Statsministerens innledning i forbindelse med lanseringen av eldrereformen og stortingsmeldingen «Fellesskap og meistring – Bu trygt heime»

Innledningen som fremført (transkribert)

Det er første gang jeg hører dere «live» – ekte, ansikt til ansikt. Jeg har sett dere på TV, jeg har blitt begeistret. Det er en utrolig utstråling dere har. Jeg kan bare berømme dere for at dere gjør denne jobben, at dere deler med oss, og for at dere sprer det som jo i bunnen er tro på livet – og så lenge det er «blod som går igjennom oss», så skal vi få det til – ja, da er vi rett kurs.

Det gjør inntrykk. Alle har fenomenet demens tett på seg. Jeg har hatt det, og levet gjennom det, og Berit – hvor er du, det er hyggelig å se deg her, vi har hatt noen samtaler om dette tema og møtt hverandre på livets vei rundt dette.

Og til dere her i dag, så vil jeg jo si at dette er historier; dere har hver og en av dere en historie. Men det vi skal gjøre nå, det er å se på: Hva gjør vi med politikken? Hva gjør vi som fellesskap? Hvordan møter vi dette, for at livet kan strømme igjennom oss, så «blodet kan strømme igjennom oss», og vi kan skape gode liv?

Og takket være dere – familier, pårørende, engasjerte mennesker over hele landet, så legger vi fram denne stortingsmeldingen i dag, som heter «Fellesskap og mestring». Jeg skal overlate til mine to gode kolleger, Ingvild Kjerkol og Sigbjørn Gjelsvik etterpå å snakke om innholdet. Men akkurat dette har ikke blitt til fordi vi at har lukket døra inn på et regjeringskontor, men det er fordi vi har lyttet og fanget opp det som skjer.

Og jeg vil si at det vi nå står overfor som land, hvor befolkningen vår er i endring – det er den i hele verden egentlig – så vi har et veldig godt utgangspunkt: La oss ha troen og optimismen med oss inn.

Vi har en sterk velferdsstat, vi har dyktige fagfolk, gode medmennesker, vi har flotte steder som dette, og – byråd, dette er jo et fantastisk sted å komme til. Jeg ser fra min tid som helseminister vennene fra Livsglede for Eldre som sitter her; det gjøres så mye bra arbeid; la oss fokusere på det når vi nå er på Dronning Ingrids hage, fordi utfordringene og vanskelighetene er mange nok i livet, men det som er bra, og som vi har vært vitne til nå, det må vi bare feire og juble over.

Fordi: god eldreomsorg, det er ikke noe vi blir ferdig med en gang for alle. Det jeg tror vi må ha med oss at er en jobb vi skal gjøre hele tiden framover.

Og som det ble sagt, og det sies ofte, så vil vi altså i 2030 være flere eldre enn barn i Norge. Og i 2040 så vil antallet over 80 år ha doblet seg. Og det er viktig for meg å få med meg dette, for jeg blir 80 år i 2040 – så, ja jeg er med på noe som dobler seg det året, og da snakker vi om en kvart million flere eldre.

Disse store tallene er egentlig ikke det viktige, for det er at hver og en av oss skal ha trygghet. Her i Oslo så får vi jo egentlig en helt ny bydel med folk på 80; flotte folk, det er fantastisk at vi lever lenger; det sier noe om det norske samfunnet, og at det er full av fremskritt og muligheter, men det er også utfordringer, som vi som styrer må se i tide.

Derfor er dette et tema vi jobber mer med nå enn vi gjorde for 10 og 20 år siden, fordi oppgaven omfatter flere mennesker i landet vårt. Og det er – jeg tror – få reformer som vi trenger mer enn den vi legger fram i dag – som vi ellers jobber med. Stor betydning – for mange mennesker.

Og la meg si det sånn, jeg tror vi blir mer forskjellige jo eldre vi blir. En klasse seksåringer har likere behov enn en gruppe på 70, 80, 90 og 100 år. Da blir vi mer mangfoldige, det er jo fantastisk. Og det skal vi glede oss over.

Derfor så er det en bred og omfattende reform som vi legger fram i dag; seks departementer har vært med på å jobbe med den, hele regjeringen har diskutert den mange ganger, og den strekker seg fra hverdagsliv til lokalsamfunnet, boliger, hjemmetjenester. Og jeg tenker jo at vi har behov i livet, som går fra det å ikke ha behov for noen ting, til litt, og til litt mer, og til vi kanskje har veldig store behov. Og som fellesskap så skal vi være der for å si at «den pakka tar vi», det er trygt hele veien.

Vi ønsker å ha en ambisjon om et aldersvennlig Norge. Vi sier 2030 – jeg vil gjerne det skal være det i 2023 også – men vi strekker oss over det, at det er trygt å bli eldre i Norge.

Vi lanserer nå et eldreboligprogram, som legger til rette for at man kan velge å bo på tampen av livet i gode boliger, trygge boliger, og gjøre det i tide, så det blir en god overgang.

Vi vil øke grunnbemanningen i eldreomsorgen der vi trenger omsorg, flere heltidsstillinger så vi slipper å se veldig mange forskjellige ansikter – det kan være gode ansikter – men jeg tror vi kan forholde oss til færre – mer heltid; dette handler om arbeidslivet.

Og så skal vi se på hverandre som gode medmennesker, og ordet «eldrebølge» legger vi til side, det pensjonerer vi, for alltid, fordi det er samfunnet vårt vi snakker om.

Så – vårt utgangspunkt er at det er den enkelte vi skal se; system og slike ting skal være til for den tryggheten folk skal føle. Vi skal treffe hver enkelt ut fra de behovene de har. Det er en fantastisk flott oppgave som samfunnet vårt skal måles på.

Jeg vil igjen takke bydelen, kommunen, byråden for å ta oss imot, takke dere igjen for inspirasjonen og gleden dere gir oss, og så er jeg glad for å overlate til helseministeren og kommunalministeren å fortelle om det vi i dag har lagt fram. Men jeg kjenner at dette blir en god fredag og da takker jeg dere for det, tusen takk.