Statsministerens innledning på halvårlig oppsummerende pressekonferanse før jul

For mange – både landet, familier, bedrifter og kommuner – så handlet 2024 om økonomi og den situasjonen vi var i.

Og det er naturlig å ta utgangspunkt i det vi hørte for en time siden, fra Norges Bank, som nå varsler det første rentekuttet i mars.

Vi har hørt dem si at veksten i norsk økonomi er på vei opp – og høyere enn de hadde forutsett. At ledigheten holder seg lav og at sysselsettingen skal øke. Det er altså folk på jobb. De forventer kjøpekraftforbedring – på rundt 2 prosent i år og på 1,6 prosent neste år.

Så sammenliknet med andre land, peker altså pilene i riktig retning. Det betyr jo ikke at de pilene peker inn i hverdagen til folk. Og det er selvfølgelig en realitet som vi erfarer og forstår. For mange er disse tallene store overskrifter, mens det du møter i hverdagen er handlekurvens priser,

Og jeg har gått inn og sett på frokosten: Prisen på brødet har økt med 25 prosent de siste tre årene, smøret på brødskiva 40 prosent, osten på brødskiva 30 prosent og kaffen 40 prosent. Slik at det jeg erfarer og ser, det er at selv om pilene peker i riktig retning, så er fortsatt opplevelsen at hverdagsøkonomien er utfordrende for mange.

Og det er også slik at når renta er på topp, så biter den mest. Har du et boliglån på 3,5 millioner kroner, betyr det 100.000 kroner mer i utgifter etter alle renteøkningene vi har hatt.

Og da er spørsmålet: Hvem har rett? Norges Banks beskrivelse, eller er den du opplever når du har både hverdagshandlekurven og rentene?

Poenget er altså at begge deler er riktig. Men det jeg er helt sikker på, er at for at det skal slå inn i hverdagsopplevelsen må pilene fortsette å peke i riktig retning.  Og det er det vi kan påvirke og gjøre noe med. Og det gjør vi, slik at folk opplever forandring i økonomien.

I tillegg til disse tallene vi ser av en økonomi som er sterkere og der vi har et rentekutt foran oss ganske snart, så styrker regjeringen velferden – og det er veldig konkret. Det forstås i hverdagen. Flere av de reformene vi har jobbet med, de får full effekt etter denne høsten.

Barnehageprisen kuttes med 11.000 kroner i året.

SFO-prisen i 3. trinn kuttes med 18.000 kroner i året.

Barnetrygden økes med 3000 kroner i året.

Studiestøtten for studentene økes med 14.000 kroner i året.

Dette er rett inn i økonomien til viktige grupper i landet vårt.

Og bak oss legger vi to gode pensjonsoppgjør.

Fra 1. januar 2025 tar vi noen flere grep – la meg nevne tre:

Det blir enklere å komme inn på boligmarkedet med lavere egenkapitalkrav. Det er en gjennomtenkt beslutning som vi mener nå kan gjennomføres og som blir bedre for folk.

Frikortgrensen økes – og inntektsskatten reduseres.

Og så har vi hatt bak oss dager hvor mange med rimelighet er opptatt av strømprisen:

Og da er det bare å gjenta at vi har en strømstøtteordning som tar 90 prosent av kostnaden hver gang prisen går over 75 øre kilowattimen. Det har den jo gjort, har vi sett. I denne måneden hadde vi et par dager med både den høyeste og den laveste desemberprisen vi har sett i nyere tid. Samtidig er det altså sånn at strømstøtten slår inn og tar veldig mye av det som kommer. Og la meg også minne om at for bedriftene er det nå mulig å tegne fastprisavtaler på mellom 60 og 70 øre. Så her er det altså mulig å sikre seg på forsvarlige nivåer.

I sum betyr det at folk får bedre råd. Lysere tider er i sikte. Og jeg mener vi kan slå fast det vi har snakket om gjennom dette året: Vi har nådd et vendepunkt i økonomien.

Så har historien lært oss at det å bekjempe økte priser, ikke bare ender med renteøkninger slik folk har erfart, det ender ofte også med arbeidsledighet.

Det er flere her som husker 1980-tallet, begynnelsen av 90-tallet. Da hadde vi høye renter, vi hadde også høy arbeidsledighet, og det slo inn i hus og hjem for veldig mange.

Ser vi på Sverige, våre gode naboer, så har de altså en ledighet på fortvilende 8,5 prosent – det er over 500.000 som ikke får kommet i jobb, og som opplever denne situasjonen som langt mer krevende.

Dette er tall vi ikke vil ha i Norge – og som vi heller ikke har.

Norsk økonomi har klart seg bra gjennom en usikker tid.

Vi har en ledighet på rett over 2 prosent. Før vår regjeringsperiode må vi tilbake til 2008 for å finne like lave tall.

145.000 flere har kommet i jobb, 8 av 10 i privat sektor – alle i et arbeidsliv som er bedre og tryggere organisert enn før.

Og så hører jeg at deler av høyresiden nå beklager seg over at flere kommer i jobb i offentlig sektor. Da kan jeg bare si at det har vi ønsket. For vi ønsker flere i jobb i politiet, flere i helsevesenet og flere i Forsvaret.

Det er de store oppgavene vi har jobbet med for å trygge landet – og som også blir viktige fremover:

La meg ta også noen andre hovedpunkter som lett kommer i bakgrunnen og som har tatt mye av vår tid dette året.

I helsesektoren overtok vi en fastlegekrise. Vi så det utspille seg år for år. Det ble ikke tatt tak i. Det var en stor oppgave for oss å møte. Nå er vi nær ved å kunne si at den krisen er så å si over. Rekrutteringen av fastleger har aldri vært større enn nå. Fra sommeren 2023 til november 2024 fikk 139 000 flere nordmenn fastlege. Det er en helt avgjørende faktor for at fellesskapets helsetjeneste skal virke. De er portvokterne inn, og 80-90 prosent av helseproblemene våre blir løst hos fastlegen.

Så har vi gått videre til den neste store utfordringen: Sykehuskøene, som begynte å øke i 2017, og som skjøt i været under pandemien da veldig mye behandling ble lagt til side til fordel for å behandle covid. For et halvt år siden lanserte vi, med helseministeren i spissen, Ventetidsløftet.

Der gjøres det veldig viktig arbeid som også handler om å organisere helsetjenesten vår på nye og bedre måter ute i sykehusene. Jeg har vært på besøk på Ahus og sist på Haukeland, jeg har vært på Rikshospitalet, der de ansatte på sykehuset nå jobber på nye måter. Også de som registrerer sykdommer, setter opp listene, setter opp behandlingstidene. Leger, sykepleiere og helsefagarbeidere bytter om på oppgaver slik at de øker behandlingstakten.

I november var det 16.000 færre i kø enn i november i fjor. Det er bra, men jeg er bevisst på at dette er en snuoperasjon, den kommer til å ta tid, men den har også stor effekt ved at vi organiserer sykehusene våre bedre.

Så er en snuoperasjon også på gang i skolen. Det kommer ofte i bakgrunnen og blir delhistorier, men det er et sterkt fokus fra regjeringen.

Skoleresultatene har blitt dårligere – og jeg tror det kreves dype studier for å forstå effekten av det, som kom fra 2012-2013 og framover. Jeg tror at en viktig årsak er overdreven skjermbruk, sosiale medier og det det opptar av tankekapasitet og fokus hos våre unge. Og noe så grunnleggende som at vi leser færre bøker enn før. For det viser all forskning også, at lesing i seg selv er viktig for all annen læring, og når det går ned, så rammer det andre fag.

Så når vi nå har fått mobiltelefonen ut av klasserommene – så kommer noe annet inn: Flere trykte lærebøker, verktøy og utstyr i fagene.

Vi får en aldersgrense på sosiale medier, det jobber vi med – og vi skal skape en tryggere og mer inkluderende russetid. Det er også noe vi tar tak i: Vi vil flytte russetiden til etter eksamen, de fortjener en skikkelig fest etter 13 år. Det er 45 år siden jeg var russ, da var den etter eksamen og det tror jeg var klokt både for eksamen og for feiringen. Vi innfører nå også, som dere har sett i dag, strengere regler for russebusser og vi trapper opp tilsyn med kommersielle russeaktører.

Dette tror jeg mange foreldre er glad for, og et par besteforeldre og. Og jeg tror det vil være viktig også for den generasjonen at vi får et bemanningsløft i barnehagen og i skolefritidsordningen – det fikk vi til sammen med SV i budsjettbehandlingen, og det er noe kommunene nå kan følge opp.

Og når jeg er inne på bemanningsløft, så vil jeg også nevne politiet: Nå er det flere politifolk på jobb, ute i gata – i lokalmiljøet – og i etterretning og etterforskning, og i raskere domstolsbehandling.

Da kan politiet trappe opp kampen mot gjengledere. Straffene er blitt strengere og vi får flere fengselsplasser for barn og unge for å håndtere ungdomskriminaliteten. Og så gjør vi noe som har vært viktig – setter inn tiltak, styrker Økokrim slik at man kan ta statussymbolene fra de kriminelle: klokker, boliger, biler, som vi vet virker som tiltrekning på de unge.

Skal vi stoppe nyrekrutteringen av unge gutter til kriminalitet, så må vi ha flere forebyggende tiltak. Det er en av grunnene til at jeg mener at når Fremskrittspartiet skal kutte integreringstiltakene, norskopplæringen med flere milliarder kroner, så er det å åpne døra inn til mer kriminalitet. Dette er mennesker som allerede er i Norge og som trenger den integreringen for å komme på jobb, i utdanning, på riktig spor. Og det er det viktig for oss å fokusere på.

Så skal jeg fokusere på noe av det vi har oppnådd sammen i dette halvåret, og det er viktig: Vi har fått en ny abortlov, som i motsetning til den forrige loven ble vedtatt med bredt flertall. Det mener jeg var norsk politikk på sitt beste. Jeg er stolt av mitt eget parti som har vært opptatt av denne saken i mange år. Mange har gått i spissen for det. Vedtak fra landsmøtet også videre. Vi hadde en uenighet i regjeringen mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet, som ble håndtert på en respektfull måte. Og i Stortinget er saken behandlet på en god og inkluderende måte.  

Jeg vil spesielt da trekke fram saksordfører Sandra Bruflot fra Høyre, som spilte den rollen i den samme tilnærmingen til denne saken, nemlig med respekt for ulike meninger. Og dermed kunne flere føle seg trygge i det flertallet som kom. Og det er en stor styrke at den loven har et stort flertall, og jeg berømmer alle som har jobbet for det.

Så er det også historisk, og det må løftes fram som en av de store sakene fra 2024, forsvarsplanen, langtidsplanen, som skal gå til 2036 og oppdateres hvert år. Den samlet flertall ved at alle partiene sto bak. Det mener jeg er norsk politikk på sitt absolutt beste, at det var mulig. Det betyr at uansett hvem som får regjeringsansvar, så har vi en plan å følge. Det samme gjelder for støtten til Ukraina – stor betydning.

Vi gjennomfører altså det første store løftet i langtidsplanen for forsvaret med å øke forsvarsbudsjettet med 19,2 milliarder kroner i 2025.

Og jeg nevnte også Ukraina. Nansen-programmet for Ukraina gjennomføres nå og konsulteres nært med andre land. Det er Norden og Baltikum som er de fremste giverne etter USA, og det er en rolle vi er bevisst, også når vi går inn i et halvår hvor vi venter på hvordan amerikanerne skal velge sin politikk

Vi må framover være forberedt på alvorlige hendelser, også på norsk jord. Vi står overfor det som kalles sammensatte trusler eller hybride trusler. Jeg har akkurat vært på besøk sammen med naboland i Estland, i Tallinn. De baltiske statene opplever dette med en mye større intensitet enn vi gjør. Men vi har også en veldig høy beredskap mot dette i dag, dette er et alvorlig fenomen i vår tid.  Som nabo til Russland så er vi selvfølgelig ikke immune.

Jeg gjentar her igjen: Norge truer ingen, NATO truer ingen. Men det er mitt ansvar som statsminister, og regjeringen, at ingen skal komme på tanken om å true oss. Jeg er på jobb for Norge.

Derfor vil Norge invitere lederne fra de nordiske landene, Baltikum og Nederland, dette JEF-samarbeidet som det kalles, til et neste møte i Norge i mai. JEF-samarbeidet er et samarbeid om forsvar mellom disse landene nord i Europa, og vi hadde vårt regjeringssjefmøte i Tallinn mandag og tirsdag.

Så er vi for andre år på rad, og det er ganske unikt, partnerland i G20, først under det brasilianske formannskapet i år, og vi er invitert gjennom det sørafrikanske til neste år. Det gir Norge en adgang og en mulighet til å være med i diskusjoner blant viktige land i verden om spørsmål som får stor betydning for Norge med vår åpne økonomi.

Så inngår vi nye, strategiske samarbeidsavtaler med våre viktigste allierte. Vi har gjort det med Tyskland og vi har gjort det med Frankrike, og mandag signerte jeg også en avtale med Keir Starmer, den nye britiske statsministeren.

Så forbereder vi intenst og på mange nivåer kontakten med den innkommende amerikanske administrasjonen. Vi erfarer at det er åpenhet og tilgang der på en litt annen måte enn det var sist, og det er betryggende, men jeg tror vi skal være klare på også at det neste halvåret fra 20. januar, det skal erfares for å trekke endelige konklusjoner. Fordi det er en annen type program, en annen type rytme i beslutningene som vi kan se for oss, litt større uforutsigbarhet som kommer til å kreve at vi følger den situasjonen nøye og at vi gjør det sammen med våre nærmeste allierte. Og så forbereder vi også NATO-toppmøtet i Haag i juni. Det blir også veldig viktig. De toppmøtene vi har hatt nå i Madrid, Vilnius, Washington og nå Haag er viktige for at alliansen skal være der den skal være.

La meg bare si dette til slutt:

Situasjonen i Ukraina er svært alvorlig, selvfølgelig for et land som blir ødelagt av gjentagende bombing, på slagmarken, men også alle byene og elektrisitetsanleggene som rammes. Vårt mål er at denne krigen skal slutte, den kan slutte i ettermiddag om Russland stopper aggresjonskrigen. Og skal den slutte gjennom forhandlinger, så må det være på en måte som Ukraina kan stå for, hvor de kan bevare sin suverenitet og selvstendighet. Og det er det vi som støttespillere skal bidra til.

Helt avslutningsvis skal jeg bare si: På denne bakgrunn så er selvfølgelig meningsmålingene for lave.  De er det de er, de er måling av meninger nå mot slutten av året.

Jeg tar det som en tydelig tilbakemelding. Mange er ikke fornøyde. Det viser også andre undersøkelser, blant annet folks syn på egen økonomi. Og der tror jeg igjen det er slik at selv om pilene peker i riktig retning, slår de ikke nødvendigvis inn i hverdagen til folk. Men de må peke i riktig retning for at det skal erfares også i hverdagen.

Og jeg er for min del er motivert for å stå i denne jobben både på solskinnsdager og i uvær. Begge deler hører med til både livet og politikken.

Jeg vil gjennomføre planen som skal sikre folk trygghet i sin økonomi, ta vare på landets sikkerhet, sørge for at vi holder folk i arbeid og får nye grupper inn i arbeid, vi har djerve mål på det, og vil bygge velferden sterkere framfor å splitte opp og privatisere.

Og så skal vi legge fram inn mot et landsmøte valgprogrammet og løfter fra Arbeiderpartiet. Vi har et godt utgangspunkt i det programmet som nå gjøres ferdig i sin neste versjon, og vi har et sterkt og bra lag som er på jobb for folk og for Norge.

Og så mener jeg at valgkampen kommer til å bli interessant og spennende, fordi det kommer til å være mulig for begge parter å si: Noe står på spill. Og med et Fremskrittsparti som ligger i front og naturlig ligger an til å be om statsministeren om de får flertall, så får vi også veldig tydelige kontraster i politikken, om hvordan vi fordeler de store ressursene. Vi ser at det de er enige om, er kuttene i formuesskatten, frislipp i arbeidslivet og mange usosiale kutt – og en sykelønnsordning som står på spill.

Dette handler jo egentlig i bunn og grunn om hvilket Norge vi vil ha. Jeg tror valgene blir spennende, mer reelle og viktige om noe står på spill. Og det kommer det til å gjøre i 2025.

Takk for oppmerksomheten!