Statsministerens innledning på Bratteli-seminaret

Innlegget som framført (transkribert)

Takk for det, Kjersti (Stenseng) og takk til Steinar Holden. Jeg synes det er utrolig kult å stå på talerstolen og si at dette var «Holden 4». Dette er liksom «større enn 1». Så jeg vet ikke om dette er 8, 9 eller 10, men jeg vil jo si at det er en del av den norske modellen også – dette at vi trekker på den kunnskapen som du og fagfolk har, i samspill med dem som representerer folk ute i økonomien.

Det mener jeg er en veldig god tradisjon som jeg tror vi skal slå ring om. Ikke alle land har det, og vi har høstet veldig mye erfaring fra det arbeidet som du har gjort i disse ulike utvalgene, og den tilliten som har vært i det.

Vi har jo sittet i Kontaktutvalget, som det heter, hvor alle arbeidslivets parter er, og der var det jo et ønske om et slikt utvalg som skulle gå igjennom og se på hvordan erfaringene sto, og det var stor tillit til at du ledet det. Jeg tror du er den professoren som er mest sitert fra Stortingets talerstol, for du har jo både «Holden 1, 2, 3 og 4», så det er mye å velge imellom.

Trygve Bratteli

Det er flott med Bratteli-seminar, og det er – siden vi nå har en svensk gjest, Mikael Damberg, her – så ble jeg minnet om en historie om at – og dette Tone, får du jo bekrefte, eller ikke, fra familien – men det går et rykte om at da Tage Erlander hadde forsøkt seg på en sånn «small talk-samtale» med Trygve Bratteli, så hadde han sagt at jeg må få inn en talerstol for å høre Brattelis mening, fordi «small talk» ikke var hans foretrukne form i samarbeidet, ei heller med partifeller.

Men som Kjersti var innom, Trygve Brattelis liv er jo et utrolig sterkt vitnesbyrd om hvilken samfunnsutvikling han har vært igjennom; han jobbet som hvalfanger i Sørishavet, og satt i fangeleir, kom hjem og veide 47 kilo, og så vendte ikke han ryggen mot det, han vendte igjen ansiktet mot det samfunnet som var, og tok fullt ansvar inn mot politikken.

Og jeg har jo sitert det før, en mann som da hadde 12 år som statsråd, fire som statsminister, finansminister på 1950-tallet, og dette veldig talende sitatet da han var i Finansdepartementet, hvor han sa at «med folkeskoleutdanning så kan jeg ha to jobber her i departementet – jeg kan være bud eller statsråd». For så var det slik at Trygve Bratteli brant for at hans barn og barnebarn og andres barn skulle få oppleve alt imellom, at de kunne få kompetanse, utdanning, utbildning, til å jobbe videre.

Globale utfordringer

Så – inn i det vi står i nå, så synes jeg det er verdt å si, før vi nå skal høre litt på meg og litt på Mikael, som snakker fra Sverige, så tror jeg, ut fra de statistikkene vi ser; at de aller fleste land der ute – hvis de hadde hatt valget – at de ville ha byttet med oss.

Så når vi nå går inn i problemene og utfordringene, så la oss beholde det perspektivet. Og når jeg har reist rundt i Europa, møter med kolleger de siste ukene, så tenker jeg at det treffer ganske hardt i mange land – og hardere enn det gjør hos oss. Det er verdt å ha dette med, fordi vi er vevet sammen med dem.

Men vi har altså et tiår nå som startet med en pandemi. Og i det store bildet, to uker etter at pandemien egentlig var over, så kom det krig, en fullskala krig i Europa.

Den ble da ledsaget av, eller kanskje hadde som sitt forspill, en begynnende energikrise, fordi russisk gass forsvant ut. Og vi lever også med det vi skal antageligvis leve med i flere år, klima- og naturkrise. Vi hadde det i fjor i Norge, ekstremværet Hans. Og vi har fått en ny storkrig i Midtøsten.

Folks økonomi, trygg økonomisk styring og vendepunkt

Så dette er et utrolig krevende bilde å stå i. Og i tillegg til det, så «måste man alltid jämföra» som det heter: Folk har fått dårligere råd, og de opplever det, og de ser gjennom denne prisme når de ser på politikken. Vi har gått fra å ha nærmest nullrente, og at folk kunne ha ganske høyt forbruk og spare, til nå å ha det motsatte.

Unge som har etablert seg med egen bolig, sliter nå med å betale et boliglån. Og husk på det, med den renten vi har i dag, så er gjeldsbelastningen større enn den var på slutten av 80-tallet – da vi hadde tosifret rente, fordi fradraget er noe annet. Så når rentetoppen nå er nådd, sier de i Norges Bank – trolig – så tar det jo litt tid, fordi den siste høye renten skal sendes ut fra banken også, så er dette nå på sitt verste, og det er nå det biter aller mest.

Under hele den forrige regjeringen så var renten 1,5% eller lavere. Etter at vi overtok, har Norges Bank økt renten 14 ganger, med mål om å dempe prisveksten. Og har du 3,5 millioner kroner i lån, det er det mange nordmenn som har, så er det 100.000 kroner ekstra som skal betales ned på det lånet.

Og jeg har brukt dette bildet – at vi har mange arbeidsfolk som gjør den samme jobben, for seg og sine og samfunnet, og som får mindre igjen. Familien som må disponere annerledes, bruke av sparepengene, for å få økonomien til å gå opp. Derfor så er det både politisk og – jeg vil si – ideologisk for Arbeiderpartiet å si at vi skal arbeide for at folk får bedre råd, at det er pluss på kjøpekraften og ikke minus. Og for noen grupper, som Holden viste, så går det tilbake til 2015 med minus.

Og det store bildet internasjonalt – hvis du går til USA – så er det store grupper av amerikanske lønnstakere som ikke har hatt kjøpekraftforbedring siden 1970-tallet. Og der er det ikke én koordinert modell, for å si det sånn. Og jeg tror at en del av dette er forklaringen på en dyp polarisering i USA. Det er flere årsaker, men dette er en av dem.

Vi skal tilbake til grunnleggende sosialdemokratisk tankegods, som at du skal kunne forsørge deg selv, dine nærmeste, leve selvstendige liv og realisere muligheter og drømmer. Og de siste årene har vi fått en utvikling som vi nå ønsker oss snu, og derfor har vi, for å dele med dere, en klar plan for det: Vi skal gjøre vårt for å bidra til at prisstigningen går ned gjennom ansvarlig pengebruk. Det betyr ikke «austerity» eller at vi skal kutte. Vi har regjeringer nær oss som fører den politikken, men vi skal tenke veldig nøye gjennom hvordan vi bruker finanspolitikken i en økonomi, og skjønne økonomien – hvor den er. Men vi skal bidra til at prisveksten går ned, for det er grunnlaget for at også rentene går ned.

Det er jo sånn at vi har en trekant i det norske ansvaret: Vår finanspolitikk, Norges Bank, skal sette rentene, og partene i arbeidslivet forhandler om lønnsoppgjøret. Det er de i gang med fra i dag. Og det er viktig at de respekterer hverandre og – om mulig – trekker i samme retning. Det ville jo være feil om vi gjorde det motsatte av det de gjør i Norges Bank og øker betydningen av at renten skal opp.

Så det første er å medvirke til at prisveksten går ned og at så rentene kan komme ned. Dette vil slå ut i folks økonomi.

For det andre, i politikken så tror vi det er helt avgjørende å arbeide for mer læring, bedre trivsel i skolen. – Slik at de som er på vei inn i arbeidsmarkedet får de kvalifikasjonene som skal til for å kunne delta for fullt. En sterk arbeidslinje skal gi økt sysselsetting.

Vi skal også videreføre en aktiv næringspolitikk som bidrar til å kutte utslipp og skape jobber – det grønne skiftet. Alt dette er med på å gi folk et bedre grunnlag for økonomien.

For det tredje, som jeg ofte sier det, velferdsstaten er ikke til pynt, den skal være til nytte. Derfor har vi prioritert å trygge måter å støtte familiers økonomi på. Barnetrygd er én, universelle velferdstjenester, billigere barnehaver, billigere SFO, bostøtte, sosialhjelp på en gjennomtenkt måte, alt dette skal virke inn på økonomien.

Og det har vi gjort på mange områder, for å ta noen store kontraster: Vi bidrar til å redusere treningsavgiftene i idretten, slik at barn kan komme med. Vi skrur barnehageprisen ned og ikke opp som den forrige regjeringen. Fra 1. august er den på 2.000 kroner måneden. Den ville vært nærmere 4.000, om den forrige regjeringen hadde fulgt kursen de lå an til. Og vi gjør skolefritidsordningen gratis for første, annet og tredje trinn. Vi øker borteboerstipend, utstyrsstipend i videregående skole og studiestøtten for studenter. Der mener Steinar Holden at vi bør gjøre enda mer, og det skal vi ta med oss med et godt råd, så vi får folk gjennom studiene. Alt dette for at folk skal få bedre råd.

Og så er spørsmålet, tar dette oss på rett vei? Og det er det jeg mener at vi er i ferd med å se, når jeg sier at vi kan være på vei mot et vendepunkt: Prisveksten er på vei ned, både ute i verden og her hjemme. Det er ikke noe jeg sier som ønsketenkning, det er jo basert på hva Norges Bank sier og hva Statistisk Sentralbyrå sier, nå de seneste dagene. – At vi ser en utvikling i den retningen, at prisveksten vil fortsette nedover. Og prognosen i Norges Bank og Statistisk Sentralbyrå er at renten blir liggende på 4,5% en stund til, for så å gå ned i løpet av året. Jeg skal ikke spå måneden, men det er retningen.

Arbeidsmarkedet

Og dermed så kan vi også høste av en annen viktig kvalitet som vi har sett de siste årene, nemlig at vi har fått flere i jobb. Tabellen over yrkesdeltakelsen fra finanskrisen, som Steinar Holden viste, gikk ned gjennom nesten ti år; dette har snudd og gått opp igjen, og vi er nå oppunder 70%. Vi var på toppen av pallen, som vi så, midt på 2000-tallet, det første tiåret. Nå er vi på vei opp mot der hvor også Sverige er – høy sysselsetning.

Jeg mener vi skal seriøst vurdere om vi skal sette oss et enda djervere mål. For i dag er jo utfordringen – jeg var i Agder i går og jeg var i Finnmark i to uker før det – og alle steder spør folk etter mer arbeidskraft.

Men det krever en ny type arbeidsmarkedspolitikk, som ikke bare handler om at de som har vært ledige i en konjunkturnedgang skal komme inn i arbeid, men at de som er utenfor arbeid og ikke har hatt en vei inn, får en arbeidsmarkedspolitikk som ser dem og som tar dem inn. Og det mest gledelige nå, egentlig, det er å se at vi begynner å rekruttere fra den køen. Det er veldig lovende, og det er jo det Tonje (Brenna) også jobber med – Ungdomsgaranti, reformer i NAV, det å få flere inn.

Her har også Tuva (Moflag) gjort et stort og viktig arbeid, nå nylig, med å lose en pensjonsreform gjennom i Stortinget, som gir Pensjonsreformen enda mer støtte enn den hadde før. Og nok et parti har kommet til; det mener jeg er historisk bra arbeid, så kred må gis der kred hører hjemme.

Så har vi et grunnlag, tross alt, et næringsliv som skaper mer enn før. Næringslivets investeringer i fastlandsøkonomien har aldri vært høyere enn de er nå. De er høyere enn i Sveits, uten at det skal være spesielt interessant. Men de øker mer. Eksporten er rekordhøy; i 2023 var den over 50% høyere enn 2021-nivå. Det skapes 6.000 nye bedrifter hver måned. Konkurstallene har gått noe opp, men de er lavere enn før pandemien. Og det er en del av sånn som økonomien tross alt fungerer.

Urolige tider

Så, avslutningsvis vil jeg si at vi møter tiden som den er. Vi lever i urolige tider, mer enn for fem, ti og tretti år siden. Og noen kunne kanskje tenke seg at vi skal se for oss en framtid der vi «klipper» Russland ut av kartet. Det tror jeg er uklokt.

Geografien velger vi ikke. Derfor må vi ha et forsvar som kan gi oss trygghet. Vi skal ikke ha et forsvar for konflikt, vi skal ha et forsvar for å forhindre konflikt.

Norge, Sverige og Finland i NATO truer ingen, men vi vil heller ikke bli truet. Da må vi investere i det. Vi kan ikke ha en politikk som løfter Norge ut av verden, eller krisen ut av Norge. Vi må møte den. Og det vi gjør er å bestemme hvordan vi skal styre oss gjennom kriser og urolige tider.

Så der har jeg snakket noe om planen vi har for Norge. Nå skal vi høre hvordan det ser ut fra opposisjonen i Sverige. Derfor er det en glede for meg, Kjersti, hvis jeg kan få, å introdusere Sveriges tidligere statsråd i mange sammenhenger, og en veldig god partikollega, Mikael Damberg, vær så god.