Det er flott å lese denne gamle loven som har vært så definerende for den norske identiteten, så jeg tillater meg å lese et lite utdrag:

«Alle veier skal vedlikeholdes slik at de skal være farbare til å både kjøre og ri på, både vinter og sommer.

For alle farlige steder langs allfarveien der en hest må drives ut på dypt vann og trekkes opp med folkehjelp, skal det bøtes ½ mark sølv til kongen.

For alle andre steder der man må stige av og drive eller leie hesten over, skal det bøtes 2 øre sølv til kongen.»

Vi kan smile litt når vi leser om hester og sølvmark.

Men selv om hesten nå er byttet ut med hestekrefter, ser vi at transportbehovene våre i dag i bunn og grunn er de samme som da.

Vi skal, nå som da, komme oss frem uten for mange hindringer. Og det skal skje på en trygg måte.

President.

Dette grunnleggende behovet er førende også nå når vi i budsjettforslaget trapper opp bevilgningene i tråd med prioriteringene i ny Nasjonal transportplan.

Folk i hele landet skal komme seg frem hele året. Og transporten skal skje på en trygg måte.

Det foreslås bevilget i alt 95,2 milliarder kroner til oppfølging av Nasjonal transportplan.

Dette er en reell økning på 1,7 milliarder kroner fra Saldert budsjett 2024.

I planen legger regjeringen opp til å ta vare på infrastrukturen vi har og utnytte kapasiteten i eksisterende infrastruktur og transporttilbud bedre.

Og vi skal bygge nytt der vi må.

Det vil bidra til et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i hele Norge.

I forslaget til statsbudsjett for 2025 er det satt av 2,4 milliarder kroner til oppfølging av avtalene om statlig kjøp av flyruter på kortbanenettet, de såkalte FOT-ruteavtalene.

Dette tilsvarer mer enn en dobling fra 2023-nivå.

På denne måten blir det lettere å besøke bestemødre og bestefedre.

Bo og jobbe over hele landet.

Men vi gjør det også lettere å oppleve kultur og delta i idrett og fritidsaktiviteter over hele landet.

Budsjettet legger til rette for at hele befolkningen skal ha tilgang på kulturtilbud og fritidsaktiviteter, uavhengig av bosted og sosial bakgrunn.

Ordningene med kompensasjon for utgifter til merverdiavgift for frivillige organisasjoner og idrettslag foreslås videreført, og regjeringens forslag legger til rette for at det i 2025 kan gis full kompensasjon.

Det foreslås å opprette en tilskuddsordning for regionale kulturfond som skal bidra til et løft for lokalt og regionalt kulturliv over hele landet.

Økt innsats for digitalisering av kulturarv og arkiver vil gi nye arbeidsplasser i Mo i Rana og på Tynset.

President.

Vi trenger mer kraft, mer nett og mer energieffektivisering i årene fremover.

Regjeringens forslag til budsjett legger til rette for å møte fremtidens energiutfordringer, med tiltak for energieffektivisering og teknologiutvikling.

Regjeringen har sørget for et temposkifte i satsingen på havvind.  

Tidligere i år gjennomførte vi Norges første havvindauksjon. Prosjektet på Sørlige Nordsjø II vil styrke kraftbalansen i Norge med 6-7 terawattimer.

I budsjettet for 2025 går vi videre og setter av penger for å kunne bygge mer havvind. Som skal produsere kraft som skal komme norske strømkunder og norsk næringsliv til gode.

President.

Som presidenten selv har påpekt i forbindelse med markeringen av 750-årsjubileet, ble retten til å ferdes fritt i og høste av naturen, nedfelt i Landsloven.

Dette minner oss på at vi alltid har naturen på lån.

Vi har naturen på lån fra generasjonene som kommer etter oss. Ting vi låner, skal vi ta godt vare på og aller helst levere tilbake i enda bedre stand.

Det gjelder ikke minst for klima, natur og miljø.

Regjeringen fører en ambisiøs klimapolitikk. Utslippene er på vei ned, og Regjeringens klimapolitikk bidrar til at nedgangen ventes å fortsette.

I dette budsjettforslaget presenterer vi en tydelig plan for hvordan vi kan nå våre internasjonale forpliktelser i 2030.

Skatte- og avgiftsopplegget for 2025 innebærer blant annet at avgiftene på utslipp som inngår i klimaavtalen med EU, trappes videre opp mot 2 000 2020-kroner per tonn CO2 i 2030.

Gjennom en slik forutsigbar opptrapping settes næringsliv og forbrukere i stand til å omstille seg.

Men for at vi skal nå våre ambisiøse mål og forpliktelser, må politikken oppleves som rettferdig. Klimapolitikken vi fører må ikke gjøre livet vanskeligere for folk, og ikke øke de sosiale og geografiske forskjellene.

Regjeringen foreslår derfor å tilbakeføre provenyet fra økte klimaavgifter i veitrafikken gjennom å redusere veibruksavgiften og trafikkforsikringsavgiften.

Gode president

Ikke bare er vi et rikt land.

Gjennom mange generasjoner har vi klart å forvalte rikdommen som skapes på en måte som alle får glede av.

Tilliten vi har i samfunnet, det unike fellesskapet vi har bygget opp gjennom generasjoner, er verdier som ikke kan måles i kroner og øre. Men vi må aldri være i tvil om at det er en unik ressurs for oss.

Alt dette er verdier vi må verne om, og stå opp for. Dette er verdier vi må forsvare.

Vi må være takknemlige for at vi lever i fred, trygghet og med større tillit enn de aller fleste andre land

Det er slett ingen selvfølge.

Vi må, som ellers i livet, jobbe for å beholde og videreutvikle det som er godt, som de små forskjellene i landet vårt, den høye tilliten og det sterke fellesskapet. Sammen må vi hele tiden også gjøre en innsats for å beskytte oss, og stå opp mot det som truer våre gode liv.

Denne regjeringen er opptatt av å videreføre og forsterke den unike, norske modellen, og det norske fellesskapet som gir muligheter for alle til å leve gode og trygge liv med meningsfullt innhold i hele Norge.

 

Derfor, gode President, legger vi i dag frem et forslag til budsjett som gir trygghet for folk, trygghet for landet og utvikler hele Norge videre.