Statsministerens hovedinnlegg i Trontaledebatten

Innlegget som framført

La meg først få takke presidentskapet for å ha gjort det mulig for meg å holde dette innlegget i dag. Statsministeren åpner normalt trontaledebatten dag to, men i morgen vil jeg altså på vegne av Norge møte i det europeiske politiske fellesskapet EPC, som for tredje gang samler hele det demokratiske Europa, det er da foruten Russland og Belarus, på et møte i Spania. Der hører Norge hjemme, og der må Norges stemme høres.

Vi lever i en skjebnetid i Europa. Det pågår en fullskala invasjonskrig i Ukraina, der Russland, et fast medlem av FNs sikkerhetsråd, okkuperer land og påfører mennesker enorme lidelser. De angriper kornlagre, elektrisitetsforsyning og annen infrastruktur i en skala vi ikke har sett siden verdenskrigene – den første og den andre.

Norge støtter Ukrainas rettferdige kamp mot invasjon, okkupasjon og ødeleggelse. Nansen-programmet fungerer nå til fulle etter hensikten. Vi bistår Ukraina med støtte til deres forsvarskamp, og vi bidrar til gjenoppbygging, reparasjon og drift av livsnødvendige funksjoner.

At et samlet storting står bak Nansen-programmet, og at hjelpen er lovet over fem år, har stor betydning og leggs merke til. Flere land og organisasjoner henter inspirasjon fra hva vi har fått til sammen her i Stortinget, og det takker jeg for.

Samtidig må politisk og diplomatisk klokskap arbeide for at denne krigen kan avsluttes. I historien finnes eksempler på kriger som bare varer fordi ingen av partene finner en vei ut. Lidelsene forverres, og sikkerheten svekkes for stadig flere. Derfor: Der det er mulig, og om det er mulig, skal også vi, sammen med andre og med respekt for Ukrainas rett til å leve fritt og selvstendig innenfor trygge grenser, bidra til at krigen ikke blir varig og enda mer ødeleggende.

I trontalen ble tiåret vi snart er fire år inne i, oppsummert med pandemi, krig i Europa, energikrise, forverret klima og høy prisvekst. Det er alvorlige budskap. Regjeringens svar i dette tiåret, slik jeg oppsummerer vår politikk, er å ta vare på Norges sikkerhet og skape et tryggere og mer rettferdig samfunn med muligheter over hele landet. Det skal vi gjøre i en tid med store samfunnsendringer, slik trontalen pekte på.

Vi blir altså flere eldre. Det vet vi, og det skal vi glede oss over. Det betyr flere med lang livserfaring og ønske om å bidra til samfunnet, men også økt behov for helse- og omsorgstjenester. Derfor investerer vi mer i sykehjemsplasser og sykehus, og vi legger til rette for å rekruttere og beholde medarbeidere i vår felles helsetjeneste.

Samtidig som vi blir flere eldre, får vi altså færre i arbeidsfør alder og dermed en nedgang i tilgjengelige folk på jobb for første gang i moderne tid. Derfor er vår felles utfordring å gi våre unge kunnskap, kompetanse og trygghet til å delta i samfunnslivet med arbeid, bolig, familie, idrett og kultur. Vi må bidra til at flere som i dag står utenfor arbeidslivet, kan delta og bidra etter evne, og at vi med partene i arbeidslivet utvikler og oppmuntrer til mer heltidsarbeid og nye arbeidsformer.

Som vi alltid har gjort i Norge, skal vi være åpne for å ta i bruk ny teknologi. Vi frykter ikke ny teknologi – vi frykter gammel, som det heter i et ordtak. Det er fornuftig bruk av digitaliseringen, en stor mulighet og helt avgjørende for regjeringens videre arbeid.

Fra tidlig i vår regjeringstid har Norge og landene rundt oss levd med økende prisvekst og press i økonomien. Det får konsekvenser for mange, og det gjør inntrykk. Mange merker at de har fått dårligere økonomi, mange sliter med å få endene til å møtes, og mange har vanskeligheter med å legge planer for framtiden. Til dere vil jeg si: I en tid der renter og prisstigning på matvarer bokstavelig talt forsyner seg av familiebudsjettet, blir politikk viktigere og hvordan vi prioriterer i politikken enda viktigere.

Trygg økonomisk styring er denne regjeringens hovedoppgave, og politikken gir nå resultater. Vi har blitt sikrere på at vi får til en myk landing i norsk økonomi. Risikoen for et brått tilbakeslag er betydelig lavere nå enn for ett år siden, og tiden med høy prisvekst kan gå mot slutten.

Vi må likevel være forberedt på at det vil ta tid før prisveksten er helt nede på målet til Norges Bank. I en tid med høye renter er det ekstra viktig at konkurransen i bankmarkedet fungerer, at kundene er aktive og undersøker vilkårene i bankene, og at det er lav terskel for å bytte bank.

Så tar regjeringen egne grep som gjør hverdagsøkonomien litt mindre tung og litt bedre for folk. I skattepolitikken står vi bak et skifte fra skattekutt til dem som tjener mest og har mest, til en omfordelende politikk der det brede lag av befolkningen kommer best ut. Åtte av ti får lavere eller samme skatt som tidligere med vårt opplegg.

Samtidig styrker vi velferden for alle – et viktig prinsipp i velferdsstaten. Pensjonistene fikk et rekordgodt oppgjør i år fordi vi beregner pensjonen på en annen måte enn før. Småbarnsfamiliene sparer fra 1. august neste år mellom 11 000 kr og 16 500 kr på at barnehageprisen reduseres. I skolefritidsordningen får foreldrene gratis kjernetid på første og annet trinn. Det sparer de over 20 000 kr på i året. Samlet sett er dette blant de største velferdsreformene i nyere tid.

Sammen med SV har regjeringen også styrket barnetrygden, utstyrsstipend og borteboerstipend i videregående opplæring og studiestøtten for studenter.

Pendlerfradraget og fagforeningsfradraget har økt, og pensjonsopptjening fra første krone er innført. Ferjer er blitt billigere eller gratis, og neste år blir det billigere å reise med fly i Nord-Norge og på Vestlandet. Slik sikrer vi muligheter i hele landet.

Strømstøtteordningen er utvidet flere ganger, og fra september dekker vi 90 pst. av strømkostnaden over terskelverdien, målt etter prisen time for time.

Samlet sett er dette tiltak som har stor betydning for hverdagsøkonomien til folk i hele landet. Det har stor betydning særlig nå som økonomien kan være vanskelig og rentene koster mer.

Så handler velferd i dyrtid også om å bygge et sterkere sikkerhetsnett for dem som er aller mest utsatt. Vi har fjernet usosiale kutt fra den forrige regjeringen, som kuttet i brillestøtten til barn og karensåret for arbeidsavklaringspenger. Samtidig har vi økt sosialhjelpssatsene og bostøtten og styrket arbeidslinjen. Tallene viser at arbeidslinjen trolig aldri har stått sterkere – 130 000 flere har kommet i jobb siden denne regjeringen overtok, de aller fleste i små og mellomstore bedrifter i privat sektor.

Vi skaper mer i landet nå enn før. Fastlandsbedriftenes investeringer er nå på rekordhøye nivåer. Det samme er eksporten av varer og tjenester fra de samme bedriftene. Også investeringene i industrien er på rekordhøye nivåer, og veksten er fortsatt sterk, ikke minst innen metallindustri, dataindustri, elektrisk utstyrsindustri og bygging av skip.

Andelen som står utenfor arbeid og utdanning går ned i Norge. Flere gjennomfører videregående opplæring, og det siste året har 51 000 personer som tidligere stod utenfor utdanning og arbeid, kommet i aktivitet. Det er svært gledelig. Flere vil bli med som følge av regjeringens ungdomsgaranti, som garanterer ungdom opplæring, utdanning og arbeid.

Fortsatt står 650 000 i arbeidsfør alder utenfor utdanning og arbeid. De som ikke har helse til å jobbe, skal vi være der for, men når så mange ikke er i aktivitet i en tid med knapphet på arbeidskraft, vil jeg understreke viktigheten av to grep denne regjeringen tar.

For det første skal vi kunne kombinere ytelser med arbeid for flere i årene som kommer. Vi skal tilrettelegge mer og inkludere flere, ikke minst ukrainske flyktninger som er bosatt og klar for norsk arbeidsliv. Veldig mange av dem har gjennomført et integreringsprogram, som gir dem bedre forutsetninger for å lykkes.

For det andre skal vi sørge for at færre blir avhengige av ytelser. Vi inkluderer flere barn i barnehagen enn tidligere og hever kvaliteten på tilbudet. Vi styrker fellesskolen og gjør skoleløpet mer variert og praktisk, samtidig som vi sikrer at alle lærer seg å lese, skrive og regne skikkelig. Fagskolene bygges ut med flere plasser, og høyere utdanning gjøres mer tilgjengelig over hele landet.

Sammen med resten av Europa skal Norge kutte 55 pst. av våre klimagassutslipp innen 2030. Når jeg vet at vi har fått til alt mulig stort i dette landet i historien, er jeg trygg på at vi også skal klare å ivareta våre klimaforpliktelser. Vi skal nå våre klimamål. Jeg rekker opp hånden, president.

I over 50 år har olje- og gassindustrien forsynt verden med verdifull energi fra Norge. Det har bidratt til å gjøre Norge til et velferdssamfunn med store muligheter. All denne kunnskapen bidrar nå til at vi kan åpne nye kapitler i den norske energihistorien, med fangst og lagring av CO2 – et stort løft for fornybar energiproduksjon.

Regjeringen har lyst ut de første områdene for havvind i Norge. Vi utvikler en ny næring på skuldrene til olje- og gassindustrien. På drøye 15 år er ambisjonen å produsere like mye ny fornybar kraft fra havvind som den samlede vannkraften i dag.

Vi styrker energimyndighetene kraftig, slik at vi kan få bygget ut kraftproduksjonen og sikre mer nett raskere, ikke minst i nord. Målet er mer kraft, mer nett og mer enøk.

Vi setter krav til minst 30 pst. vekting av miljø og klima i offentlige anskaffelser. Det vil vri milliarder av kroner i retning klima- og miljøvennlige produkter og gjøre prisen på grønn teknologi lavere.

Og vi bruker statlig kapital i en kombinasjon av garantier, lån og tilskudd til å utløse private investeringer i næringer som er sentrale i det grønne skiftet, som batterier, solkraft, CO2-lagring, hydrogen, havvind, grønn skipsfart og teknologi, for å nevne noen av hovedsatsingene.

Til sammen er dette en kombinert klima- og næringspolitikk som gjør det vi sa vi skulle gjøre – skape jobber og kutte utslipp.

Norge og landene i verden skal gjennom den kanskje største omstillingen i moderne historie. Uansett hvilke valg vi tar, vil det bli krevende, men vårt land – med små forskjeller, sterkt samhold, solid kompetanse og unike naturressurser – har bedre muligheter enn knapt noen andre.

Vår innsats er viktig for Norge, men også for landene rundt oss. Da jeg forrige uke møtte Østerrikes kansler, fortalte han meg at de nå har fulle gasslagre bl.a. takket være norsk gass. Det samme kan andre kollegaer i Europa fortelle, som Tyskland.

Vi kan nå slå fast at energisituasjonen i Europa er mer stabil enn da jeg holdt innlegg her i fjor. Strømprisene har falt både i Norge og i landene rundt oss. Denne uken ligger snittprisene i Norge betydelig under prisene i Europa.

Den spente sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa understreker også det viktige ansvaret enhver regjering har, nemlig å ta vare på landets sikkerhet. Spenningen øker nå langt utover Ukrainas grenser.

Vi har et særlig ansvar i nordområdene, særlig knyttet til havet. Norges politikk skal være langsiktig, fast og forutsigbar. Det er en linje som bidrar til både avskrekking og beroligelse. NATO er vår klippe og vår forsikring. Vi forsterker samarbeidet med USA og våre nærmeste europeiske allierte, og samarbeidet med våre nordiske naboer vil bli av særlig betydning.

Med statsbudsjettet vi legger fram på fredag, vil regjeringen øke forsvarsbudsjettet med 15 mrd. kr. Budsjettet vil med dette ha vokst med 40 pst siden vi overtok, og vi er nå på god vei, foran skjemaet, mot å bruke 2 pst. av Norges brutto nasjonalprodukt på forsvar innen 2026, i tråd med våre NATO-forpliktelser.

Et større, sterkere og mer tidsriktig forsvar er viktig og nødvendig – og krevende å utvikle. Om få dager møter derfor regjeringen alle partiene på Stortinget for en første samtale om arbeidet med den nye langtidsplanen for forsvarssektoren.

I alt vi skal forandre de neste årene, er fellesnevneren likevel å bevare det som gjør Norge til Norge. Vi kommer til å forbli et land av høye fjell og store havområder, men i urolige tider står vi i fare for å miste det vi selv har skapt – de små forskjellene mellom folk og mellom by og land.

Derfor vil jeg til slutt understreke trontalens helt sentrale poeng: Vi skal aldri sløse med den viktigste ressursen vi har her i landet, nemlig menneskene. Det er selvfølgelig alltid viktig, men i en urolig tid er tryggheten og mulighetene til hver og en ekstra viktig å beskytte. Regjeringens mål er å skape et tryggere og mer rettferdig Norge med muligheter over hele landet. For å få det til, må vi ta større beslutninger enn på lenge, og vi må ta dem raskere enn før.

Meningsbrytning og uenighet er en kvalitet kjærkommen i demokratiet, alle har ikke den tryggheten, men det er også evnen og viljen til å stå sammen når det gjelder. Derfor vil jeg si på vegne av regjeringen: Vi vil vise at vi kan følge opp kongens budskap om at vi sammen kan gjøre ansvarsfullt arbeid til gagn for fedrelandet.