Statsministerens innledning på lanseringen av Nasjonal digitaliseringsstrategi «Fremtidens digitale Norge»

Sjekkes mot fremføringen

Kjære alle sammen,

Jeg er jo æresmedlem av samfunnet; som en av dem vil jeg gratulere samfunnet med et nytt bygg! Det er utrolig flott å komme hit. Det er her de store tingene skjer.

Internasjonalt

Tillat meg å være litt høytidelig på en dag som denne og trekke noen linjer. For når vi driver med digitalisering, så er det jo egentlig – og dette er ikke et veldig spennende perspektiv, for alle kan dele det: Det er grenseløst.

Og livet er grenseløst også, innimellom. Mitt liv har vært veldig grenseløst siste døgnene. – Jeg landet i dag tidlig fra New York og FNs generalforsamling.

Men det er ikke der jeg skal begynne. Jeg skal innom det. – Men jeg husker en gang, som utenriksminister, jeg var på besøk i Indonesia. Og med min kollega så skulle vi gå en tur, sånn som vi ofte gjør i Norge. Og han hadde gått på tur med meg i Norge, så jeg skulle gå på tur med ham, oppe ved noen te-plantasjer utenfor Jakarta. Og da ble jeg vitne til at denne utenriksministeren tok opp mobilen sin og sjekket været på Yr. Og da tenkte jeg – Yr! – dette er jo utrolig kult. Og så var tilleggskommentaren hans den at; nordmenn er jo spesielle, for tenk at dette er gratis for oss her i Indonesia! Og det var det altså.

I FN denne uken så har vi hatt fokus på "Agenda for the Future" og FN har vært veldig preget av krigene. Det grusomme som skjer i Midtøsten, som skjer i Ukraina, hvor verden står mot hverandre, og det er blokkert og det er urovekkende.

Men bak det så skjer det også ganske mye bra, og det er viktig å løfte frem det også. Blant annet så jobbes det bra med det som heter en "Global Digital Compact". Og det handler jo om hvordan man kan gjøre de digitale mulighetene mulige for flere. Det er en enorm mulighet som ligger i det. Og da så vi bl.a. eksempler på – som jeg stiftet bekjentskap med der – i Sierra Leone, så utviklet de digitale hjelpemidler for helsearbeidere i bekjempelsen av Ebola. Og den løsningen ble overført til Filippinene når de hadde lignende smittsomme sykdommer. Og vi i Norge – under Covid – vi kunne hente noen eksempler som Sri Lanka hadde brukt i tracking av Covid, i det vi gjorde hjemme.

Så jeg begynner med det at når vi nå legger frem vår digitaliseringsstrategi, i et av verdens rikeste land – hvor vi jo kan si, når vi reiser – at vi er av de mest digitaliserte samfunn i utgangspunktet. Så skal vi huske på at det også er en del av en stor verden.

Så har jeg også med meg at det bare er to uker siden jeg var på offisielt besøk i Kina. Og hvis noen tror at andre land hviler, gode venner, de jobber ikke deltid i Kina. Det er et veldig digitalisert samfunn, og der er det altså en fremdrift som er imponerende og maner også til ettertanke, kan jeg si.

Så vil jeg si at når jeg har vært alle disse stedene, så er jo det selvfølgelig på stigende kurs fram til denne dagen: Dette er det aller mest spennende jeg har vært med på nå i de siste ukene, for dette har vært veldig viktig for regjeringen, som jeg leder, og for meg personlig som statsminister. – Hvordan skal vi få ordentlig retning på digitaliseringsarbeidet vårt på norsk?

Og den norske modellen er jo ikke at dette koker sammen på et lite sted og tres ned over hodene på folk, men det er den spennende, engasjerende, litt kompliserte dugnadsmodellen som vi også bruker her.

Så det å komme til teknologihovedstaden, som jeg gjerne vil si at Trondheim er, med kreative forskningsmiljøer av alle slag, et næringsliv som tar i bruk forskningen, universitetsmiljøet som er her, helsevesenet som er her, offentlig sektor og befolkning. – Veldig viktig.

Strategiens formål

Målet vårt – det er å si at vi med denne strategien skal bli verdens mest digitaliserte samfunn innen 2030. – Ikke for dets egen skyld. I februar 2025 så er det et eget poeng å vinne gull i Granåsen i OL – nei, i VM – kanskje OL en dag òg, men det får vi se. Men vi gjør dette fordi at dette er veien til å nå andre veldig viktige mål:

Og det handler om å gi folk et tryggere digitalt hverdagsliv. For livene våre er veldig digitale i hverdagen, og tryggheten skal ligge til grunn.

Det handler om å ha bedrifter i verdensklasse som kan konkurrere og være i front fordi de behersker og har tilgang på de digitale virkemidlene – og folk som kan det.

Det handler om å bruke det digitale i offentlig sektor. Det er mange utfordringer i offentlig sektor, men jeg mener vi kan ha ambisjonen om at vi skal ha verdens beste offentlige sektor. Så vil noen si: Jo – men det gikk litt seint med det og seint med det. Poenget her er at sammenlignet med andre, så har vi en av verdens aller beste offentlige sektorer. Og vi skal bruke digitale hjelpemidler der.

Det handler om å skape flere verdier med data og kunstig intelligens (KI), på en sikker måte, og bruke digitalisering som verktøy i de store omstillingene vi har foran oss.

Og dette har vært et tema for meg, både i Kina og i FN. Når det gjelder KI – og mange av dere har jo gitt oss innspill på det; det er å si til ledere i USA og Kina, de to landene – at dere må faktisk, på vegne av verden, samarbeide om dette. – Fordi de kan konkurrere om mye, og det kommer vi til å gjøre, men KI har enorme muligheter, men også enorme nedsider – om ikke verden finner fornuft til samarbeid.

Norge kommer jo ikke til å avgjøre det. Men Norge kan være en tydelig stemme til de landene som faktisk kan avgjøre det; at de må gå den veien.

Arbeidet med strategien

Så var det for ett år siden at vi her på NTNU startet arbeidet med denne strategien. Og der var du i salen, Karianne (Tung). Jeg kan røpe at det var vel vår første samtale; hvor jeg sa: Jeg mener det er riktig å ikke bare få en digitaliseringsminister. Det var prøvd før. Men vi ønsker arbeid for å få et departement som tar dette inn i regjering. Og ikke bare et ‘løsrevet’ departement, men et som henger sammen med oppgaver vi vil i Norge.

Derfor brukte vi noe tid i de ukene som var før sommeren. Jeg tror jeg hadde ideen veldig klart før sommerferien, men jeg mente at det å lansere en så stor nyhet rett før sommeren – og så kommer det mange uker uten noen ting – det var en dårlig idé.

Så vi lanserte altså dette utpå høsten. Og vi laget Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. – For å koble digitalisering tett på forvaltningen, moderniseringen og fornyelsen av Norge.

Dette departementet hadde to formål: Å gripe mulighetene, sammen som samfunn, og å være offensive på vegne av alt vi kan få til med digitalisering. Men også å ta ansvar og være kritiske når vi må, i forhold til personvernutfordringer, demokrati og de kvalitetene som vårt samfunn har.

Og ikke minst å støtte bedriftene i deres valg. For her er det tusenvis av små og mellomstore bedrifter. Innovasjon Norge og andre jobber tett på dem. Vi kan ikke ta deres valg, men vi skal legge til rette for at de kan ta gode valg. Og som sagt, å ha verdens beste offentlige sektor.

Omstillingene

Vi vet ikke vi alt om fremtiden. Veldig mye er opp til oss, men noe vet vi. Og i Perspektivmeldingen som vi la fram, så ser vi jo noen av de store omstillingene vi skal igjennom:

For det første så blir det en kamp om arbeidskraften. I stort så kommer dette landet ikke til å mangle penger, men vi kommer til å mangle folk og måter å løse oppgaver på. – To tall, for dette vet vi ganske mye om: Fram mot 2060 så blir vi over 700 000 flere over 65 år og 100 000 færre under.

Og samtidig så skal vi digitalisere langt mer enn i dag. Og her er jo digitalisering en stor mulighet. – Hvis vi tar det i bruk på en god måte. Vi har fått 145 000 flere i jobb siden 2021. Og vårt mål er å få 150 000 nye inn i jobb. Og det blir viktig for oss å gjøre i en moderne økonomi.

Så vil jeg legge til en ting til, som er viktig – også når jeg er her i Trøndelag – som handler om sikkerheten i landet vårt og Forsvaret. Dere vet at vi har vedtatt en forsvarsplan i Stortinget. Vi er det eneste landet i Vesten, tror jeg, og i NATO, som har enstemmighet om det, om en slik plan. Alle partier står bak. Det er jeg faktisk ganske stolt av, akkurat som vi alle også står bak støtten til Ukraina. Vi styrker alle grener av Forsvaret; fregatter, ubåter, luftvern, og så videre.

Digitalisering er selvfølgelig viktig på alle de områdene. Derfor styrker vi også Cyberforsvaret og vår digitale motstandskraft. Fordi dagens og fremtidens trusler er hybride, som de kalles. En av de største utfordringene vi har, er å forstå det. Et land som får en stridsvogn over grensen fra et annet land, skjønner at du er i konflikt. Men hva er konflikt om de hybride virkemidlene brukes mot deg? Mange av de er digitale.

Og for det tredje, så er det selvfølgelig natur- og miljøkrisen som utfordrer oss på alle måter. Og her er også nøkkelen i stor grad digitalisering. Vår energisektor, olje, gass og vannkraft, er jo ekstremt avhengig av digitalisering, av det digitale. Og jeg har reist rundt og besøkt mange av de som styrer, regulerer, holder dette gående; det er det digitale som er gjennomgangsmelodien.

Og det kommer et tema til. Hvis vi får gjennomført alt det Karianne skal snakke om nå, så er det i seg selv en enorm etterspørsel etter kraft. Karianne opplyste regjeringen her om forskjellen på å gjøre et Google-søk, som vi alle gjør i løpet av dagen mange ganger, og det å bruke KI aktivt. Det siste er enormt energikrevende. Og kolleger jeg møter i andre land, sier at dette gjør at vi må tenke gjennom energibehovene helt på nye måter. For meg så er de tre stikkordene: mer kraft, mer nett, mer enøk. Og det er et eksempel på at vi også må jobbe med det.

Gammel og ny teknologi

Så skal vi til slutt ta vare på det beste ved Norge når vi gjør dette. For det tror jeg er viktig; det at vi klarer å holde på små forskjeller, gjøre utdanning tilgjengelig for mange, og sikre at vi fortsatt kan si det.

Noen av dere har hørt meg si dette før; vi får spørsmålet noen ganger: Frykter du ny teknologi? Og det er en del mennesker som sier at – ja, jeg gjør det, fordi jeg er redd for at jobben min kan ryke. Jeg snakket til Handel og Kontors landsmøte på lørdag; og de som jobber i varehandelen, som har sittet i kassa og vært vant til det, og plutselig ser nå at nå står vi med strekkoden og gjør det selv.

Men i Norge pleier vi å si at – nei, vi frykter ikke ny teknologi, vi frykter gammel. For hvis vi henger igjen i gammel teknologi, så klarer vi ikke fornyelsen og verdiskapingen og det som skal til. Men det krever at vi opprettholder ambisjonen om et sterkt fellesskap, som gir utdanning tilgjengelig, holder små forskjeller, og sikrer at de som opplever at teknologi endrer jobbene deres, at de får tilbud og opplæring, og de blir med videre.

I de land hvor du opplever at ny teknologi tar bort jobben din, da er det klart at du er imot ny teknologi. Og der skal vi ikke være.

Vi skal bruke den fornuftig og sette grenser. Derfor har vi tatt mobiltelefonen ut av klasserommene. Det skjer nå. Og jeg er imponert over skolene som leverer på det. Og vi skal vurdere en aldersgrense for sosiale medier for å håndtere også den utfordringen.

Takk til alle

Så skal jeg bare si til slutt, før statsråden får ordet: Å lage denne strategien har altså ikke vært et ensomt arbeid. Det sa vi da vi lanserte den i fjor. Alle som har vært med på å fasilitere invitasjonen til det, dere som jobber i det som etter hvert ble et nytt departement: Takk for at dere var smidige i overgangen.

Alle dere som har spilt inn, alle dere som har bidratt med smått og stort. Denne strategien er egentlig et høstningsverk. Vi har høstet fra erfaringer og innspill. Og det er jeg glad for. Bedrifter, organisasjoner, universiteter, forskningsmiljøer, kommuner. Vi har vært med, alle sammen.

Og noen har vært helt inne i serverrommet og kommet med innspill. Og andre, har jeg inntrykk av, har vært helt oppe i skyene. Men nå skal vi sammen ned på jorda.

Og derfor så er målet nå et nytt steg på veien for det moderne Norge som ikke frykter ny teknologi. Derfor så er det stor glede for meg å gi ordet til min veldig dyktige og trivelige digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung. Tusen takk. 

 

• Les hele strategien: Fremtidens digitale Norge