Statsminister Jonas Gahr Støres tale i regjeringskvartalet 22. juli 2022
Tale/innlegg | Dato: 22.07.2022 | Statsministerens kontor
Kjære alle sammen. Det er fint å møtes i dag, samle oss i sorgen, hedre de som døde og vise omtanke og omsorg for dere som er etterlatte, overlevende og berørte. Det må alltid være det viktigste tema 22. juli; å stille opp for hverandre.
22. juli-terroren var et målrettet angrep mot AUF og Arbeiderpartiet. Bomben i regjeringskvartalet rammet tilfeldige forbipasserende og dyktige ansatte på jobb for demokratiet.
Mennesker i vårt embetsverk som hver dag bidrar til å holde hjulene i gang i landet vårt. Skytingen på Utøya rammet ungdommer på sommerleir, som var med i AUF for å påvirke demokratiet vårt og gjøre verden til et bedre sted.
11 år senere - sorgen preger oss fortsatt. Jeg vil at dere skal vite, at vi tenker på dere, og føler med dere, og står sammen i sorgen.
I dag vil jeg takke Støttegruppa, for den jobben dere gjør og har gjort for så mange overlevende og etterlatte. Dere betyr så mye for så mange.
Jeg er også stolt av AUF, for at dere fortsatte med politikk, bygde organisasjonen videre, gjenreiste Utøya og viser klokskap og engasjement.
Og også ungdommen på tvers av politikken i Norge som stilte opp. Det gir håp for fremtiden.
Bare én mann gjennomførte handlingen 22. juli. Mange flere delte og deler holdningene.
I fjor sa vi tydelig at vi alle har et ansvar for å motvirke ekstremisme.
Vi appellerte til den etablerte høyre-siden og ba dem snakke tydelig til de deler av befolkningen som lytter mer til dem enn til oss.
Akkurat som vi har et ansvar for å snakke til den delen av befolkningen som lytter mer til oss.
I dag gjentar jeg dette budskapet, men med et bredere bakteppe.
Natt til 25. juni - dagen da vi skulle markere Pride i Oslo, skjøt en mann mot uskyldige mennesker i den varme sommernatten.
De ble ofre, mange av dem - høyst trolig - fordi de feiret retten til å elske den man vil.
Og gjerningsmannen - høyst trolig - var motivert av islamistisk ekstremisme.
Derfor henvender jeg meg i dag til de moderate muslimene, det store flertallet i muslimske miljøer - og ber dem snakke ut mot både holdningene og handlingen, igjen; snakke tydelig til de deler av befolkningen som lytter spesielt til dere.
Skytingen 25. juni rammet hele det skeive miljøet i Norge.
Det har gjort inntrykk på meg å møte så mange som setter ord på utryggheten de føler i den norske hverdagen.
Og vi lever med et høyt terrortrusselnivå i Norge. Det er en realitet vi må ta på alvor.
Det gjør vondt å møte den utryggheten.
Vi vet at skeive opplever hat, trusler og vold. Hetsen er spesielt stor mot transpersoner.
Sånn skal vi ikke ha det i Norge.
Vi skal bruke 22. juli, i respekt for de vi mistet, til å vende ryggen mot dette.
I Norge skal du kunne mene hva du vil, tro på hva du vil og elske hvem du vil!
Vi lever i en urolig tid. Med sosial uro, økte priser, flere som opplever å leve på marginen.
Klimaendringene er fortsatt klodens store utfordring.
Rekordhøye temperaturer og skogbranner understreker at vi må nå målene vi har satt for kutt i utslipp.
Millioner er på flukt fra Ukraina. Vi har sett brutale drap i våre naboland. Slik er samtiden vår.
Det viser oss at fred og sikkerhet ikke kan tas for gitt. Demokratiet utfordres av sterke autoritære krefter.
Det er i disse tidene vi må verne om demokratiet, sammen stå opp mot kreftene som vil ødelegge, skape utrygghet og vise brutalitet.
Tidligere i sommer nedsatte regjeringen en ekstremismekommisjon, etter initiativ fra AUF, og et tiltak regjeringen skrev ned i sin plattform.
Den skal se på hvordan vi forhindrer radikalisering og ekstremisme. Den skal se på hvilken kunnskap vi kan hente fra norske og internasjonale erfaringer for å forebygge og hindre.
Kommisjonen er i gang, og vi ser frem til kommisjonens arbeid og forslag.
Men noe vet vi. Gjerningsmennene i de fleste terrorsakene har noen gjenkjennelige trekk.
Det viser hvor farlig ensomhet og utenforskap er for mennesker.
Vi er et åpent samfunn.
Det er trygt i Norge.
Men også vi er sårbare. 22. juli viste det.
Angrepet på Al-Noor-moskeen i 2019 viste det.
Skytingen i Oslo 25. juni viste det.
Vårt viktigste oppgave må være å arbeide for et samfunn som inkluderer alle.
Det starter i skolen og i barnehagene.
Aldri før har velferdsstaten vært viktigere.
Sterke fellesskap er vårt viktigste forsvar.
11 år er gått siden 22. juli. Vi står på en byggeplass fortsatt, men det skjer ting her som viser at vi tar demokratiet og bygningene tilbake.
Jeg er glad for at vi i sommer endelig åpnet minnesmerket på Utøya-kaia. Takk til alle som arbeidet for det. Takk til Solberg-regjeringen som gjorde grundig arbeid på den veien. Når vi nå bygger opp regjeringskvartalet er regjeringen opptatt av å ta vare på sporene etter terrorhandlingene i 22. juli- senteret.
For i det øyeblikket sporene er borte, så har vi sluppet fri fornekterne. De som kan si at «dette skjedde ikke». Men det skjedde. Vi må minne det, og trekke lærdommer.
Kjære alle sammen,
I dag minnes vi de drepte, sørger med alle etterlatte, og tenker på alle som fortsatt sliter.
I dag lover vi igjen at vi aldri skal tie og aldri glemme.