Statsministerens hilsen på FNs internasjonale dag for frivillighet

Kjære alle sammen,

Frivillighet er et veldig fint ord. Jeg er glad i det, og hvis vi deler det opp, så er det ‘fri’ og ‘villig’, og hva er bedre enn det.

‘Sivilsamfunnet’ kommer fra det engelske ‘civil society’, og det er jo bra det også, men jeg mener det er noe unikt med ordet frivillighet og med Frivillighetens rolle i Norge, det er noe norsk over dette.

For det handler altså om å være både fri – og villig. Uavhengig – og engasjert. Selvstendig – og klar til innsats. – Av egen fri vilje, intet mindre.

Og på denne FNs dag for frivilligheten, 5. desember, som vi markerer, så har jeg lyst til å si til dere:

For det første, en stor takk fra regjeringens side til alle dere, foreninger, lokallag og enkeltmennesker, rundt omkring i Norge. Og denne takken går til mange; det kan vi være fornøyd med i Norge – det er et særtrekk ved de nordiske land.

I Norge er det: 350 medlemsorganisasjoner, 50 000 lokallag, en total arbeidsinnsats som tilsvarer 142 000 årsverk, hvor 78 % av befolkningen er medlem i minst én organisasjon, og 58 % av befolkningen har gjort frivillig arbeid i løpet av et år.

Ja, det dere er litt av noen tall! Og det er ingen liten kraft! Jeg vil si at dette er samfunnets blodomløp.

Så jeg vil takke for at dere stiller opp. Og da er mangfoldet fantastisk, spennende: Håndballtrenerne, besøksvennene, redningsmannskapene, de som besøker folk i fengsler – og alt annet frivillig engasjement midt imellom.

For det andre, så lever vi i urolige tider og mange preges av det. Vi føler på utrygghet.

Krigen i Ukraina, krigen i Midtøsten, og alt sammen er tett på oss. Kanskje fordi vi kjenner noen som er direkte berørt, eller fordi alt renner inn som en slags ustoppelig flod eller ‘feed’ på våre skjermer. Bildene er noen ganger fryktelige.

Og vi har klimaendringer, ekstremvær, vi stiftet bekjentskap med uværet ‘Hans’ for noen uker siden og ødeleggelsene etter flom og ras, som vi nå lever med.

Og på toppen av det hele så er det for mange dyrtid, mange har fått dårligere råd, økonomien strekker ikke til.

Poenget mitt med alt dette, det er at i tider som disse er Frivilligheten ekstra viktig.

Fordi dere skaper det vi trenger i krevende tider:

Dere skaper tilhørighet, deltakelse, fellesskap, samvær – noe vi alle mennesker trenger, ekstra når det er tøft.

Dere hjelper folk, enten det handler om en venn, en gåtur ut, biltransport eller et måltid.

Dere gir støtte til dem som er nye i landet vårt – nye på en stor, ukjent skole, nye i lokalsamfunn man ikke kjenner.

Dere lager idretts- og fritidsaktiviteter som mange ellers ikke ville hatt råd til å delta på – og er dermed med på å utjevne forskjeller – det er så viktig.

Og så gir dere gjennom kulturengasjementet hele Norge muligheten til å bli kjent med helt nye kulturuttrykk, musikk, dans, teater – i tillegg til idrett. Dere åpner verden for oss.

Så for alt dette og mye mer, så vil jeg takke dere.

Og jeg vil oppfordre dere til å spille inn til den handlingsplanen om deltakelse og like muligheter som vi nå jobber med; det er Kultur- og likestillingsdepartementet som har ansvaret.

De har mange innspillmøter rundt om i landet nå.

Og vårt mål er å øke innsatsen innen kultur, idrett og frivillighet – og øke innsatsen for sosial utjevning.

Vi vet at dette henger sammen. Det er inkludering, fellesskap og gode nærmiljøer det handler om. Her ligger også kilden til god forebygging og deltakelse.

Og til alle dere som er av typen som ofte rekker opp hånda og sier «Ja, jeg kan godt gjøre det!» – Dere er virkelig frie og villige.

Så jeg gratulerer med FNs dag for Frivilligheten, det er en stor internasjonal dag, og nå er vi i Norge, og da er det deres dag.

Jeg takker dere og ønsker dere lykke til.