Statsminister Jonas Gahr Støres tale til Fellesorganisasjonens landsmøte

Talen slik den ble fremført (transkribert i etterkant)

Kjære alle sammen, kjære landsmøte,

For å si det sånn, Mimmi (Kvisvik, leder av Fellesorganisasjonen), det er jo ikke overraskende at det spørsmålet kommer («Hvor er sosialministeren vår?»). Du har tatt det opp med meg alle de gangene vi har møttes. Og du var på frokost hos meg for ikke så lenge siden, og da snakket vi om det, og det er alltid verdt å lytte til.

Det jeg vil si, for å gå rett på den saken, er at det er Tonje.

Og jeg tror hun har sagt det også i et intervju til dere, at all den meningen dere har med det budskapet dere sender her, det er oppfattet. Nå har jeg gjort en del ting med min regjering for ikke så lenge siden, så det kommer altså ikke noe nytt i statsråd nå på fredag, for å si det sånn.

Men oppdraget som Tonje har, er jo å nå det målet som jeg tror vi alle er veldig enige om. Og jeg skal komme tilbake til det innlegget mitt, men jeg tar dette som en understrekning av hva FO er, hva dere står for, hva dere er opptatt av, hva dere er ute etter å se, på vegne av menneskene i landet vårt, som er i dette spennet mellom arbeid og det å skulle ha et verdig liv. Så dette er vi altså langt på vei enige om.

Jeg synes uansett det er en fin oppfordring å få nå når jeg kommer; det å møte et landsmøte som har ambisjoner for hva vi skal få til i politikken; og det er jo egentlig bare veldig, veldig motiverende for meg som statsminister.

Et likeverdssamfunn

Og jeg vil takke dere i den tiden vi lever nå, for at dere er et så tydelig talerør gjennom faner og deltakelse for de mest sårbare, i livskriser og livssituasjoner. Og det er en del av den norske modellen, gode venner, at dette engasjementet vi har som enkeltmennesker, for andre menneskers verdige liv, er gjenspeilet i at også samfunnsorganiseringen vår har tydelige stemmer for det. Der skiller vi oss fra en god del andre land, og det takker jeg egentlig FO for at dere er en levende stemme i det.

Dere representerer jo mange som jobber og har sitt arbeid med disse områdene, og jeg har hatt sterke møter med medlemmer hos dere og med enkeltmennesker som har kommet et bedre sted i livet fordi de har blitt sett og fått god hjelp og bistand. Og det vil jeg takke dere for.

Jeg deler visjonene til FO; likeverdssamfunn og det at vi står sterkere sammen.

Tro med – det er dette jeg egentlig kaller arbeidsoppdraget for oss som er i regjeringen, og som må oversettes til politikk på veldig mange områder hver dag, i regjering, i Stortinget og ute i kommunene. Og det at vi står sterkere sammen betyr blant annet at vi har et tett samarbeid mellom profesjoner; mellom folk og jobber som egentlig ikke skaper skillelinjer, men der vi ser at vi skal være til stede for menneskene.

Takk til Fellesorganisasjonens tillitsvalgte og lederen

Så vet jeg, og la meg si dette innledningsvis, at dere skal ha et langt landsmøte. Jeg er glad og stolt over å få hilse til dere tidlig. Dere skal ha valg, og det betyr, skjønner jeg, Mimmi, at jeg også får anledningen til å rette en særlig takk til deg. Og du gir deg nå som forbundsleder etter 11 år, og før det nestleder i seks år, og det betyr at du har et helt liv i denne organisasjonen.

Ingen har ledet FO like lenge som deg, og jeg vil anerkjenne deg og takke deg for at du har vært en tydelig, synlig og dyktig leder. En viktig stemme i samfunnet vårt. Jeg tror at mange debatter er flyttet også på grunn av deg, og respekten vi har for deg, og alt det du brenner for, og det du vet, og ikke minst det du kan. 

Så på vegne av regjeringen, intet mindre, for Arbeiderpartiet må vi ta som en selvfølge her, men på vegne av regjeringen så vil jeg rette en stor takk til deg for det arbeidet du har gjort.

Og la meg si det, Mimmi, for det har jeg behov for, for min egen del; én ting er jo det at du er et tydelig talerør for organisasjonen din. Du står på talerstoler, du gir uttalelser. Men noe av det viktigste for meg er jo de samtalene vi har hatt, hvor jeg også kan spørre deg, hvor jeg opplever at du er en veldig mulighetssøkende person. Når det er utfordringer, så er det ikke sånn at svaret er opplest og vedtatt, men du deler veldig av den kunnskapen din. Det er viktig for oss.

Og så vil jeg, når jeg er på et årsmøte som dette, få takke alle dere som er tillitsvalgte. Og jeg gjør det mot et bakteppe at jo mer jeg er ute og møter kolleger i andre land, desto mer tenker jeg på at dette trepartssamarbeidet, den samfunnsmodellen vi har, dette at vi har det som en grunnmur, det er ikke noe vi må ta for gitt. Og det krever at dere tar av deres tid.

Jeg er veldig glad for å se at det er mange – nå snakker jeg som arbeiderpartileder – med bakgrunn fra fagbevegelsen i mitt parti, og jeg er veldig opptatt av at folk i mitt parti også engasjerer seg i de faglige rekkene. Og jeg takker dere som bruker av tid til å være talerør, og også gir innspill til samfunnsdebatten og utviklingen.

Og Fellesorganisasjonen er jo et av LOs største forbund; 35 000 medlemmer, 10 000 barnevernspedagoger, 13 000 sosionomer, 12 500 vernepleiere. Der er det mye kompetanse og erfaring, mange øyne og øre ute i samfunnet som melder inn. Og det er viktig, og jeg gir dere anerkjennelse og takk for det, og særlig til de aller yngste av dere, at dere går inn tidlig i denne virksomheten. Tusen takk.

Midtøsten. Ukraina

Og så tror jeg at alt det dere kan – og har av engasjement for mennesker og medmennesker, trengs i en tid som er en urolig tid; og en god del av det som gjør oss urolig er rett og slett helt utenfor vår egen fatteevne noen ganger, og også utenfor vår handlingsevne.

Krigen i Ukraina, i Europa, som har pågått nå i snart to år, opprørende som den er, og nå Midtøsten, Gaza, terror, bombing, ødelagte liv.

Jeg tror at dere kanskje mer enn noen andre gjør dere tanker om hva slags framtidsutsikter har de barna, som nå skulle overleve det som skjer i Gaza. Blir de talerør for forsoning og det å finne veien videre, eller blir de noe helt annet? Uroen for det som skjer der, og fryktelige bilder fra helse- og omsorgspersonell som angripes og ikke får hjulpet folk. 

Det er opprørende, og det bør opprøre oss. I disse timer så håper vi at vi nå vil se at nordmenn kommer seg ut av Gaza, de første, noe vi har jobbet for, og jobbet hardt for. Men det er jo også en jobb som er mye mer krevende, for vi vet at om de kommer ut, så er det 2,3 millioner igjen. I det som er et lukket område, som nå ikke får forsyninger, ikke får tilførsel av mat, vann, medisiner, drivstoff; det er veldig, veldig alvorlig.

Her hjemme så har vi flyktningene fra Ukraina som skal finne plassen i norsk lokalsamfunn. Og det skal de finne, fra den minste til den største kommunen, de er over hele landet. Og jeg er stolt over at det har gått så bra som det har gjort til nå.

Men poenget er at det er ikke over. Og vi kommer til å møte utfordringer ute i kommunene våre, ved fortsatt bosetting av dem som kommer. Og her igjen; en stor takk til dere, for at dere, helt sikkert gjennom alle de dere representerer, og særlig også for barna som kommer, kan ta dem imot på en forstandig måte. Så det går rette veien.

Store omstillinger

Så er det noen store omstillinger som vi står oppe i, og det er ‘store ord’, men dette blir veldig konkret i politikken nå og i tiden fremover.

Det ene er befolkningen som endres, så at det blir stadig flere eldre. Demografi er et spennende fagområde. Vi blir altså flere eldre enn yngre. Det har allerede skjedd i noen deler av landet. Innlandet har passert en terskel nå. Her i Oslo så er det litt yngre befolkning, så det skjer litt senere. Men det er den veien det nå går. Det er bra at vi lever lengre, men det gir noen helt nye utfordringer for hvordan velferdssamfunnet skal møte og løse oppgaver. 

Så ser vi en enorm overgang innen energi. Vi skal gå fra det fossile til det fornybare. Det er virkelig en av de store oppgavene som også omformer samfunn, flytter på makt og krever mange store grep.

I forlengelsen av det, klima, jeg vet dere er en viktig stemme også internt i LO om det, i samfunnsdebatten. Vi skal altså kutte utslipp og skape jobber og få til det på en måte hvor vi alle kan føle at det er en rettferdighet rundt den omstillingen som skjer.

Og så er det digitalisering, som handler om måten vi jobber på. Dette treffer alle bransjer, alle sektorer. Vi kan ikke erstatte den menneskelige kontakten, øyekontakten, og dette at vi kan ta på hverandre. Men digitalisering er der – alle steder. Nå har vi fått en egen statsråd for det som skal være med og hjelpe oss til å gjøre dette på en god måte. Det skjer store omstillinger.

Høye priser, høye renter. Trygg økonomisk styring

Dette treffer også velferdspolitikken og noen av de temaene som dere tok opp med meg i invitasjonen, og la meg komme inn på noen av dem.

For det første, overordnet om statsbudsjettet og velferdstjenester:

Vår viktigste jobb, det er trygg og ansvarlig økonomisk styring som skal gi trygghet til folk i hverdagen sin. – Muligheter for folk og bedrifter over hele landet. Og oppgaven for oss da, det er å få prisveksten ned og få rentetoppen nådd og den også ned. Dette treffer alle i landet vårt, men selvfølgelig aller mest de som har det vanskeligst fra før.

Og vi har for første gang på to-tre generasjoner stiftet bekjentskap med inflasjon. Og det er noe ‘herk’, folkens. For enten det er bedriften, personen, organisasjonen, departementet eller universitetet, så er det å planlegge for inflasjon, det er vanskelig.

Da jeg ble statsminister, så la Erna Solberg budsjettet for 2022 med de beste faglige vurderingene vi hadde, og sa at vi kom til å få en inflasjon i 2022 på 1,3 prosent. Men den ble 5,8. Og det er et ‘blunder’. Men vi har mål om å få kontroll på det og få den ned.

Ledigheten er lav, og det er rekordmange jobb, det er bra. Det hadde vært verre om det ikke var sånn. Vi er på riktig vei. Men alle merker at det er høye priser og høye renter i hverdagen, og tøffest er det for dem som har minst fra før.

Derfor har det vært så viktig for oss at vi leverer en ansvarlig økonomisk politikk, men som også sikrer velferdstjenester for alle i Norge og stiller opp for dem som trenger det mest. Jeg er sikker på at mange i denne salen mente at vi burde gjort mer og bredere, og det er en del av arbeidsfordelingen.

Men gjennom universelle velferdstjenester så ønsker vi å nå folk gjennom rimeligere barnehager, gratis SFO, strømstøtteordning, høyere barnetrygd og den ekstraordinære økningen i sosialhjelpen som kom i sommer.

Forrige uke var jeg i Fauske og møtte Dina på 29 år. Hun har rukket å få fire barn. Hun har to i barnehagen og to på AKS (SFO). Hun vil, og jeg ser Kirsti sitte på siden der, gjennom budsjettforliket vi har fått til, så vil altså Dina til neste år spare 50 000 kroner i utgifter som hun har. Det er viktig for den familien hennes, og jeg mener noe vi skal være glad for at vi har oppnådd, og det er vi faktisk ganske fornøyd med.

Det betyr en ansvarlig økonomisk styring, men særlig for dem som trenger velferdsstaten mest, at vi er der for dem.

Arbeidspolitikk

For det andre, så handler det om arbeid, og der kommer Tonje inn, som er veldig viktig for meg og for oss i regjering. Å ha en jobb er viktig for alle, tjene egne penger, være en del av fellesskapet. Vi har fått 130 000 flere i jobb siden vi kom i regjering. Vi har fått nå 50 000 fra den statistikken som var utenfor arbeid, opplæring og utdanning, og inn i arbeid, fordi det er tilrettelagt spesielt for dem. Og vi må arbeide for et samfunn der vi trenger alle kloke hoder og sterke armer for å løse oppgaver.

Men vi har en oppgave igjen, og det er å finne en løsning ‘mellom 100 og 0’. For vi har et samfunn hvor det egentlig er bare 100 prosent der ute i arbeidslivet som duger, ellers er det 0. Men det er veldig mye mellom, og det må vi utvikle ordninger og trygder og tilrettelegginger og opplæring for, slik at det kan finnes noe ‘imellom’ der. – For da er det veldig mange flere som kan bidra og kan være en del av den veven. Dette jobber vi med. Å gi flere sjansen og hjelpe dem til å gripe den.

Vi foreslår å bruke 770 millioner kroner mer for å få flere av dem som står utenfor jobb inn i arbeidslivet. Dette er en annen type jobb for NAV og den etaten, enn det var i en tid med høy ledighet. Vi må jobbe på nye måter.

Med Ungdomsgarantien så får unge utenfor arbeidslivet en fast kontaktperson i NAV. Ungdomsveilederen skal gi god og tilrettelagt tilpasning. Vi skal samarbeide med helsetjenestene og skole for at unge får den hjelpen de trenger. Skolehelsetjenesten ble bygget ned, år for år. Da jeg var helseminister og skulle lage folkehelsemelding, så spurte vi oss; hva er det ene tiltaket som kan ha mest å si innenfor hele dette feltet i folkehelse? 

Vi kom til at det var å styrke skolehelsetjenesten, og det å være nær og ha lav terskel i skolen hvor vi treffer ungdom bredt. Det ble faktisk også holdt en viss fart på det under den forrige regjeringen, og vi skal fortsatt ha økninger der, i kommuneøkonomien. Altså nå unge bredt.

Vi foreslår å bruke 11 milliarder kroner i arbeidsmarkedstiltak totalt til 2024. Så dette er et stort punkt å jobbe videre med.

Samordning. Arbeidslinja

For det tredje, så skal vi ha en politikk som henger sammen; mer samordnet politikk, som jeg ser er en hovedsak også på dette landsmøtet. Vi vet at universelle velferdsordninger som barnehager, skole og helse bidrar til like muligheter, uavhengig av bakgrunn. Og det mener jeg er viktig å slå ring rundt. Derfor bidrar det også til sosial mobilitet og mindre forskjeller i Norge.

Samtidig så vet vi at barn som vokser opp i familier der foreldrene har kort skolegang og lav inntekt, de har høyere risiko for å bryte ut av skolen, ut av opplæring og få dårlig helse som voksen. Derfor så må vi også, og vi trekker lærdommen fra dere, ha et mer helhetlig, langsiktig blikk på hvordan vi innretter samfunnet for å utjevne forskjeller.

Og det handler om at en god barndom varer hele livet, men det gjør også en dårlig. Derfor er gode oppvekstsvilkår, gode lokalsamfunn, inkluderende arbeidsliv og velferdsordninger som treffer, og som alle kan ta del i, utrolig viktig for oss.

Og vi vet at dette er ikke hugget i stein. Tonje vet det, Ingvild vet det, jeg vet det, regjeringen vet det, barne- og familieministeren vet det. Og vi får bedre politikk av å lytte til dere, at vi tilpasser og gjør den bedre underveis.

Vi har satt i gang et arbeid for å lage en mer samordnet politikk for økt sosial mobilitet og utjevning, med særskilt fokus på barn og unge. Vi kommer med en stortingsmelding i 2025 som flere departementer jobber sammen om nå. Og det tror jeg skal bli et viktig dokument for at Stortinget kan debattere og regjeringen får lagt linjen.

Jeg håper jo, Mimmi, at utfallet av det arbeidet, og det dere ser i regjeringen, er at dere ser sosialministerens ansvar der. Så får vi se om det senere kommer omrokkeringer innen dette. Men jeg er altså helt enig i ambisjonen om dette. Og jeg mener jo også at vi har en statsråd som har dette ansvarsområdet. Og hun heter Tonje Brenna og hun er ‘ei grepa dame’.

Vi skal få flere i arbeid og samtidig fange opp dem som ikke kan jobbe i vårt samfunn. Det er ikke noen motsetning i den sosialdemokratiske arbeidslinja ved det å ta vare på og hjelpe de som ikke kan jobbe. 

For den sosialdemokratiske arbeidslinja handler jo om det at vi har et samfunn som bidrar til at vi kan komme i jobb. Ikke bare stille kravet om at det forventer vi og sånn får du stille opp; og hvis ikke, så får du klare deg selv. Det er jo en del av kontrakten vår at vi jobber med dette sammen.

Arbeid og helse

Og så, for det fjerde, så trenger vi bedre samarbeid mellom arbeid og helse. Det er jeg veldig opptatt av. Igjen er dette med ‘mellom 100 og 0’. I 2022 så var det i overkant av 630 000 mottakere av en helserelatert ytelse i landet vårt. Det er 18% av folk i arbeidsfør alder. Psykiske lidelser er de vanligst årsakene; 70% blant de unge.

Men mange med helseproblemer og står utenfor arbeidsliv og har behov for samtidig bistand fra arbeids- og velferdsforvaltningen og helse- og omsorgstjenestene. De må jobbe bedre sammen.

Det tror jeg har vært en erkjennelse lenge, men vi har enda mer arbeid igjen å gjøre. Det handler om forebygging, og det handler selvfølgelig om behandling og muligheten til raskere overgang til arbeid. 

Derfor så må disse tjenestene jobbe bedre sammen, og vi jobber nå med å styrke samarbeidet mellom NAV og helsetjenesten. Vi har individuell jobbstøtte IPS, som ett viktig tiltak. Vi foreslår å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak, og som jeg sa, så gjør at vi kan styrke innsatsen med akkurat den koblingen. Og så prøver vi ut nye samhandlingsmodeller mellom NAV, raskere psykisk helsehjelp, og NAV og fastlegene.

Vi vet ganske mye om hva som virker, men jeg tror regjeringer over tid har sett at det er en god del stillstand i hva vi lykkes med på dette området, og da må vi også tørre å gjøre nye ting som kan være litt ‘eksperimentelt’, for å se om det kan gi resultater.

Tillitsreform

Og det femte poenget mitt da er egentlig en grunntone i det vi skal gjøre, nemlig tillitsreform; være tettere på dere som er i første linje, også i NAV.

Vi vil ha bedre, mer helhetlige tjenester i NAV, i møte med den enkelte som har behov. Vi har varierte behov, og de kan aldri samles i kategorier, og de må møtes med de behovene de har. NAV setter nå tillitsreformen ut i livet. De som står i første linje skal ha tid og tillit til å bruke kompetansen på de behovene brukerne har.

Men problemet er selvsagt, og det kan dere fortelle meg, at mange fagfolk opplever at de ikke får tid eller tillit til å gjøre den jobben. Og derfor så må vi jobbe videre med dette, sende signaler, slik at fagfolk i større grad kan bruke kompetansen og godt skjønn. 

NAV har gjennomført en bred undersøkelse og sett på ulike tiltak som kan gi større handlingsrom i første linje. Det er en interessant lesning. På dette grunnlaget så jobber nå ledelse, tillitsvalgte og brukerutvalg for å etablere lokale forsøk. Og slike forsøk har min fulle støtte. Så får vi se på hvem av dem som virker og hva som kan innarbeides i den større sammenhengen.

Mitt mål er å gi dem som har jobben tid og tillit til å gjøre den.

Grønn omstilling

Og til sist, nå som jeg har brukt opp tiden, så ser jeg at ‘grønt sosialt arbeid’ er et nytt satsningsområde i FO. Det heier jeg på. Vi møter jo på alle kanter de store klimavalgene, målene vi skal nå, og vi møter de i det daglige, da vi hadde ekstremvær, ‘Hans’ og lokalsamfunn som ble utsatt og mennesker som ble utrygge.

Så det mener jeg er veldig bra at dere er på i dette. Dere har tatt initiativet til en bok om dette, om grønn omstilling. Og jeg er glad for at Fellesorganisasjonen er med på en bevisstgjøring om dette, for det er et arbeid vi må gjøre hele veien inn. Vi er opptatt av ‘å telle tonn som vi teller penger’. Derfor har vi en Grønn bok i tillegg til Gul bok som er statsbudsjettet, slik at hele samfunnet kan se hvor vi kan gjøre det.

Så gode venner, oppsummert;

Jeg deler verdiene om trygghet, kunnskap og inkludering som dere representerer som forening, og der ute på arbeidsplassene. Visjonen om et likeverdssamfunn, at vi skal ha like muligheter, utjevne forskjeller.

Det krever hardt arbeid, det er ikke bare noe vi vet – som et ‘honnørord’. Og at vi skal ha en velferdsstat som er bygget på solidaritet og like rettigheter.

Og så skal jeg si til slutt, at mye av dette kan vi si at vi er enige om, men gjør ikke den feilen å tro at det er samme hvem som styrer, folkens. I det daglige, i hver beslutning som skal tas, i hver krone som skal fordeles: Det er en forskjell i hvilket mål man setter seg for samfunnet og hvordan vi gjennomfører det. Det er en forskjell om vi jobber og gjennomfører politikk for at det skal være pensjon fra første krone for folk.

Det har vi levert på, det gjelder nå. Det er en forskjell om du virkelig gjennomfører en politikk for hele faste stillinger, ikke bare som en overskrift, men som norm og som lov.

Og det er en forskjell om du sier at generell adgang til midlertidige ansettelser er nå avviklet og borte. Det er ikke slik det skal være.

Så tenk på dette frem til 2025. Da står ganske mye på spill. Lykke til – og gratulerer med FO 30 år.

• For mer informasjon om FOs landsmøte, se Landsmøte 2023 - FO