Statsministerens innledning på lanseringen av regjeringens handlingsplan mot muslimfiendtlighet

Sjekket mot fremføringen (transkribert)

Dere får ta det som tegn på iver – og følelsen av en stor dag – når vi nå kan møtes her – og velkommen – til alle dere som til stede, og de som følger, via strømming.

Jeg synes det er fint å kunne markere også denne dagen her i representasjonsboligen. Og jeg pleier alltid å si at dette er jo ‘hjemme hos meg’, for jeg bor i nabobygget. Og det er fint at begivenheten er lagt til en fredag, som er en viktig ukedag for norske muslimer.

I dag legger vi altså fram en ny handlingsplan mot muslimfiendtlighet. Kultur- og likestillingsminister Lubna (Jaffery) har hatt ansvaret for dette arbeidet. Og da har det vært et grundig arbeid – og et entusiastisk arbeid. For slik er Lubna og jeg gir henne ordet om en liten stund.

Norske muslimer

Og så vil jeg bruke anledningen til å takke for alle de besøkene og samtalene jeg har hatt i løpet av de siste månedene i mange muslimske miljøer, hjemme hos folk, i moskeen eller rett og slett ute på gata også. – Sånn har jo dette siste året vært. Ikke minst her i Oslo. Det har vært åpne, lærerike og ærlige møter. Og det vil jeg takke alle hver især for.

Flere av dere møtte jeg også på solidaritetsdagen som vi hadde for det palestinske folk i Oslo domkirke nylig. Det synes jeg også var en veldig verdig og fin markering, i et annet gudshus – som jeg synes også forteller noe om at vi er et fellesskap i landet vårt.

Norske muslimer er altså en minoritet i Norge, men det finnes jo veldig mange mindre minoriteter. Rundt 200 000 muslimer – det er altså mellom 3,5 og 4 % av befolkningen. Og så kunne jeg ha snakket mye om det òg, for det synes jeg det er viktig å gjøre; om identitet og det at vi blir identifisert gjennom tro eller annen bakgrunn. Men når vi bruker uttrykket norske muslimer, så vil jeg legge til at de beriker samfunnet vårt, på alle nivåer, gjennom et halvt århundre, kan vi si. Og har gjort Norge til et mangfold – og utvidet det som jeg mener er et veldig viktig begrep, ‘det norske vi’; det er blitt større og skapt større tilhørighet.

Men det viktige for meg nå er å peke på at muslimhets og diskriminering også berører altfor mange nordmenn. Og selv møter jeg mange når jeg er ute og reiser som forteller om dette. Som jeg sa da vi møttes her om planen mot antisemittisme; at det som gjør mest inntrykk, er jo at det er unge mennesker som opplever dette. For der gjør det større inntrykk.

Hvorfor en handlingsplan?

Og derfor så trenger vi, mener jeg – og mener vi – og jeg håper alle her, en handlingsplan. Den i seg selv ‘gjør jo ingen sommer’. Den skaper ikke alene endring, i seg selv, men vi mener at den er et viktig bidrag i prosessen med å bekjempe et sånt fenomen. – Ingen ‘quick fix’ og det er ikke én enkelt budsjettpost, som i andre politiske sammenhenger, hvor vi kan gjøre noe. – Sånn er det heller ikke med antisemittisme, hets mot samer eller mot andre grupper. Det må et grundigere arbeid til.

Vi mener i regjeringen at en handlingsplan – for vi har hatt diskusjoner om det: Skal vi ha en ny? Kan vi la den forrige bare leve videre? Men vi mener at en handlingsplan også er uttrykk for en ambisjon, for at man har en oppdatert prioritering – og en kurs og en oversikt over hva myndighetene i samarbeid med andre kan og må gjøre for å redusere et fenomen som dette. Så det er formålet.

Men det ligger veldig i det at ingen på vår side mener at denne planen er et vedtak. Den er rett og slett et bidrag. Og så er det vi andre – hver og en av oss – på våre ulike måter som må levere på at det blir bedre.

For det er ingen tvil om at muslimfiendtlighet – det finner vi i samfunnet vårt. Det skaper uro, polarisering, mistillit og frykt. – Som rammer enkeltmennesker, familier og miljøer. Og dessverre, men samtidig illustrerende, så tror jeg vi kan se andre samfunn hvor dette er mye verre – og dit vil ikke vi. Det er også et element å ta med seg her.

Og vi vet at dette fenomenet, hvor unge med minoritetsbakgrunn blir diskriminert – rasisme – det er også hovedårsaken til at mange havner utenfor og opplever at de ikke hører til i ‘vi’, til storsamfunnet. Og da, som jeg pleier å si, da åpnes lett døra til andre steder hvor vi ikke ønsker oss at særlig unge mennesker skal gå inn.

Derfor må vi ha en høy bevissthet om dette, og vi må ha kunnskap om det. Og det er jo et av de viktigste nye bidragene i denne rapporten. – Vekten på forskning, kunnskap og systematikk. Vi må, som politikere, medier og institusjoner, ha høy bevissthet om begrepsbruk. – Fordi ord teller. Og vi må fremme en god ytringskultur. Si fra ved overtramp, være tydelige når noen sier eller gjør ting som helt åpenbart er ugreie. – Så ikke det normaliseres i språket og omtalen.

Og da vil jeg spesielt her, som jeg pleier å gjøre, oppfordre religiøse ledere, for de er viktige, til å tale mot alle former for rasisme og diskriminering. – Og da mener jeg alle former. Ikke bare det de opplever som rettet mot muslimer. Men dette er et smittsomt fenomen. Får vi et samfunn med mer antisemittisme, så slår det også over på mer muslimfiendtlighet, og vice versa. Og så får vi polarisering imellom.

For vi vet at disse fenomenene henger sammen og de forsterker hverandre. Derfor mener jeg at alle som opplever diskriminering, bør engasjere seg for å bekjempe alle former for rasisme og fiendtlighet som kan ramme andre grupper. Og det gjelder da, som sagt, norske muslimer, som norske kristne, og jøder. Og det handler om å vise solidaritet med hverandre fordi dette fenomenet har noen veldig stygge likhetstegn.

Bakteppet – et samfunnsproblem

For bakteppet i dag – la meg si noe om det – er jo alvorlig. Undersøkelser viser at fenomenet muslimfiendtlighet, fordommer og negative holdninger er en tydelig trend, og det er et problem i Norge. La oss bare si det rett ut: Det er et samfunnsproblem.

Undersøkelser fra HL-senteret viser at 22 % i den norske befolkningen har det som forskerne kaller muslimfiendtlige holdninger. 22 % er et veldig høyt tall.

Og 31 % har utpregede fordommer mot muslimer. Det mener jeg er skremmende tall.

Og ifølge Statistisk Sentralbyrå så oppgir over halvparten av muslimer i Norge å ha vært utsatt for diskriminering det siste året. Da vil jeg jo også vektlegge at den andre halvparten ikke har opplevd det. Så det er mulig å hente noe positivt ut av det. – Hva er det vi lærer av det som kan spille over på den andre?

Så ser vi samme trend i andre land. En EU-rapport viser at om lag halvparten av muslimene i Europa sier de opplever rasisme og diskriminering. Tallene har økt de siste fem årene.

Det er ikke noe tvil om at det har sammenheng med konflikter utenfor vårt land og vår region – og den i Midtøsten; selvfølgelig påvirker den omfanget av muslimfiendtlighet. Og generelt sett ytringsklimaet i vårt land. – Følelsen, stemningen og polariseringen. Det har hardnet til. Flere av dere har fortalt meg – jeg ser meg rundt i salen her – at de kjenner dette rett og slett på kroppen.

Og til bakteppet her i Norge er det dessverre også viktig å minne om at i vår nyere historie – vi må være ærlige på det – så har vi vært vitner til at personer med høyreekstreme, innvandrings- og muslimfiendtlige holdninger har utført dødelige angrep rettet mot muslimer. Angrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum i 2019. Bomben mot Ahmadiyya-muslimenes moské på Frogner i Oslo i 1985. Det husker jeg godt. Det var en av de første sjokkerende tingene som skjedde i vår by. Og muslimer inngikk – som vi vet – ikke la oss glemme det, i terroristens fiendebilde 22. juli 2011.

Tre prioriterte områder

Og så, for det andre – så Lubna vil komme tilbake og si mer om innholdet i selve handlingsplanen. – Den er den andre i rekken av nasjonale handlingsplaner på dette temaet.

Den har 30 tiltak, innen tre prioriterte områder: Dialog og demokrati, kunnskap og kompetanse, og trygghet og sikkerhet.

Og så omfatter den også innsats mot muslimfiendtlighet utenfor Norge. Dette er et globalt fenomen. Norge kan ikke ‘fikse’ verden. Men vi har tross alt en ambisjon om å være til stede i debattene som går utenfor vårt land. Derfor skal vi engasjere oss i denne type gruppebasert rasisme også i andre land.

Demokrati og trygghet

Så vil jeg si – avslutningsvis – at et sterkt demokrati er bærebjelken i samfunnet vårt. Nå kan det bli et litt ‘opphøyet språk’, men jeg mener det er viktig å trekke frem det. Ved å hegne om demokratiet – der vi har verdier som gjensidig tillit, likestilling og ikke-diskriminering – det er en del av forsvarsverket mot rasisme og diskriminering og muslimfiendtlighet.

Vi setter i gang flere tiltak som skal styrke kompetansen, kunnskapen om rasisme og diskriminering. Ekstremismekommisjonen var jo et slikt bidrag – at vi virkelig går i dybden og får frem fagkompetansen. Solid kunnskapsgrunnlag er best, og derfor er forskning og dialog med fagmiljøer, inklusive menneskerettighetsorganisasjoner, så viktig for å vite hva som virker, og hvordan vi best bekjemper muslimfiendtlighet.

Alle i Norge skal oppleve trygghet og sikkerhet, uavhengig av bakgrunn. Hatkriminalitet er også et fenomen som vi lærer i språk og i hverdag – og som er spesielt alvorlig for de som rammes. Vi vet at et flertall, rundt 60 % av sakene som politiet mottar om hatkriminalitet i dag; der er religion eller livssyn motiv. Så det er ikke fordi noen liksom heier på feil fotballklubb som er grunnlaget for det, men det er altså rettet i stor grad mot muslimer og dette er veldig alvorlig.

Holdninger

Og så må vi til slutt ikke miste av syne noe av det viktigste; at vi alle har dette ansvaret, på tvers av sektorer og deler av samfunnet, og utviklingen peker altså i retning av at dette er et voksende fenomen. Det må vi rett og slett sette inn alle krefter for å snu.

Jeg tror det er verdt å gjenta at i Norge skal vi møte hverandre – det må være normen – med toleranse og respekt. Uansett tro, livssyn, kjønn, seksuell orientering eller politiske synspunkter.

Og jeg er opptatt av dette igjen: Disse tingene henger sammen. Slipper vi løs diskriminering på ett område, så smitter det over på de andre.

Bare et lite apropos: Nylig la Skjermbruksutvalget, som Robert Steen ledet, frem en rapport om sosiale mediers betydning for holdningsdannelse og meningsdannelse. Dette henger selvfølgelig veldig tett sammen med denne planen. For her skjer jo veldig mye av meningsdannelsen i dag.

Jeg hørte på radioen i dag tidlig hvordan unge mennesker sier at det er ikke redaktørstyrte medier de ser på, det er Snapchat, som er inngangen for nyheter – og da selvfølgelig også for holdninger. Det er enorme informasjonsmengder, og ikke minst bilder og inntrykk fra digitale medier, som treffer oss og skaper holdninger.

Bred innsats mot rasisme

Så da vil jeg si – avslutningsvis – før Lubna får ordet, at denne handlingsplanen er en del av den brede innsatsen mot rasisme og diskriminering.

Vi la frem en overordnet handlingsplan mot rasisme og diskriminering i fjor. Og i den planen var vi spesielt opptatt av rasisme og diskriminering i arbeidslivet. – Hvor vi bruker mange timer i døgnet, og av den diskrimineringen som unge utsettes for. Igjen, jeg mener – den mest sårbare gruppen.

Og samtidig så ville vi spisse innsatsen mot noen spesielle former. Derfor har vi også handlingsplanen mot antisemittisme, og på nyåret kommer den første handlingsplanen mot hets og diskriminering av samer.

Men i dag legger vi altså fram denne planen som dere har, og den utgjør altså, sammen med de andre, en forsterket innsats mot rasisme og diskriminering. Og i tillegg til alt dette, så varsler jeg at regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om å bekjempe ekstremisme på bakgrunn av Ekstremismekommisjonens rapport.

Da gir jeg ordet til deg, Lubna, for å snakke litt mer om innholdet i denne planen som vi har arbeidet med og som vi er veldig spente på hvordan blir mottatt. – Og håpefulle til at den kan gi et godt bidrag til å bekjempe muslimfiendtlighet. Vær så god, kultur- og likestillingsminister.

Statsministerens ord til slutt for å avrunde arrangementet:

Tusen takk til dere begge to, takk for at dere kom og satte dette inn i en sammenheng, som er viktig å ta med videre.

Jeg takker også alle som har bidratt med innspill og delt erfaringer med kunnskapsmiljøene. – Som sagt så er dette med kunnskap blitt trukket frem i flere sammenhenger. Kunnskap er aldri nøytralt eller ikke-verdiladet. Men vi tror at det er noe av det viktigste vi kan gjøre, for å se på hva som virker.

Så vil jeg til slutt bare gjenta det poenget som jeg hadde innledningsvis – men som jeg synes vi hører godt nå også. – Fra dere som snakker fra dialognettverk-perspektivet – dere som er her fra tros- og livssynssamfunnets store dialognettverk. Jeg tror jo dette med å gjøre felles sak for ulike grupper som opplever dette, er av utrolig stor betydning, for det bryter også ned en del av disse polariserende tendensene.

For igjen – den unge jødiske eleven som er redd for å gå til skolen, som frykter for antisemittisme og hets underveis – har den samme frykten som det som beskrives hos den unge muslimen som sitter på bussen på vei til trening.

Derfor dette ansvaret for hvordan vi snakker om hverandre. – Ender vi opp der at vi skal være i en sånn slags forsvarsposisjon for vår egen bindestrek-identitet, så tukler dette seg til. Så jeg tror de eksemplene vi har på at vi klarer å se vår brors eller søsters situasjon – den er altså av stor, stor betydning.

Og derfor er også dette med frivilligheten veldig viktig her. At antirasisme også inngår i idrettens arbeid. – Idrettsforbilder som har stått opp mot dette. Slå ring om idrettskollegaen, enten det er i toppidretten eller i breddeidretten. – Veldig viktig.

Så nå er det egentlig bare – ja, klokka er over halv ti – vi må ut og følge opp planen! Den ligger her nå, klar til handling. Den har en innledning – og med de 30 punktene. De er nøye veiet og forklart.

Så jeg takker alle for oppmerksomheten. Det er ikke noe hast med å komme seg ut her. Dere kan prate og knytte kontakt. Men tusen takk for at dere kom og markerte denne viktige planen for regjeringen og for landet vårt. Takk til alle.

• Mer informasjon om handlingsplanen: Handlingsplan mot muslimfiendtlighet 2025–2030 - regjeringen.no