Statsministerens avslutningsinnlegg i Stortinget i kommentarrunden etter redegjørelsen om den sikkerhetspolitiske situasjonen

Som framført

Takk for mange gode innlegg, som viser at debatten om sikkerhetspolitikken må føres på mange forskjellige felt. Og det var et budskap i min redegjørelse, at selv om veldig mye er knyttet til forsvar, som vi fikk bredt forlik om her i denne sal, må debatten også føres på en lang rekke andre samfunnsområder.

Representanten Solberg etterlyser nyheter. Jeg kan iallfall si at vektleggingen som vi signaliserer nå av den sivile motstandskraften, er iallfall en understrekning av behovet, at dette er noe vi må ta tak i grundig og bredt i samfunnet vårt, og gjøre bedre og mer enn før.

Så vil jeg også kommentere det som representanten Arnstad snakket om, betydningen av å holde kontakten også med det globale sør. Nå har vi samme dialogen og analysene med dem om hva som utfordrer sikkerhetspolitikken i verden. Et liv er et liv, retten skal ikke ha doble standarder. Det er utrolig viktig, særlig i forhold til Ukraina nå, at når vi påkaller andre stater for å snakke ut mot Russlands krigføring, så vil de også se på hvordan vi posisjonerer oss andre steder, og dette må henge sammen. Det er Norge aktivt med på nå ved å ha dialog med landene i sør.

Så registrerer jeg at representanten Listhaug brukte sin tid til å snakke om ferdsel langs kysten. La meg først si at Norge forvalter enorme fiskeressurser i Barentshavet, som gjør at vi ønsker å ha kontroll, respekt for forvaltningen, slik at vi kan ta vare på disse bestandene. Det er grunnen til at vi altså har havneadgang, i et begrenset antall havner. Vi følger veldig nøye med – det har vi alle våre tjenester til å gjøre – for å være trygge på at disse fartøyene ikke representerer noen trussel for Norge.

Når det gjelder farledsbevisene, ble det sagt at det ikke er noen kontroll med russiske skip. Vel, vi har god kontroll langs vår kyst og følger med fartøy som seiler, og fartøy som legger til kai. Vi kan inspisere med politiet gjennom personkontroll, toll kan inspisere hva gjelder varer, og PST kan også følge med på mistanke om det er aktivitet som bryter med våre sikkerhetsregler. Så inspeksjonsretten er ikke et enten–eller. Vi må vurdere hvert enkelt fartøy, hvor det er, og hva det driver med. Vi kan inspisere åpent der det er fiskerijurisdiksjon, da kan vi kontrollere at fisket skjer som det gjør. Når det gjelder såkalt uskyldig gjennomfart i farvann, er Norge som skipsfartsnasjon tjent med at det kan foregå der Norge seiler, og da må vi ha en slags gjensidighet i prinsippene. Men vi kan også følge nøye med på aktiviteten som er der.

Når det gjelder disse farledsbevisene, vil jeg bare opplyse om at 6 pst. av disse farledsbevisene, som gir mulighet for ikke å bruke los, men en farledsskipper, er russiske – 6 pst. Det er ingen kinesiske, etter det jeg vet. I hovedsak er det ikke-russiske skip som bruker slike sjøfolk, kapteiner, eller de som kan føre skip. Mange av dem er norskeide, norskflaggede. Russiske fartøy bruker stort sett, i hovedsak, los når de seiler. Vi har god oversikt over dette, og vi ønsker å beholde god oversikt.

Når det gjelder dispensasjonen som gjør at man kan ha kapteiner med annen nasjonalitet, vurderer også PST og etterretningstjenestene våre dette fortløpende. Vi mener det ikke er grunnlag for å endre dispensasjonspraksisen. Vi må ha en helhetlig vurdering, og det er heller ikke ønskelig at norske fartøy blir flagget ut på grunn av endringer i regelverk her. Men dette er noe som vi har høy oppmerksomhet på, og det ligger også i min redegjørelse at vi følger med på det.

Så er jeg helt enig med dem som har sagt at vi må vektlegge klima, naturvern, fattigdom – det som skjer ute i verden. Det er jo slik nå at NATO understreker at klimakrisen er en reell sikkerhetstrussel. Derfor følger Norge det opp i alle relevante organer. Jeg synes representanten fra Miljøpartiet De Grønne satte gode ord på det, men jeg vil jo ikke være enig med henne i at vi er passive og ikke gjør noe. Vi har akkurat en klimaminister som kommer tilbake fra et ganske omfattende besøk i Kina. Det er en balansegang, men der er det viktig å være. Vi er, som sagt, nå med i G20, hvor vi har anledning til å sette dagsordenen overfor mange andre land. Vi prioriterer matsikkerhet, energisikkerhet i vår utviklingspolitikk. Skoginitiativet vårt er fortsatt noe som samler støtte og oppmerksomhet, og som vi jobber videre med.

Helt til slutt vil jeg trekke fram det representanten Bergstø sa om internasjonal humanitærrett og siviles situasjon i krig. Jeg hadde i dag tidlig møte med lederen for Den internasjonale Røde Kors-komiteen, som jo følger dette – det er dyp uro over beskyttelse av sivile i krig og Genèvekonvensjonene og respekt for dette. Dette må vi ta opp og sette på dagsordenen. Det er omfattende krenkelser av sivile vi ser i Gaza, i Ukraina, i Sudan, i moderne krigføring, og vi kan ikke bare la dette skje. Vi er nødt til å aktualisere respekten for internasjonal humanitærrett, sette det på dagsordenen og utfordre statene og deres ansvar.

 

• For alle partienes innlegg i kommentarrunden, se: Sak nr. 1 - stortinget.no