Statsministerens avslutningsinnlegg i debatten om redegjørelsen om situasjonen i Midtøsten

President,

I denne dramatiske tiden er jeg glad for at vi har avtegnet en bred felles linje i denne salen. Vi kan stå sammen, hører jeg, i en tydelig fordømmelse av terroren som er utført mot sivile i Israel. Jeg er glad for at vi står sammen i å understreke den sårbarheten som er for sivile i Gaza, og betydningen av å se det når det nå pågår militære angrep der. Jeg er glad for at vi bredt her har sagt at Israel har rett til å forsvare seg selv, og at vi også har understreket at det er en forholdsmessighet i folkeretten som vi må minne om. Jeg er glad for at vi hører i salen at vi holder Hamas ansvarlig, men at Hamas ikke er ensbetydende med palestinere i stort, og at Hamas ikke er ensbetydende med de palestinske selvstyremyndighetene (PA).

Jeg er også glad for at et bredt flertall støtter at vi fortsetter støtten til de palestinske selvstyremyndighetene. Representanten Ulstein sier: La oss gi humanitær støtte, men stoppe all annen støtte, for å ha en gjennomgang. Norske myndigheter, ulike regjeringer, har hatt veldig stort fokus på støtten til PA gjennom flere år og har gått gjennom den for å forsikre seg om at vi kan stå inne for den støtten. Det er ikke nytt. Hamas er ikke nytt, og vi har siden min tid som utenriksminister lagt vekt på at vi ikke gir støtte til Hamas i noen form. Det fortsetter.

Men det humanitære er ett spor. Utdanning, helse, noenlunde fungerende institusjoner er et annet. Det å stoppe all støtte til PA vil være å underminere selvstyremyndighetene og bidra til deres kollaps. Som jeg sa: Jeg tror ingen andre enn Hamas vil være tjent med det. Derfor er ikke det Norges linje.

Jeg er også glad for at det er såpass bred støtte til at vi under denne ekstremt vanskelige situasjonen og disse omstendighetene fortsatt skal gi og bidra med humanitær bistand til Gaza.

Representanten Solberg snakket om at terrenget er dramatisk endret, og at vi må diskutere innretningen. Det er jeg helt enig i. Det er nødvendig, for dette kartet kommer ikke til å se ut på samme vis når dette nå får utvikle seg.

Yom Kippur-krigen i 1973, da Israel ble angrepet av Egypt og Syria samtidig, var et meget dramatisk øyeblikk som noen av oss husker. Så gikk det tre år, og det var et værskifte i Midtøsten i retning av et mer håpefullt spor rundt Camp David-avtalen osv. Det er vanskelig å se et slikt øyeblikk nå, men poenget er at det kommer et nytt kart, og vi må diskutere vår tilnærming. De har lenge sagt: Hva er poenget med å støtte en tostatsløsning når alt trekker mot en enstatsløsning? I min samtale med president Abbas i går – da han for øvrig var helt tydelig på å legge ansvaret på Hamas og ta avstand fra det i klare ordelag – fikk jeg igjen den sterke følelsen av at vi ikke kan være de som nekter en tostatsløsning som visjon, når palestinerne kjemper for sin stat.

Jeg har fra første stund når jeg har kommentert denne saken, sagt at dette er terror mot Israel. La meg gjøre det helt klart: En organisasjon som har planlagt, gjennomført og tatt ansvar for slike terrorhandlinger, må kunne karakteriseres som en terrororganisasjon – punktum, ferdig snakket. Så forholder Norge seg diplomatisk til FNs lister. Det er klokt å gjøre. Det gir Norge som aktør muligheten til å snakke, ha kontakter i svært vanskelige situasjoner. Midtøsten er kjent. Det at Norge har kunnet snakke med alle parter, også parter vi tar stor avstand fra – hva de står for, hvem de er, hvordan de opptrer – har vært viktig og har kunnet spille en rolle over tid.

At Norge har kunnet spille en rolle i Colombia, er tilsvarende. Jeg tror det er et dårlig trekk fra nasjonen Norge – med våre muligheter, der vi kan bidra – å sette oss i en situasjon hvor det ikke er mulig.

Det betyr imidlertid ikke at vi ikke tar den fulle avstand fra terror, vil at de som har begått terrorhandlinger, skal holdes ansvarlig, kaller det krigsforbrytelser og sier at det må vurderes, når vi kommer videre, at folk skal stilles til ansvar. Det er et veldig klart budskap fra både utenriksministeren og meg, og jeg har gjort det klart her nå. Jeg tror også det er bred støtte til den linjen i denne salen.