Statsministerens hilsningstale på El- og IT-forbundets landsmøte
Tale/innlegg | Dato: 15.03.2023 | Statsministerens kontor
Kjære landsmøte! Hvis man kunne bruke den vinden som blåser på toppene til å lage kraft av det, så kunne vi jo virkelig bidratt til å få ned det forventede underskuddet og skaffe lys rundt om i hus og industri.
Takk, Jan Olav (Andersen, forbundsleder), takk for invitasjonen. Du møtte meg på gaten for en tid tilbake, og minnet om betydningen av å komme innom dette landsmøtet. Det er jeg glad for at jeg har fått anledning til å gjøre.
Og siden du laget den introduksjonen som du gjorde, så vil jeg bruke anledningen til å takke EL og IT, de tillitsvalgte, hvor jeg opplever at det var betydelig drahjelp å få i 2021. Vi fikk et nytt flertall, vi har fått en ny regjering, og det er riktig at det blåser på de toppene – jeg skal komme litt inn på det senere – men jeg vil takke dere, fordi det var en mobilisering for et skifte, etter de åtte årene, og det var et behov for en ny politikk.
Og jeg står her som statsminister for en regjering som kommer til å vise dere resultater av en politikk som er en annen kurs for Norge. Vi har allerede vist mye av det, og vi kommer til å vise mer. Og det at det er tøft å styre i en krisetid, det er vi klare til å stå i. Men vi gjør det også i nært samspill og dialog med de viktige partene i arbeidslivet og fagbevegelsen, som er en del av vår bevegelse, så tusen takk for den innsatsen og takk for at dere er tett på.
Arbeidslivspolitikken
Det første jeg vil si til dere, er betydningen av kontakten med fagbevegelsen når det gjaldt å ta tak i arbeidsliv, arbeidsplasser og arbeidsrettigheter. Det hadde vi i vår 100-dagersplan, slik at vi var klar til å ta tak i dette med en gang. Og jeg mener at i dag er det tryggere ute i arbeidslivet, med styrkede rettigheter, dobling av fagforeningsfradraget, pensjon fra første krone – er ikke det bra!
Det sier litt om den tiden vi er i, for jeg mener at pensjon fra første krone, en sak vi jobbet for i flere år, i seg selv er en stor sak, men vi lever i en tid hvor saker kommer – og passerer.
Vi har avskaffet generell adgang til midlertidig ansettelse, og det var det som mobiliserte kanskje mest i 2015 på mange, mange år, hvor også dere sto i front. Det er nå avskaffet.
Vi har fått ned omfanget av innleie, gjennom flere ganske kraftfulle grep. Norge er et land med sesonger og variasjoner og behov for å tilpasse seg til det – det har vi hatt in mente – men vi skal ikke ha innleie som hovedregel, slik det er i ferd med å bite seg fast.
Her teller også politikken. Jeg mener det er bedre for alle, det gir oss et samfunn som er mer produktivt, mer konkurransedyktig, og vi investerer i kompetanse. Endringene på innleie vil tre i kraft 1. april, og med de overgangsordningene som gjelder for allerede bindende kontrakter fram til 1. juli, så vil de forandringene skje nå. Noe tar det litt tid å innføre, annet har vi innført fra dag 1, og det mener jeg vi har sett i arbeidslivspolitikken.
Kriser
Men så er det jo sånn at vi tok over i oktober 2021; det var omtrent da strømprisene for alvor begynte å stige. Og så fikk vi pandemien tilbake igjen med en ny variant, som skapte behovet for å stenge ned en gang til. Så kommer vi inn i 2022 og vi får krigen i Ukraina 24. februar. Som følge av den og andre forhold på vei ut av pandemien, får Norge for første gang på 30 år kjennskap med inflasjon. For ett år siden så snakket vi om – er dette en boble? Er det noe som kommer – og passerer? Eller er det egentlig inflasjon vi står overfor nå? Og det er det siste vi altså erfarer. Det fikk også betydning for renten som begynte å gå opp, fra et lavt nivå.
Så alt dette har egentlig kommet på vår vakt. Det er noen som sier til meg at ‘du har hatt uflaks som statsminister’, og jeg er litt sånn ‘kjekk og grei’ og sier at ‘nei, det er heller flaks at det er vi som styrer’, vel – det er lov å prøve seg i alle fall. Men utgangspunktet er at til forskjell fra de krisene vi har hatt de siste årene, kriser i hermetegn, så er det ikke ett enkelt vedtak eller ett enkelt oljepengegrep, som løser det vi er inne i nå.
Det er trygg og ansvarlig økonomisk styring over noe tid som gjør det.
Vi møter en høyreside som sier at tiden for de store velferdsreformene er over. Det har de sagt så lenge jeg har fulgt med i norsk politikk; at det alltid er slutt på tiden for de store velferdsreformene. Vi mener derimot at store velferdsreformer er noe av det som tar samfunnet videre. Det er bra for de som får utvidet rett til velferd, trygghet, opplæring, kunnskap, de 100.000 under 30 år som i dag er utenfor arbeid og utdanning, eller de 200.000 som er utenfor arbeid og som vil inn i arbeid. Det er velferdsreformer som er bra for dem. Men ved at vi lager gode reformer for dem, så bidrar vi også til et mer skapende, produktivt samfunn og samfunnsliv. Det er store politiske forskjeller i det.
Energiskiftet
Så har jeg lyst til å si at krigen i Ukraina er definerende, og la meg bruke resten av tiden min på det, for det er egentlig en forlengelse av mye av det Jan Olav (Andersen) snakket om i innledningen.
En paradoksal konsekvens av krigen i Ukraina er jo en kraftig akselerasjon av det energiskiftet vi står i, og det finnes ikke en mer kompetent sal på energiskiftet enn denne. For det er jo slik at den krisen som kom i Europa, med bortfall av russisk gass, kom på toppen av at tysk kjernekraft var på vei ned, at fornybarsatsningen egentlig ikke var kommet i gang, og at kullkraften også var på vei ut. Det var en reell energimangel.
Gasslagrene i Tyskland var halvtomme eller nesten tomme høsten 2021; da var de eiet av Gazprom, så det var vel et slags forhåndsvarsel for den krigen som kom. Og inn i 2022 så har vi altså hatt en reell energimangel. Så har Europa tilpasset seg dette på et ganske raskt vis, og en av de viktigste årsakene til det er at land som Norge var i stand til å øke eksporten av gass. Bare økningen av norsk gass til Europa, utgjør i energimengde 100 TWh; altså bare økningen, 8 prosent økning. Tyske politikere sier til oss i dag at vi har nå fulle gasslagre inn i denne vinteren, delvis på grunn av gass fra Norge.
Det er en veldig viktig sak vi skal ta med, og vi skal klare de neste fire-fem årene å holde oss på det samme høye nivået. Det er viktig for sikkerheten i Europa at det er et demokratisk land som kan levere den energimengden.
Fornybar
Men så til hovedpoenget, nemlig at dette påskynder det energiskiftet som må komme, som kommer til å bli et massivt løft for fornybar kraft. En av grunnene til at kraftprisen og strømprisen har gått ned de siste månedene, er jo at dette er i ferd med å skje. Det kommer store mengder fornybar kraft inn i det europeiske energimarkedet.
For oss er jo dette et møte med en utfordring, nemlig kraft og kraftpriser i Norge, men det er også egentlig et varsel om en utrolig stor mulighet for industrinasjonen Norge.
Jeg hører det er en debatt nå om ikke Norge bør satse på kjernekraft. Jeg hører det fra forskjellig hold. Jeg har ikke egentlig noe prinsipielt syn imot kjernekraft, men jeg mener at hvis Norge skal satse der hvor vi virkelig har ressurser og kompetanse, så er det innenfor det fornybare, innenfor videreutvikling av vannkraften, og i det å komme videre med en storsatsning på vind, vind på land, vind til havs.
Og når jeg reiser rundt i Norge som statsminister, om det er i Agder, Finnmark og alt det som er midt imellom, så kommer det mange spørsmål, men svaret er nesten alltid: Mer kraft, mer nett, mer enøk. Så det er en dagsorden Norge går inn i nå, og vi vet fra de siste ukers hendelser at den blir ikke rett fram, den krever hensyn, den krever avveininger, den krever respekt for tradisjonelle næringer; hvor skal vi og hvordan skal vi utvikle, hvordan skal vi bruke arealer.
Vi har åpnet opp for at vi kommer i gang igjen med vind på land. Kommunene skal ha en sterkere stemme i de beslutningene, de skal også kunne sitte igjen med mer av denne verdiskapningen, og det store som kommer er vindkraft til havs. Om få uker kommer de første utlysningene i sørlige Nordsjøen og Utsira, og da er Norge i gang. Og målet er som dere vet, å produsere 30 GWh innen 2040 og da er vi altså omtrent på nivå med det vannkraften leverer. Det kommer til å bli en stor industriell utfordring for Norge.
Det er et taktskifte å komme i gang med dette. Da vi kom inn i regjering var det omtrent ett årsverk i OED på havvind, mens en av satsningene vi har i årets statsbudsjett er å ruste opp energiforvaltningen vår slik at vi kan få raskere konsesjonsbehandlinger for nye prosjekter og for alt det som skjer innenfor det fornybare.
Så det er egentlig, som du sa flere steder, Jan Olav, i din innledning; dette er en av de store utfordringer vi har foran oss nå, vi er nødt til å se med positivt syn på teknologi. Stefan Löfven, han sa en gang til meg, han var jo fagforeningsleder før han ble statsminister, at i Sverige så fikk han ofte spørsmålet ‘Frykter du ny teknologi?’ Og hans svar pleide da å være å si ‘Jeg frykter gammel!’. – Og hvordan kunne han si det? Jo, han kunne si det fordi ny teknologi i et land som sørger for å ha ordentlig omfordeling og ordentlige tiltak for å ta vare på forandring, de kan virkelig satse på ny teknologi og gå videre. Og det vet dette forbundet og det vet dere tillitsvalgte. Det er livsviktig infrastruktur dere jobber med og forvalter.
Så er det jo fryktelig å se bildene fra Ukraina om hvordan denne infrastrukturen nå ødelegges av et annet europeisk land. Det er jo det som rammes nå av den russiske missilbombingen, som kommer sånn annenhver uke, av vann, kraft, kritisk infrastruktur. Dette er noe Norge er opptatt av når vi nå vedtar vårt Ukraina-program; en støtte til Ukraina over fem år, som egentlig er et mål om å støtte gjenoppbygging av Ukraina, men nå er det også å støtte deres egen forsvarskamp. Det er viktig for oss i den tryggheten som Europa skal ha og som vi er en del av.
Kraftsituasjonen og politisk styring
Når det gjelder kraft i Norge, så var jo situasjonen før krigen, som jeg sa, at prisene steg, og vi måtte arbeide fram et nytt tiltak i verktøyskuffen for velferdsstaten, nemlig strømstøtte til husholdningene. Det var noe vi hadde utfordret Høyre-regjeringen på i den forrige stortingsperioden, som ikke ble fulgt opp. Men den norske strømstøtteordningen, slik den er utviklet, den mener jeg er en av de beste strømstøtteordningene vi har i Europa, 90 prosent over 70 øre, og den skal vare så lenge denne krisen varer.
Vi har også lagt til rette for fastprisavtaler for bedriftene. Prisene på de kontraktene er på vei ned, og det er bra. Dermed er det bedre muligheter for bedriftene å sikre seg.
Vi har brukt handlingsrommet i EØS-avtalen til å stille krav til fylling i vannmagasinene våre. Vi skal ikke komme i en situasjon hvor vi kommer kritisk lavt og står i fare for rasjonering, det har vi nå gjennomført, forklart til våre naboland og det er godt akseptert.
Og da har jeg lyst til å si – fordi noen sier i debatten at i Norge er kraft og strøm overlatt til markedet og børsen – at det er jeg uenig i. Det er politisk styring som gjør at vær og naturressurser i Norge blir til ren og fornybar kraft, og som leverer hver time, hver uke, hvert døgn, hele året, med sikkerhet og troverdighet. Det er politisk styring som gjør at 90 prosent er eid av fellesskapet, og det er politisk styring som gjør at vi bruker handlingsrommet vårt til å sikre forsyningssikkerheten vår. Og det var politisk styring som lå til grunn for at vi fikk igjennom strømstøtteordningene til folk, landbruk, grønt næring, frivillighet og så videre. Og jeg mener at det er mangel på politisk styring som gjorde at hele vindsatsningen på land stoppet opp; for dårlig tilrettelagt for at det kunne gå videre, i en tid hvor vi kritisk trenger kraft.
Så er det også politisk styring som ligger til grunn for at vi nå tar tak i havvindsatsningen; det kommer til å utvikle seg, tror jeg, et nett rundt Nordsjøen av land som satser på havvind, og vi kommer til å få fornybar, uregulerbar kraft inn i vår kraftmiks, som kommer til å gi store utfordringer til måten vi organiserer energi og industri i Norge på. Så dette er en dagsorden som jeg forventer at vi kommer til å ha mye samarbeid om, vi kommer til å lytte til den stemmen som dere er, all kompetansen dere har, og det dere har diskutert her på dette landsmøtet.
Den norske modellen
Avslutningsvis, gode venner, så lever vi altså i en krevende tid, vi hørte Sverige nå passerte 12 prosent i inflasjon. Vi har lavere. Vi har fått 102.000 flere inn i arbeid i 2022; det i seg selv er en veldig flott sak.
Og jeg mener at her henger en god del ting sammen: Den norske modellen, trepartssamarbeidet, måten vi legger til rette for nå å kvalifisere og gjøre det mulig for folk å komme i arbeid; denne modellen leverer. Samarbeidet mellom arbeidsgiver og arbeidstakere og myndigheter er et av våre sterkeste konkurransefortrinn. Harald Eia har sagt at fagbevegelsen er starten på utviklingen av det gode norske samfunnet slik vi kjenner det. Men det er også fortsettelsen på det samfunnet.
Og jeg står her, til dere som er fagorganiserte, og sier at sammen skal vi ta det samfunnsansvaret, komme oss gjennom den økonomiske uroen, holde ledigheten lav, holde aktiviteten høy, og sørge for at folk kommer gjennom med trygg økonomi.
Til slutt har jeg lyst til å si til deg, Jan Olav, takk for kontakt og samarbeid gjennom de årene du har hatt dette viktige vervet. Jeg husker en av de første gangene jeg møtte deg. Da var jeg utenriksminister og la fram Europautredningen. Da ble jeg bedt om å stille i en debatt med en kar som hadde lagt fram en alternativ europautredning, og det syntes jeg hørtes brysomt ut, at noen laget et alternativ til min. Men allerede da ble jeg slått av at her var det en kunnskapsrik, saklig og ærlig diskusjon, det synes jeg har kjennetegnet ditt verv som samfunnsansvarlig i disse årene; for det er det å lede et stort forbund som EL og IT. Så skal dette landsmøtet gjøre sine valg, men jeg vil takke deg for dette samarbeidet og anerkjenne deg for den veldig viktige jobben du har gjort.
Så sier jeg til landsmøtet: tusen takk for oppmerksomheten!