Statsministerens innledning på framleggelsen av handlingsplan mot samehets og diskriminering av samer

Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen – godt nytt år og velkommen.

Sametingspresidenten sa at dette er stor stas, og det er jeg enig i. Å komme i biblioteket, ordfører, du tar imot også i dag. Noen av oss var her også på filmfestival-markering til langt på natt. Og det sier litt om hva et bibliotek skal være. Et sted for de viktige spørsmålene i samfunnet.

Og så tenker jeg at det er stor stas å legge fram et arbeid som det har vært jobbet med. Men det er jo ikke stas at vi må oppta oss med dette. Det er viktig å si. At vi har et fenomen som vi må kalle handlingsplan mot hets og diskriminering av samer fra 2025 til 2030. Det betyr at vi ikke regner med at innen 2025 så er dette avsluttet. Men som du sier, Silje, dette må vi jobbe med hele tiden. Og det er mitt første budskap. Dette er et krafttak for kunnskap, engasjement, retning og bevissthet.

Jeg var inne på nettstedet ‘Samehets.no’, laget av Sametinget og Politiet, som forteller:

• Hver fjerde ytring om samer på Facebook er negativ.
• 15 prosent av befolkningen har observert samehets.
• 1 av 3 samer i Troms og Finnmark har opplevd diskriminering.

Det gjør inntrykk – det er ikke sånn vi skal ha det i Norge!

For meg og for regjeringen er derfor denne dagen viktig – og nødvendig:

I dag legger vi frem den første nasjonale handlingsplanen mot hets og diskriminering av samer. Sånn sett er det historisk.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery har koordinert dette arbeidet, med stort engasjement, og jeg vil derfor gi ordet til henne om en liten stund, og så til sametingspresident Silje Karine Muotka.

Sametinget har tatt initiativet til planen – og Sametinget har bidratt sterkt i arbeidet med sine innspill. – En stor takk til dere.

Jeg vil også bruke anledningen til å anerkjenne og takke for de mange gode samtaler jeg har hatt med deg – sametingspresident, og med forskjellige samiske representanter og miljøer og enkeltpersoner de siste par årene, rundt om i Norge. Noen samtaler har vært krevende, sterke – og lærerike. De har reflektert komplekse politiske saker, for hele landet vårt.

 

Noen få refleksjoner til denne planen:

For det første, planen er en klar forpliktelse til handling. 

Det er jo synd – for å si det sånn – at vi i det hele tatt trenger en slik plan. Men samehets er et problem, et alvorlig problem.

Og samehets har negative konsekvenser. Særlig for unge. Både for dem som rammes direkte – og for hele samfunnet.

For den enkelte kan det skape frykt for å uttrykke seg, vise sin samiske identitet eller delta i offentlige rom.

I samfunnet ellers kan hets og diskriminering bidra til å forsterke holdninger, fordommer og legitimere trakassering. Direkte og indirekte.

I verste fall fører det til at stemmer stilner, at ansikter blir usynlige, at noen velger å skjule den de er.

Og uansett hvilken gruppe som måtte rammes, så er diskriminering og hets uakseptabelt. Dersom vi skulle ‘akseptere’ hets av en gruppe, ville vi gjort vold mot andre grupper, ja mot oss alle, mot hele samfunnet, mot våre verdier. Mobbing, diskriminering og hets er galt, alltid, uansett.

I Norge skal vi alle møte hverandre med toleranse og respekt – uansett minoritetsbakgrunn; uansett tro og livssyn; uansett kjønn, seksuell orientering eller politiske synspunkter.

Og med denne handlingsplanen her i dag viser regjeringen en ambisjon, en forpliktelse, en klar prioritering. Dette handler om hva vi – myndighetene – i samarbeid med andre aktører – skal gjøre for å motvirke hets og diskriminering av samer.

Så – for det andre, om fortiden, som vi bærer med oss.

Vi kjenner alle det tunge, historiske bakteppet: Staten og storsamfunnet har utsatt samer for urett. – En urett som har satt dype spor i landet vårt. I manges liv. Også i vår tid. Jeg er sikker på at mange bøker og filmer og annen dokumentasjon her i biblioteket forteller om denne uretten. – Og det er nødvendig.

Som Sannhets- og forsoningskommisjonen slår fast, så har fornorskingspolitikken overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner hatt tragiske konsekvenser.

Denne politikken førte til tap av språk, kultur og identitet for dem som ble utsatt for dette.

Mennesker er blitt grovt diskriminert – for den de er.

På vegne av den norske stat beklaget Hans Majestet Kong Harald fornorskings-politikken i 1997. I fjor beklaget også Stortinget de overgrep som fornorskingspolitikken representerte.

Unnskyldningene var viktig. Viktige startpunkt.

Men det er jo dessverre ikke slik at uretten som ble begått, dermed er et lukket kapittel. Fortsatt er det sår som må leges. Og det kan åpne seg nye.

Og verre: Det viser seg at det går noen mørke tråder fra fortiden og til hetsen som finnes også i dag.

Derfor må vi – og det er mitt tredje punkt, – bygge kunnskap og ha en konstant bevissthet rundt dette. – Dette er vårt viktigste verktøy når vi skal forme holdninger og handlinger.

Det gjelder oss politikere, offentlige institusjoner, kultur- og utdanningsmiljøer, medier og andre.

Vi må fremme god ytringskultur.

Vi må si ifra når vi hører og ser overtramp.

Og vi må være tydelige på at dette ikke er greit, at dette ikke er akseptabelt.

Ord er viktige, men det trengs også handling. Derfor står vi her – med den første handlingsplanen i sitt slag.

Ett sted å begynne er å bruke, styrke og fremme demokratiet vårt. For et velfungerende demokrati er avhengig av at alle – uavhengig av bakgrunn – inkluderes. At alle stemmer kommer frem og blir hørt.

Det er demokratiet som hegner om verdier som likeverd, menneskerettigheter, likestilling, ikke-diskriminering, åpenhet og gjensidig tillit.

Et annet sted å begynne er å styrke kunnskapen og kompetansen om rasisme og diskriminering. Her setter vi nå i gang flere tiltak.

Et solid kunnskapsgrunnlag er nødvendig for målrettet innsats mot hets og diskriminering av samer. Det er forskning og dialog med ulike fagmiljøer som gjør at vi også får vite mer om hva som virker – om hvordan best bekjempe samehets.

Jeg vil derfor takke alle fagmiljøer – noen er her i dag – for deres bidrag.

Så vil jeg bare til slutt legge til,

Denne planen vi legger frem, utgjør én del av en bred innsats mot rasisme og diskriminering. Regjeringen har dessuten villet spisse dette arbeidet – særlig rettet mot antisemittisme, muslimfiendtlighet og samehets. Sammenlagt utgjør disse planene en kraftfull innsats.

Som sagt, det er synd at slike planer trengs, men det gjør de.

Lubna skal komme nærmere inn på noen av de 32 tiltakene. De er gruppert under innsatsområdene dialog og demokrati, kunnskap og kompetanse, og trygghet og sikkerhet.

Gode venner,

Målet er å skape økt trygghet for den samiske befolkningen i Norge. Og bidra til mer kunnskap om det samiske, i hele samfunnet vårt.

Dette er skritt på veien mot både å forebygge og bekjempe hets og rasisme som rammer den samiske befolkningen. Det er en ukultur vi ikke vil ha her i samfunnet vårt.

Nå skal vi alle lese planen grundig – og følge den. Da gir jeg ordet til deg, Lubna.