Statsministerens innledning på halvårlig oppsummerende pressekonferanse

Innledningen slik den ble fremført

Velkommen – alle sammen! God førjul.

Velkommen til denne halvårlige, oppsummerende pressekonferansen. Den skal jo også være fremadskuende, kjenner jeg spørsmålene rett.

Fosen-saken

Men jeg vil begynne med å si at vi er samlet dagen etter at vi fikk en løsning med én av to grupperinger i Fosen-saken. Det var jo en avtale mellom partene i denne saken, men jeg vil si at jeg setter stor pris på at disse partene, med statens medvirkning, har kommet frem til en god og fremtidsrettet løsning.

Vi vet hvordan denne saken har vært vond og vanskelig for de berørte. Vi har en høyesterettsdom, vi har konstateringen av et menneskerettighetsbrudd i forhold til våre internasjonale forpliktelser. Og Terje Aasland og jeg har vært veldig fokusert på at en forhandlet løsning, minnelig, er det beste. Alternativet er jo å arbeide frem et nytt vedtak. Men en minnelig løsning lytter ut partene bedre.

Jeg vil berømme riksmegler Mats Ruland og hans team, og partene som har kommet fram til en løsning for sør, som er bra. Og så håper jeg også at de i nord vil finne interesse i denne tilnærmingen, og at vi også kan komme videre med dem.

Jeg har tenkt å være inne på, i denne oppsummeringen, spørsmål knyttet til økonomi, knyttet til skole og kunnskap, arbeid, klima og sikkerhet. Det skal ikke ta for lang tid.

2023 er altså det første fulle året med krig i Ukraina. Det er året hvor Hamas gikk til terrorangrep mot Israel og fikk en kraftig krigføring på Gaza tilbake. Vi har altså to kriger tett på.

2023 er også året for varmerekorder. Vi har stiftet bekjentskap med det gjennom ekstremværet Hans, så klimaendringene har fått et nærvær vi ikke har sett tidligere.

Økonomi

Og 2023 er det året der prisene på alt vi har bruk for har fortsatt å stige. Det gjorde også styringsrenten, og det merkes godt. For en familie med 3,5 millioner kroner i lån, betyr det altså rundt regnet 100 000 kroner i økte renteutgifter årlig.

Bare for å sette et lite perspektiv; i sammenheng med sist gang det var høye renter, da var det et annet system for hvordan du kunne trekke fra, så er altså rentebelastningen i økonomien nå større enn den var på slutten av 80-tallet, når det slår inn i folks økonomi. Det du altså må betale etter skatt for å dekke renteutgiftene.

Så vårt mål, som vi har jobbet med nå systematisk gjennom år og mange måneder, det er at folk igjen skal komme på pluss-siden og få bedre råd. At mange har fått dårligere råd, er en av de største utfordringene i Norge de siste årene. Og selv om de fleste fortsatt har råd til å betale ned på lånene sine, og klarer å opprettholde det livet de ønsker, så opplever alle at de får mye mindre for pengene.

Og det gjør noe med fremtidsutsiktene for folk, planleggingshorisontene for bedriftene, for statlige institusjoner, for familiene, for enkeltpersoner.

Og jeg tenker på den nyutdannede som har etablert seg med egen bolig, gjort ferdig regnestykkene, og som så sliter med et lån som kommer og slår inn i de planene. Familien som tidligere har kunnet spare til store høydepunkter i året, ferier og så videre, som må bruke av sparepengene for å få økonomien til å gå opp, og sparepengene begynner etter hvert å gå ned mot ganske lite. Eller han eller hun som kjører buss og gjør jobben som folk er så avhengige av. Bussen går fortsatt like ofte, jobben er den samme, men lønnen spises opp av prisvekst og renter.

Derfor er det viktig for meg å si her ved åpningen at regjeringens mål er at folk igjen skal få bedre råd.

Norges Bank gjør sin del av jobben. Vi har ansvarlige parter som skal forhandle om lønn. Det er ‘trekanten’; regjeringens ansvar, Norges Banks ansvar og partenes. Vi gjør vår ansvarlig del, med ansvarlig pengebruk og sterke politiske prioriteringer.

Vår plan, som vi følger, er å få prisstigningen ned slik at Norges Bank igjen kan sette renten ned, og det er å få enda flere ut i faste, heltidsjobber. Og det å hjelpe folk med hverdagsøkonomien, for det er akkurat det nå det handler om, på rentetoppen, det er spesielt krevende, fordi det er nå at situasjonen er mest kritisk.

Jeg mener vi er tett på et punkt, når vi lytter til Norges Bank, Statistisk sentralbyrå, uavhengige økonomer, at dette kan snu, men det er på det punktet det gjør mest vondt, og er mest vanskelig og mest krevende.

Så mener jeg at planen og arbeidet vi følger, gir resultater. Vi nærmer oss dette vendepunktet. 

Prisveksten er på vei ned, og vi er på rentetoppen. SSB og Norges Bank venter reallønnsvekst i 2024 og i årene etter, og at renten gradvis vil gå ned fra høsten 2024. Leser man rentemarkedet nå, så regner de med at renten vil gå ned tidligere enn det, og mere. Men det tyder i hvert fall på at vi er ved et vendepunkt.

For det andre er altså 130 000 flere kommet i jobb siden vi overtok, og 90 prosent av dem ute i bedrifter, små og mellomstore, i privat sektor.

Fastlandsbedriftenes investeringer har aldri vært målt høyere enn nå, og det viser at vi har et næringsliv som både satser og klarer å stå i denne vanskelige tiden.

Også innen havbruk, som vi har diskutert mye siste året; allerede i november passerte fiskeeksporten nivået fra 2022, det forrige rekordåret. Jeg synes det var en spennende oppgave å få være med norsk havbruksnæring i Japan for en uke siden, og vise hvordan vi vinner nye markedsandeler der, grunnet høy kvalitet og stor leveringsevne.

Og for det tredje så er det vår utfordring, som mange andre land, og vi følger den systematisk, å styrke arbeidslinja. Få flere i jobb; flere i jobb skaper mer, og så kan vi også dele mer ved å bygge velferden.

Og det gjør vi, som dere vet, på to måter; ved å styrke de generelle velferdsordningene; viktige kjennetegn ved vår velferdsstat. Alle bidrar inn, og alle får tilbake. Og et sterkere sikkerhetsnett for de som trenger velferdsstaten mest; den velferdsstaten er ikke til pynt.

Åtte av ti får redusert eller uendret inntektsskatt med denne regjeringen.

Pensjonistene har fått et rekordgodt oppgjør i år. Pensjonene økte med 8,5 prosent, det betyr 35 000 kroner i pluss for en pensjonist som har 400 000 i pensjon.

Vi har gjort mye i denne tiden mot barnefamiliene. Prisreduksjoner for barnehager, SFO, og de største priskuttene kommer neste år fra august. Og da settes barnehageprisen ned med 1000 kroner i måneden.

Vi korrigerer strømprisen og tar 90 prosent av regningen for alle priser over 70 øre for kilowattimen. Og det gjør vi nå, som dere vet, time for time.

Vi har redusert fergeprisene, økt pendlerfradraget, økt fagforeningsfradraget. Og neste år reduserer vi prisene på flyruter i Nord-Norge og på Vestlandet, øker barnetrygden, studiestøtten og borteboerstipendet, og utstyrsstipendet i videregående opplæring.

For å vise noe av det ganske brede spekteret av tiltak vi setter inn, for å være der for de som trenger det mest.

Så, kort oppsummert, vi er i ferd med å få prisveksten ned, vi er på rentetoppen, vi får stadig flere i arbeid, vi styrker velferden, skaper flere verdier. Og da vil folk etterhvert også få bedre råd. Det er dit vi skal. Og, gode venner, det er dit vi er på vei.

Skole

Så, for veien videre, så mener jeg det er viktig å snakke om det som skjer i skolen. Vi har i vårt land – vi må alltid sammenligne med verden rundt oss – en godt utdannet befolkning. Vi har en god skole, med dyktige lærere.

Men i overgangen fra dette året til neste, så tar vi med oss nedslående nyheter fra skolen. Over tid har norsk skole hatt stabile resultater. Men resultatene fra den siste PISA-undersøkelsen, som ble gjennomført våren 2022, og som ble offentliggjort for to uker siden, så kommer det nyheter som gir grunn til bekymring.

I matematikk har elevene de svakeste prestasjonene siden undersøkelsen startet. Og det var tidlig på 2000-tallet. I naturfag og lesning er elevene på samme nivå som i 2006, som da var det laveste nivået som er målt. Og vi vet også at norske elever er blant de som opplever minst leseglede, altså det du leser selv fra bok eller papir. I dag presterer færre på de høyeste nivåene, og flere på de laveste.

Og så vet vi; vi har alltid sagt at det er høy trivsel i norsk skole, men nå faller også motivasjonen hos elevene. Og det skjer samtidig som fraværet øker, både på ungdomsskolen og videregående.

Vi vet at elevene leser færre bøker enn før, og det skjer samtidig som at skjermbruken blant barn og unge øker utenfor skolen, men også i skolen. Og med en befolkning med relativt god økonomi sammenlignet med andre land, så må vi anta at skjermbruken er mer allesteds-nærværende enn i andre land. Dette uroer mange, foreldre, og jeg kan også si besteforeldre.

Så jeg vil si tydelig, vårt mål er å få fraværet i skolen ned, konsentrasjonstiden i skolen opp, skjermbruken ned, og summen av dette mener vi sørger for at læringsresultatene går opp. Så dette jobber vi aktivt med, og Kari Nessa Nordtun har satt fullt søkelys på det.

Neste år legger vi fram en stortingsmelding om mer og bedre læring i skolen. Vi vil fremme en bedre balanse mellom penn og tastatur, mellom skjerm og papir. 

Og så ønsker vi å stoppe det jeg vil gå så langt som å kalle den ukritiske digitaliseringen av skolen. Og her har mange i norsk politikk ansvar, både lokalt og sentralt, i troen på at det digitale var løsningen. Det digitale har en rolle, men har fått en for stor rolle.

For første gang setter vi nå av øremerkede midler til nye, fysiske lærebøker. Og så jobber vi med å fjerne forstyrrende elementer fra klasserommet. En tydelig nasjonal anbefaling om mobilbruk er på vei.

På fredag fikk vi første delrapport for et utvalg som ser på barn og unges skjermbruk. Her har vi samlet den absolutt dyktigste fagkompetansen vi har i Norge. Robert Steen, leder av utvalget, skal jobbe videre inn i 2024. Jeg mener dette kan gi norsk og internasjonal oppmerksomhet om hva skjermene gjør for læring, og hva det gjør også for det sosiale.

Det de sier så langt, er at elevene leser lengre tekster betydelig dårligere på skjerm, sammenlignet med papir, og de husker mindre fra det de har lest. Så, dårlige skoleresultater er alvorlig, og vi vet hva som skjer.

Arbeidslinjen

Samlet sett så har 100 000 mellom 20 og 29 år nå kommet til kategorien utenfor arbeid, utdanning og opplæring i Norge. Det er alvorlig. Mister vi dem, så vil jo de være i den kategorien gjennom livet.

Derfor er det så viktig at vi i 2023, veldig tydelig med Tonje Brenna som arbeidsminister, og inn i 2024, skal styrke arbeidslinja. – Være stolte av den, og ha den som en ordentlig rettesnor for politikken.

Vi har en ungdomsgaranti som skal gi unge som står utenfor arbeid et hurtig spor tilbake i arbeid, utdanning og opplæring, gjennom tidlig, tett og tilpasset oppfølging. Flere unge som tidligere sto utenfor arbeid, har nå kommet tilbake i jobb, flere tusen.

Så her er det et tegn på at vi kan finne nye grep som faktisk virker. Og for hver som kommer tilbake av dem, så mener jeg vi kan ‘tikke av’ det som en viktig begivenhet for oss alle.

Det skal lønne seg jobbe, og neste år har vi satt av 11 milliarder kroner til arbeidslinja og arbeidsmarkedstiltak. Det er et stort budsjett.

Alle regjeringer har vært opptatt av dette. Det er ikke grunn til å se bakover, vi må se framover og gjøre mer av det som virker, og prøve ut nye grep for hvordan vi kan kombinere arbeid og litt redusert arbeid.

Pensjon

På fredag la regjeringen frem forslag som skal sikre et mer rettferdig pensjonssystem. Det er en veldig viktig melding som følger opp den store pensjonsreformen og bør få stor oppmerksomhet, mener jeg.

Hovedelementene i reformen ligger fast, men altså når vi lever lenger, og det har vi sett siden 2010; med kunnskap om det, så må vi jobbe lenger. Aldersgrensen i pensjonssystemet bør reflektere dette. Nå er det regnet ut og presentert. Vi foreslår å øke aldersgrensen i pensjonssystemet og for andre inntektssikringsordninger.

Samtidig tar vi tak i det som kom fra den brede pensjonskommisjonen, når vi sikrer at uføres alderspensjon holder tritt med alderspensjonen til folk i jobb og bedre regulering av minsteytelsene. Det er viktige grep også for å få ned forskjellene.

Helse

Så vil jeg nevne en sak til på det innenrikspolitiske, og det er knyttet til en sak som vi i Arbeiderpartiet har vært opptatt av, mente var nødvendig å ta tak i, og som vi har tatt tak i, nemlig situasjonen for fastlegene.

Fastlege er vår inngang til helsevesenet. Vi løser 80-90 prosent av våre helseutfordringer gjennom besøk til fastlegene. Det er en effektiv, rettferdig og god ordning.

Vi forbedrer ikke bare pensjonssystemet, men vi har også snudd pessimisme til forsiktig optimisme rundt fastlegeordningen. Det har vært krevende å komme i inngrep; hva skal til for å få til en endring bort fra det at stadig flere nordmenn ikke har fastlege.

Vi har rekruttert fem ganger flere, nye fastleger i år enn i 2021, og 43 000 nye nordmenn har nå fått fastlege.

Vi har lagt frem en 10-årig økonomisk forpliktende opptrappingsplan for psykisk helse og en egen eldrereform.

Nå jobber vi med siste fase av en ny helse- og samordningsplan, der en av de store oppgavene blir å redusere ventetidene i spesialisthelsetjenestene og styrke sykehusøkonomien i den tiden vi går inn i.

Utenriks- og sikkerhetspolitikk

Så til slutt, kjære alle sammen.

Det har blitt referert til et par ganger, men jeg henter frem det jeg sa da jeg sto her for to år siden. Da sa jeg at den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har ikke vært mer alvorlig siden 1989. At det igjen er mulig med krig og konfrontasjon på vårt kontinent, er nedslående, men det kan skje, i og rundt Ukraina med en voldsom russisk militær oppmarsj i regionen. Det var altså før jul i 2021. Det var dette som skjedde i februar (2022).

Vi ser nå en politisk polarisering om Ukraina rundt om i verden. Med Nansen-programmet, som hele Stortinget stiller seg bak, så har Norge valgt og vist at vi vil stå i dette over tid, politisk, militært og humanitært, og vi skal bidra til gjenoppbygging. Jeg noterer at andre land, og EU og USA, ser etter flerårige løsninger, som ikke bare er per kvartal, per år, for å gi en kontinuitet i støtten.

Så har vi krigen mellom Hamas og Israel: Vi har vært tydelige, fordømt terrorangrepet som Hamas utførte 7. oktober. Det sjokkerte en hel verden med sin grusomhet i drap på sivile, og som utløste det som siden har vært en svært farlig situasjon i hele regionen.

Ingen steder på Gaza er trygge. Ti tusener er drept og skadet, tusener av disse er barn. Det er uakseptabelt og opprørende.

Begge krigene viser at det sikkerhetspolitiske landskapet på kort tid er endret. For å si det på den måten; vi lever nå i en tid tett på ‘den skarpe enden’ av sikkerhetspolitikken. Det finnes ‘mykere, rundere ender’ av utenrikspolitikk som Norge har drevet med i mange år. Nå er vi tett oppe i landskapet til den virkelig ‘skarpe delen’, som er oss tett på.

Vi er første norske regjering som har forpliktet Norge til NATOs to-prosentmål, altså utgifter til forsvarsformål. Med regjeringens forslag til budsjett for 2024 ligger vi foran opptrappingsplanen mot det målet.

Neste år vil vi legge frem en ny langtidsplan for forsvaret, og jeg har invitert hele Stortinget til å jobbe dette frem sammen, på linje med det vi gjorde inspirert fra Nansen-hjelpen. Så får vi se hvordan det kommer til å gå underveis, men den kontakten vi har hatt med Stortinget til nå mener jeg har vært god og tillitsvekkende.

Så styrker vi vår egen beredskap og eget forsvar.

Vi styrker samarbeidet med Norden og Europa for å sikre norske interesser på andre områder. At Finland og Sverige snart nå går inn i NATO, Finland er med, Sverige kommer, styrker vår felles sikkerhet. Men det krever også at vi nå planlegger som en region i større grad enn før. Det er også nytt og må gjennomgås i hele spektret.

Vi deltar som en stor aktør i EUs program, ASAP, for å trappe opp Europas ammunisjonsproduksjon, og her har Norge en spesiell rolle fordi vår industri og forsvarsindustri står for veldig mye av denne produksjonen.

Og så opplever vi god fremdrift og positiv utvikling i arbeidet med å knytte oss til viktige samarbeidsordninger i Europa. Det ene er satellittprogrammet ‘Secure Connectivity’. Det handler om sikre forbindelser på alle de maskiner dere sitter på nå. Det må vi søke med Europa. Der har vi fått, og jeg har engasjert meg i det, gjennomslag for å komme videre med EU.

Og vi har fått nå klareringen for at vi skal forhandle om deltakelse i EUs helseberedskapsarbeid, EUs helseunion. – Noe som pandemien viste oss viktigheten av.

Grønn omstilling, klima, energi

Og så vil jeg nevne at EU-kommisjonens president og jeg signerte papiret om en grønn allianse, et omfattende dokument, som styrker samarbeid om klima, grønn omstilling, grønn industri, og som er helt nødvendig for å nå klimamålene og opprettholde arbeidsplasser. – Et veldig godt utgangspunkt egentlig til å følge opp det som ble vedtatt på klimatoppmøtet, COP28.

Neste år skal vi tildele de første havvindområdene, og vi er i gang med å utrede 20 nye områder for utbygging fremover. På Stortinget har vi nå oppnådd enighet om både havvind og landvind. Det siste vil jeg trekke fram som en enighet på tvers i Stortinget, og som sikrer stabile rammebetingelser for landvindutvikling for kommunene og for lokale interesser som en del av det.

Vi fortsetter å dele areal for kommersiell CO2-lagring på kontinentalsokkelen. I denne regjeringen så gir vi lisenser til å lete etter olje og gass, men også å borre etter sikker lagring av CO2.

Vi jobber med mulighetene for storskala leveranser av hydrogen fra Norge til Tyskland. Det er viktig å understreke at vi også skal være en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass.

Som jeg sa til noen av dere, rett før denne pressekonferansen ble det kjent at Equinor har undertegnet en av de største salgsavtalene for gass siden 1980-tallet. Det er altså siden Troll-avtalen med tyske selskap. Gassen vil kunne dekke inntil en tredjedel av den tyske industriens årlige etterspørsel. Jeg gjentar det, en tredjedel av tysk industris årlige etterspørsel, og det tilsvarer omtrent 80 prosent av det samlede strømforbruket i Norge i løpet av ett år. 110 terrawattimer utgjør dette. Avtalen skal vare frem til 2034, og vi bidrar til å dekke bortfallet av russisk gass og muliggjøre den tyske omstillingen bort fra kull. Det ligger i dette at Equinor og det statseide tyske selskapet SEFE er enige om å utforske muligheten for et betydelig samarbeid om hydrogen.

Jeg mener at denne avtalen er et eksempel på hvordan europapolitikk fra Norge kan utformes på politisk nivå. – Og så selskapene som gjør sin del av jobben, og som kan bidra både til energisikkerhet og energiomstilling i Europa. Jeg mener dette er en veldig god oppfølging, egentlig, fra klimaavtalen for en uke siden, fordi det skal bidra til en omstilling og en utvikling fra det fossile og inn i det fornybare.

Så, gode venner – fra 2023 til 2024,

2023 er et år der mange har kjent på uro og utrygghet med prisvekst og renter, ekstreme klimaendringer, og krig og konflikt.

Jeg har kjent på at jeg har regjeringsansvar i den tiden, stiller oss overfor tøffe valg. Vi må i virkelighet gjøre det politikk egentlig handler om, både i økonomisk politikk og andre saker. Vi må prioritere, legge vekk og trekke inn. Og vi ser på meningsmålingene at det koster.

Når priser og renter går opp, er det ikke uvanlig at målinger går ned. Det er noe jeg møter hos mine kolleger, og som vi også skal stå i her. Vi så det i kommune- og fylkestingsvalget, som ga et altfor dårlig resultat for regjeringspartiene. Jeg snakker for Arbeiderpartiet.

Og vi vet at habilitetssakene i vår samlet sett svekket folks tillit. Og det er alvorlig. Det er vårt ansvar å gjenopprette det. Men i en tid som dette, så mener jeg også det er viktig at vi, i forhold til å nå målene om trygg økonomi, trygghet for sikkerheten vår, viser vilje til å stå i det. – Justere og lytte når det trengs, men holde fast ved den politikken som skal gjennomføres.

I en tid med så mye uro og utrygghet, er vår grunnleggende oppgave: trygg og rettferdig styring av landet, og god sikkerhet for landet vårt.

2024 skal være et år der vi klarer å holde folk i arbeid, der vi får flere unge tilbake i jobb, og der vi tar nye skritt i de store omstillingene våre. Energi, klima, teknologi, digitalisering, demografi og flere eldre.

Og så må 2024 være et år der vi gjør det vi kan, med de kreftene og innsiktene vi har, til å dempe konfliktnivået i verden.

Så med dette ønsker jeg dere en riktig god jul, og ser frem til å svare på spørsmål.

Takk for meg.