Statsministerens innlegg i budsjettdebatten

Sjekket mot fremføringen

President,

Da denne regjeringen overtok i 2021, hadde folk knapt hatt reallønnsvekst de siste seks årene. Fra 2021 økte Norges Bank renten 13 ganger, etter elleve år med en styringsrente på 1,5 pst. eller lavere. I 2021 overtok vi et statsbudsjett der prisveksten for 2022 var beregnet til 1,3 pst. Den endte på 5,8 pst.

Med andre ord: Folk har over flere år fått dårligere råd i Norge. Det merker folk på lønningen, på varene i butikken og på renten på boliglånet. Historien har lært oss at det tar tid å få prisvekst og renter ned igjen.

Vi vet at prisen for å dempe presset i økonomien ofte har vært arbeidsledighet, slik vi akkurat nå ser i Sverige, der ledigheten har bitt seg fast på et høyt nivå og ligger på 8,5 pst. Vi vil ikke dit i Norge.

Jeg har vært helt tydelig på hva som har vært og er regjeringens mål: Folk skal få bedre råd. Det er viktig for hver og en, og det er viktig for hele samfunnsmodellen vår. En utvikling der folk på jobb taper kjøpekraft år for år, skal vi motvirke. Folk skal ha trygghet for jobb og trygghet på jobb, og de skal oppleve trygghet fra en velferdsstat som stiller opp i en vanskelig tid.

Statsbudsjettet for 2025 viser at vi er på god vei mot mål. For to år siden var prisveksten oppe i over 7 pst. Nå nærmer prisveksten seg et normalt nivå. Den er nede på 2-tallet, og det legger grunnlaget for at renten kan settes ned. For første gang på snart ti år får folk i år tydelig reallønnsvekst. Lønningene stiger altså mer enn prisene, SSB anslår rundt 2 pst.

Det skjer samtidig som at 145 000 flere har kommet i jobb. Skatten folk betaler av inntekten sin, går ned, flere jobber heltid, det er rimeligere å være organisert, og arbeidslivet folk jobber i, er bedre og tryggere organisert enn før 2021.

Den velferdsstaten som var under nedbygging på mange områder fram mot 2021, bygger vi opp gjennom våre budsjetter. Det blir billigere barnehage, gratis SFO, økt barnetrygd, økte stipender i videregående opplæring, økt studiestøtte, billigere tannhelse, billigere fly og ferjer i distriktene, økt pendlerfradrag og økt fagforeningsfradrag.

Listen er lengre enn taletiden, men la meg bare understreke: Det er nå renten biter hardest på boliglånene. Vi er med andre ord underveis og ikke fremme, men vi er helt klar på hvor vi skal, hvor vi er på vei.

Det virker som om Høyre, og det samme med Fremskrittspartiet, er klar på hvor de skal i sine alternative budsjetter og nye partiprogrammer – og de velger en annen vei enn regjeringen. Høyre vil gi 21 mrd. kr i formuesskattekutt. Det er deres hovedsatsing. 80 pst. vil gå til de 1 pst. rikeste i landet vårt. Fremskrittspartiet vil gi enda mer – 34 mrd. kr. Det er like mye som det koster å drifte alle videregående skoler i hele landet.

Pengene sitter med andre ord løst når Høyre og Fremskrittspartiet vil kutte formuesskatten – men noen må ta regningen. Høyre og Fremskrittspartiet vil for det første øke selskapsskatten for over 200 000 norske bedrifter. Det betyr at en større del av overskuddet skal overføres fra i all hovedsak små og mellomstore bedrifter til et utvalg private eiere.

Høyre og Fremskrittspartiet vil for det andre også finansiere formuesskattekutt ved å privatisere og behovsprøve mye av velferden. Folk skal med andre ord veies, måles og kredittsjekkes på dørstokken til barnehage, SFO og andre velferdsordninger.

Selv om de politiske forskjellene er store, passer det på en dag som denne å si at jeg er glad for at vi kan enes om noe av det mest grunnleggende som kjennetegner dette budsjettet, som støtten til Ukraina gjennom Nansen-programmet. Deres kamp er også vår kamp. Et samlet storting står nå, som for ett år siden, da president Zelenskyj var her, bak den støtten.

Vi enes også om oppbyggingen av et sterkere og mer tidsriktig forsvar gjennom langtidsplanen, i tråd med våre NATO-forpliktelser – et enstemmig storting. Det er sterkt, og det er historisk.

Så vil jeg til slutt takke Stortinget for den støtten, det at vi kunne stå sammen, og jeg vil takke SV for et godt, tillitsfullt og konstruktivt samarbeid om nok et budsjett, hvor vi kan si at et godt budsjett er blitt bedre.

• For å lese hele debatten, innlegg og replikkvekslinger, se Sak nr. 2 [10:02:57] - stortinget.no