Statsministerens innledning på pressekonferansen i forbindelse med at de første norske statsborgere får reise ut av Gaza

Er sjekket mot framføringen (transkribert)

Velkommen, kjære alle sammen,

For alle de uskyldige sivile i Gaza, så er denne krigen fryktelig og ufattelig, sett med norske øyne, opp mot den hverdagen de fleste av oss har her. På begge sider av denne konflikten er tapene høye og lidelsene enorme. Og jeg tror kanskje det gjør særlig inntrykk å se bildene av forsvarsløse uskyldige barn, og kvinner og menn, som blir drept, skadet og utsatt for umenneskelig press. Det er opprørende å se. 

Norge har – siden terrorangrepet den 7. oktober – fordømt Hamas’ fryktelige handlinger. Norge fordømmer alle brudd på humanitærretten – enten det handler om uforholdsmessighet i forhold til sivile eller det handler om å ta sivile som gisler eller som menneskelige skjold.

Vi jobber for en humanitær våpenhvile mellom partene – en umiddelbar, holdbar og vedvarende stans i kamphandlingene. Og så vil jeg også si at Norge støtter den appellen som FNs nødhjelpskoordinator Martin Griffiths har kommet med i dag, ti punkter, for hvordan man kan få dette humanitære arbeidet til å komme grundig i gang; det er på overtid.

Så har utenriksministeren og jeg de siste ukene snakket med mange av våre kolleger i regionen og i Europa om nødvendigheten av en stans i kampene, for å få inn varer. Det er helt nødvendig med mer enn en pause på noen timer for at det skal lykkes. Det har vi også tatt opp i FN.

Så vet dere at Norge i likhet med mange andre land har borgere i Gaza. For oss gjelder det rundt 250 norske statsborgere og andre med nær tilknytning til Norge, som har vært fanget i krigen.

Og det er da en glede midt oppe i det hele, at 51 har fått tillatelse til å forlate Gaza, og over halvparten av dem er barn. Det er jo slik at for alle i Gaza så er halvparten barn, og det gjør jo denne situasjonen så spesielt opprørende.

Vi har fått signaler om at flere borgere kan bli klarert for å reise ut i morgen, og jeg er glad for at vi nå har fått rapporter om at norske borgere har kommet seg ut av Gaza og krysset grensen, og det siste vi fikk vite var at bussen forlater grenseposten, retning Kairo, om noen få minutter. Bussen er nå full.

Og jeg vil si at dette er mennesker som vi vet og som vi nå får høre, har levd i akutt fare under ekstreme forhold, i flere uker.

Det å få ut norske borgere er – og har vært – vår høyeste prioritet. Det er – og har vært – et svært krevende arbeid. Vi har måttet jobbe på veldig mange ulike nivåer for å få dette til å skje.

Vi har hatt bred kontakt med flere land og grupper i arbeidet, deriblant Egypt, Israel og Qatar, og jeg vil bruke anledningen i dag, nå når vi håper at dette skal utvikle seg videre med flere ut av Gaza, til å takke alle som har bidratt til at norske statsborgere nå kan reise ut.

For noen få minutter siden så hadde jeg en samtale med vår ambassadør i Egypt, Hilde Klemetsdal, som forsikret meg om at mottaket der er godt og grundig og at det er et godt team som venter på dem nå i Kairo. Hun kunne også fortelle om at det er sterkt pregede mennesker som nå kom ut.

Fremdeles har vi om lag 200 borgere som oppholder seg i Gaza, og vi har fokus på at vi kan få ut flere, og vi har grunn til å tro at det kommer flere ut i morgen. Men vi er altså ikke i mål før vi har fått ut alle.

Så har jeg lyst til å si at vi tenker på alle dere som følger denne sendingen, som har familie og venner i Gaza, som har levd i fortvilelse, men også i håp om gode nyheter for deres kjære. Jeg tenker på alle dem som fortsatt er i en desperat situasjon i Gaza og deres nærmeste. Jeg kan bare si at norske myndigheter fortsetter å gjøre alt vi kan for å få norske borgere trygt ut.

Og så vet vi at det er ikke alle som har fått en god beskjed. Vi har fått opplysninger fra pårørende her i Norge om at en norsk statsborger er drept i Gaza. Våre tanker går til familien.

Og så vil jeg også få lov til å bruke anledningen til å berømme FNs organisasjoner og andre humanitære organisasjoner som med livet som innsats og på nesten ufattelig vis gjør et arbeid for sine medmennesker inne i Gaza, under ekstremt vanskelige forhold. De har mistet livet, mange av dem, FNs medarbeidere. Og de står fortsatt på, på en måte som vi vil anerkjenne og takke for.

Jeg vil også takke vårt eget uteapparat og folkene i UD som jobber for fullt med dette, UD ute i felt, i departementet og i krisestab. Det er et omfattende arbeid som er gjort fra første dag. Jeg har vært og besøkt dem, og dette er våre beste folk på jobb. De har bidratt til at det som nå skjer.

Nå gir jeg ordet til utenriksministeren, så han kan si litt mer om dette arbeidet som har ledet fram til resultatet i dag.

(Utenriksministerens innlegg)

Til slutt vil jeg bare si at når disse menneskene kommer til Norge, så har de behov for ulike typer oppfølging. Og helsesporet er antageligvis det mest avgjørende. Det skal vi legge til rette for. Vi har utpekt Helse- og omsorgsdepartementet som det koordinerende departementet for det som nå kommer på norsk side. Det vil skje i tett kontakt med andre departementer.

Så er det, som alltid, kommunene som er ansvaret for norske borgere som kommer hjem. Vi har jo ikke oversikt over hvor disse vil reise når de drar fra Egypt; om det er til Norge de vil, men det legger vi til grunn at mange vil.

Og på helseområdet så må vi da sørge for at det er et godt tjenesteapparat som følger opp, særlig barn og familier, og de behovene de kan ha.

Jeg vil bare avslutte med å si at vi er takknemlige for at flere norske borgere har kommet ut. Vi jobber for å få de gjenværende ut. Jeg vil bare understreke det utenriksministeren sier, at selv når dette nå har skjedd, så kan vi ikke si at jobben er gjort. Da er det 2,3 millioner igjen. De har ikke noe utsikt til å komme ut med det første. Og de kommer til å ha enorme behov.

Og, bare for å understreke det, dette var en region, Gaza, som var helt avhengig av hjelp utenfra for å få det til å gå rundt. Den hjelpen har vært avskåret nå i snart seks uker; slik at behovene begynner å bli prekære i forhold til vann, mat, medisiner, drivstoff. Og det vi hører om, at noe begynner å komme igjennom, det er allikevel langt fra nok. Og hvis vi da tar med at omtrent halvparten av boligene kan være ødelagt i Gaza, så sier dette noe om hvilken enorm humanitær utfordring det er.

Men vi har grunn til å takke de samarbeidspartnerne vi har i regionen, og de norske som har jobbet for dette, og som bare kommer til å jobbe videre, for her er det en konflikt og en humanitær situasjon som kommer til å vedvare lenge.