Statsminister Jonas Gahr Støres tale under Regjeringens lunsj for kongeparet av Danmark

                                                                                  Sjekket mot fremføring

Dette slottet rommer selve Dansketiden, da Norge og Danmark i over 400 år var i kongefellesskap.

Her finnes rom fra de dansk-norske kongenes residens. Her bodde dronning Margrete I, grunnleggeren av Kalmarunionen. Deres Majesteter – vi kan nesten lukke øynene og føle oss tilbake i den tiden – et annet Norden – men fortsatt finner vi veldig mange lange linjer i historien. Og at vi nå er alle fem medlemmer av NATO; hvis hun følger med så nikker hun til det.

Og rett utenfor dette slottet så finner vi et område som bærer det spesielle navnet Kvadraturen, som ble designet av kong Christian IV, etter bybrannen i 1624. Vi har altså en norsk-dansk markering i år, det er 400 år siden Christiania ble bygget opp, på nytt, her i ly av festningen.

Kvadraturen er et av de få byområder i Norge med rette gater. Vi nordmenn er ikke kjent for å lage rette gater. Også her er det noen lange linjer i historien; nordmenn liker å ta seg frem på buktende stier – slik Deres Majesteter praktiserte i dag rundt Ulsrudvannet her i Oslo. Hva den historiske forklaringen er, det vet jeg ikke. Men kanskje er det et resultat av at Norge har verdens nest lengste kystlinje – og langs kysten er det ingen vei rett – der må man bukte seg frem.

Kong Christian Kvart – derimot – han bygget rette veier og hadde et blikk for byplanlegging – som heller ikke er et område hvor nordmenn briljerer, om jeg må få si det sånn. Vest for Christiania, dagens Oslo, ble kongens bergstad, Kongsberg, etablert ved sølvgruvene. I sør fikk vi kvadratbyen Kristiansand. Der har de rette gater, rett ved kysten. – Så det går an.

Så kom 1814, og selv om våre veier skiltes, kan vi trygt slå fast at få land har bevart et så nært og tidvis kjærlig forhold som Norge og Danmark. – Så nært at vi begge kappes om å si at det er ‘dejligt’ å være hos hverandre. Det var jo vi som pleide å si det, men nå sier jo også danskene, at det er ‘dejligt’ å være i Norge.

Derfor ble den danske prins Carl spurt om å bli norsk monark i 1905. Prinsen hadde gjort et forarbeid og kjente det norske folkets lynne. Og han medvirket til en begivenhet som kanskje mer enn mange forstår, har forankret demokratiske tradisjoner i vårt land: Han ba om at det først måtte avholdes en folkeavstemning. Og det var en radikal idé på den tiden. Folket stemte ja, med overveldende flertall. Dermed ble prins Carl av Danmark kong Haakon den syvende av Norge. Og prinsesse Maud ble Norges første dronning siden 1319.

Dette er forøvrig én av veldig få folkeavstemninger hvor nordmenn har stemt ja. Det er en risikosport å spørre folket. Men det er en annen historie.

Apropos sport, Deres Majestet. Det var ikke minst da den nye kongefamilien spente på seg skiene, som de naturligvis hadde fått av det norske folk, og møtte opp for å se Holmenkollrennet vinteren 1906 – at nordmenn tok Kongen til seg – han var vår. Og jeg tror kong Haakons ski fra rundt 1910 er utstilt på Skimuseet på Holmenkollen.

Og Deres Majesteter, vit dette: Det ligger en kjærlighet og beundring i det jeg nå sier: Vi nordmenn blir spesielt rørt og imponert når vi ser dansker på ski. Vi liksom forstår at det ikke kommer av seg selv. At treningsforholdene for skiløpere i Danmark ikke er optimale. Desto viktigere var det for den norske nasjonalfølelsen da kronprins Olav hoppet i Holmenkollen. Og det er en solid tradisjon, Deres Majestet kong Harald, at kongefamilien alltid er til stede i Holmenkollen og på skiarenaer landet over; at den danske slekten som ble norsk virkelig tok på seg den norske, nasjonale identiteten, bokstavelig talt. Nå var de innviet og ‘en av oss’.

Og da må jeg få legge til, som andre har gjort under dette besøket; vi er ikke mindre imponert over at kronprins Fredrik den gang tok seg over fjellet i Birkebeiner-rennet i 2016 – dette fikk vi bekreftet i taler i går. Men jeg kan legge til at jeg var vitne, for jeg gikk der selv – og jeg glemmer ikke at jeg i et par kilometer – det tror jeg ikke kronprinsen fikk med seg – gikk side om side med den danske tronarvingen et sted på Midtfjellet, mens vi strevet oss mot mål i den 54 kilometer lange reisen.

Så, kong Fredrik – vår dype respekt, for det er et blodslit, og så kan vi legge til at vi har én ting felles: Vi ble begge slått av kronprins Haakon!

Deres majesteter,

Vi lever i en urolig og alvorlig tid, i et nytt sikkerhetspolitisk alvor. Norges nabo Russland har brutalt angrepet et annet naboland, Ukraina. Det kan ikke bli mer alvorlig.

Fred i Europa er noe vi ikke skal ta for gitt; det kan også den dansk-norske historien fortelle om. Derfor er det desto viktigere at vi står sammen – i Norden, i Europa, i NATO, i FN – om våre felles verdier: frihet, folkestyre og folkerett. Og at vi støtter Ukrainas frihetskamp.

Det bekreftet vi da de nordiske statsministrene møttes i Stockholm på mandag. Og enhver norsk regjering og norsk statsminister – det gjelder også meg – har stor glede av den direkte kontakten med våre aller nærmeste allierte og nærstående, her i Norden – og det gjelder selvfølgelig regjeringen og statsministeren i København.

Den globale omstillingen til en mer bærekraftig økonomi – der deler vi ambisjoner, og vi må holde de ambisjonene nå, når andre begynner å slakke av på dem. Begge land har internasjonalt ledende kunnskapsmiljøer. Vi har dyktige bedrifter innen havvind, annen fornybar energi, grønn skipsfart, karbonfangst og -lagring.

Vi er selv i startfasen innen havvind i Norge – det er ingen rett vei der heller – og vi lærer mye av danske erfaringer fra utbygging i vårt felles hav, Skagerak. Og vi fikk bekreftet fra våre miljøministre i dag at vi står sammen om å redde livet i Skagerak med våre svenske venner; den jobben må vi gjøre sammen.

Norge har på sin side jobbet med karbonfangst og -lagring i over 25 år. Det er gledelig at Ørsted, som vant det første danske anbudet om fangst og lagring av CO2 fra to kraftvarmeverk, har inngått avtaler med norske Aker Carbon Capture og Northern Lights.

Slike løsninger er nødvendige om vi skal nå våre klimamål, og kanskje kan vi også inspirere teknologimiljøer rundt om i verden.

Dessuten er jeg sikker på, som Dronningen sa til meg, at besøket Deres i går til Oslo Science City ga innsikt i de enorme mulighetene innen annen teknologi.

Dere Majesteter,

Det er nødvendig – og det kjennes godt – at vi i urolige tider trenger nære venner og allierte, gode naboer – og Danmark er alt dette og mere til – vi er som familiemedlemmer å regne.

Vi skal fortsette å sette preg på hverandre, fra vi alle starter livets skole med å bygge LEGO, eller klatre opp i den norske Tripp-trapp-stolen.

Og så, gode venner, nå kommer sommeren. Vi har en forsmak under dette besøket. Og jeg vet at jeg har mange norske med meg når jeg velger meg to danske kultur-uttrykk som mine beste forhåpninger for denne sommeren:

Det første er en verselinje fra en kjær dansk sommersang – som lokker med dette: «Første ration får sin dåb, kjølig og våd. To pilsnere i en snor etter en båd». Den kan bare komme fra Danmark, og når jeg hører dette så drømmer jeg om en sommerferie ved Skagerak.

Og til slutt – som alltid og aller best – lyrikken fra «Svantes lykkelige dag» – helst i Povl Dissings sang: «Lykken er ikke det værste man har – og om litt er kaffen klar!»

Så, gode venner, da kan sommeren komme! La oss heve glassene og utbringe en skål for alle som bygger, skaper og styrker det norsk-danske vennskapet!