Statsministerens hilsen til kompetanseløftet innen teknologi, strategi, ledelse og organisasjonsutvikling for kommuner og fylkeskommuner

Kjære kommunale toppledere, kjære alle sammen,

Vi vet i dag at vi kommer ikke til å jobbe på samme måte om 10, 15 eller 20 år som vi gjør i dag. Takk og lov for det egentlig – at ting er i utvikling.

I dag jobber vi heller ikke på samme måte som i år 2000. Trenger du å bestille en legetime nå, går de fleste inn på nettet, til Helsenorge.no, en plattform som ble etablert i 2011. Noen år før, i 2003 ble Altinn etablert, det sto for «Alternativ innrapportering». Og det ble virkelig en ny «innrapportering»: I 2020 hadde 500 millioner skjemaer og meldinger passert via Altinn.

Én viktig grunn til at vi må jobbe annerledes, handler om befolkning, om demografi. Det blir færre og færre i arbeidsfør alder og flere og flere eldre. Dette er utviklingen, og det er positivt at vi lever lengre, men det er en utfordring at det blir færre av oss til å gjøre jobbene. Det betyr at måten å jobbe på, mange steder, må endres. Og det er et lederansvar: Å gå foran her.

Dette er også en del av et omfattende teknologisk skifte; på samme måte som vi er inne i en omstilling av energisystemene våre for å nå klimamål. Digitalisering, kunstig intelligens, er stikkordene. Det satser regjeringen mere på, med eget departement og egen statsråd. Og for å lykkes med overgangen til mer fornybar, renere industribedrifter, grønnere byer og husholdninger, lykkes i å nå klimamålene, så må vi lykkes med digitaliseringen og bruken av kunstig intelligens. Dette henger sammen.

Jeg er egentlig teknologioptimist. For å si det sånn; jeg frykter ikke ny teknologi, jeg frykter gammel. Jeg blir mer engstelig hvis jeg kommer inn for eksempel på et offentlig kontor og skjønner at her er teknologien utdatert.

Men så er jeg også teknologirealist. Teknologi løser jo ikke alle problemer.

Det er lett å la seg forlede av språkroboten Chat GTPs evner – for å ta ett eksempel. Men: språkroboter tenker ikke, de skiller ikke mellom rett og galt. De produserer og mikser enorme mengder informasjon, fra oss mennesker, tanker som allerede er tenkt.

Ny teknologi er ikke et skip drivende på åpent hav uten muligheter til å bli styrt. Akkurat som vi bruker politikken til å sette grenser for hva vi vil lage med samfunnet, så må politikken lage rammer og grenser for teknologien.

Vi må for eksempel stille krav til risikovurderinger for språkroboter, slik vi gjør når vi bygger broer. Vi må unngå at en automatisk generert tekst får samme status som en tekst som er skrevet av «ekte» mennesker.

Og Norge skal være en pådriver i det internasjonale arbeidet som pågår – i Europarådet – for et rammeverk som sikrer at utvikling av kunstig intelligens er i samsvar med menneskerettigheter og andre rettsprinsipper.

Så – dere, digitaliseringen kan forbedre mange arbeidsprosesser. Samtidig er Norge et kunnskapssamfunn: Vi skal tenke kritisk og handle etisk. Vi skal ta i bruk ny teknologi og vi skal sette grenser.

Det er et politisk ansvar, men jeg har lyst til å si til alle dere: Det handler også om strategi og ledelse. Derfor så ønsker jeg lykke til med denne konferansen; dette er spennende oppgaver og vi skal løse dem sammen.