Statsministerens innledning på lanseringen av regjeringens oppdaterte Veikart for grønt industriløft

Innlegget som framført (transkribert i etterkant)

Velkommen hit – det er flott å være her! Jeg har ikke vært på Epicenter Oslo før – selv om jeg ofte føler at vi er der hver dag. Men nå er vi i en bygning som heter det og en institusjon som støtter opp under nyskapende næringsliv – og det er flott.

Jeg vil begynne med å si at helt siden vi var på Hurdal – og det begynner jo å bli nesten to år siden – så har vi hatt to klare mål for næringspolitikken. Det kan oppsummeres på mange måter, men det jeg har lagt vekt på er begrepet:

Skape jobber, kutte utslipp. Og det har vi gjort til nå.

For ett år siden la Jan Christian Vestre og jeg fram Grønt industriløft, på tradisjonsrike Rosenberg verft i Stavanger. Og det var et helhetlig veikart som viser hvordan vi kan få til nettopp dette – å skape jobber og kutte utspill. Vi må kutte og telle tonn. Og vi må legge til rette for at det kommer nye jobber i de næringene. Og det var et godt sted å begynne på, tradisjonsrikt og framtidsrettet.

Så målet har vært å satse målrettet på de næringene der virkemidlene gir størst forutsetninger for å lykkes med nettopp dette – å kutte utslipp og skape jobber.

Og når vi nå gjør opp status for Det grønne industriløftet – det var 100 konkrete satsninger – så er jeg stolt over at vi har ferdigstilt eller kommet i gang med 96 av de 100 som vi la fram i fjor. Og det kommer til å vise resultater over tid for norske bedrifters muligheter til å skape jobber, kutte utslipp, eksportere mer og være et moderne industri- og næringsliv.

Vi har på denne tiden, for å ta noe, opprettet en ordning med grønne vekstlån gjennom Innovasjon Norge – dette ga 600 millioner kroner mer til slike lån i 2022. Det betød at det ble aktivitet på den andre siden.

Vi har lyst ut områdene for havvind i Norge for første gang. – Satt i gang en ny næring.

Vi har styrket energimyndighetene kraftig slik at vi kan få bygget ut kraftproduksjon og sikre nett raskere. – Mer kraft, mer nett og mer ENØK.

Og vi har satt krav til minst 30 prosent vekting av miljø og klima i offentlige anskaffelser. Det betyr noe for alle de som leverer, for hundrevis av millioner og milliarder kroner inn til den sektoren.

Og så har vi iverksatt en viktig pilotløsning for det Jan Christian kaller én-dør-inn i virkemiddelapparatet, som gjør det lettere for bedrifter av ulike størrelser å utvikle seg videre.

For å nevne noe. Og det er også mye mer.

Men poenget med denne satsningen har ikke vært å si at her har vi svaret og nå lener vi oss tilbake. Vi ønsker å presentere fortsettelsen, som vi gjør idag, med det vi kaller Grønt industriløft – Veikart 2.0.

For selv om vi er i gang, så trenger vi å oppdatere den verktøykassen vi har. Det skjer veldig mye rundt oss. Dere har fått med dere USAs historisk store satsning på klima og miljø og utvikling av egen industri.

Og derfor legger vi fram i dag dette – Veikartet 2.0 – med 50 nye, konkrete tiltak på listen.

Siden vi var på Rosenberg i fjor – da hadde Ukraina-krigen startet – men siden det så har den fortsatt – og det har skjedd mye i verden som har gjort den mer usikker. Vi har hatt energipriser som har gått kraftig opp, kommet noe ned, men vi har energimarkeder som ikke har normalisert seg.

Krigen i Ukraina er inne i en ny fase. Vi har polarisering mellom stormaktene, som ikke minst jeg fikk se og erfare i FN i forrige uke, og både USA og EU har lagt fram nye virkemidler for å stimulere egen grønn industri.

Og det krever nye svar og nye løsninger. Og da passer det egentlig fint å ha gått fra Rosenberg verft til Epicenter her i Oslo, for å vise strekket i det vi gjør. Her finnes det et økosystem for Norges mest innovative selskaper, som er lengst fremme når det gjelder å tenke nytt. Og det er jo de vi ønsker å bygge på – når vi nå skal se videre på denne brede satsningen som vi har. Derfor bygger denne delen av veikartet på noe av det vi mener er av det beste vi kan tilby næringslivet.

Det ene er at vi nå bruker statlig kapital til å utløse private investeringer. Det er jo noe av det som har vært varianten de har valgt i USA, med spesielle amerikanske virkemidler. Og som de også gjør i andre land, og som også er en del av store arbeidet som gjøres for å få i gang fornybarsatsning i utviklingsland; hvordan kan én offentlig krone utløse gjerne fem, ti eller femten private. Dette er et stort tema i internasjonal sammenheng nå.

Totalt så vil 15 milliarder kroner nå brukes til å styrke EksFin, Innovasjon Norge, Nysnø og SIVA. Det er altså en historisk satsning på virkemidlene for grønn omstilling og en kombinasjon av egenkapital, garantier, lån og tilskudd. Det kommer Jan Christian tilbake til.

Bare noen eksempler:

Vi satser nå på tilgjengeliggjøring av flere arealer til CO2-lagring og produksjon av kraft fra havvind. Regjeringen behandler nå saker og søknader om å få bore på norsk sokkel, ikke for å lete etter olje og gass, men for å kunne deponere CO2. Det er et historisk skifte som vi også må innrette virkemiddelapparatet for.

Vi innfører klimapartnerskap innenfor for eksempel prosessindustrien, for å jobbe godt med industrien for å få utslippene ned.

Og så skal vi også ha et framtidsrettet regelverk – alt er ikke noe som skal koste her – det handler også om nye krav til nullutslipp til ferjer og hurtigbåter – for eksempel – som kan gi muligheter for norsk verftsindustri, at de legger til rette for den nyskapingen.

Og som en del av den styrkede satsingen, så legger vi to særskilte satsingsområder til den listen vi hadde i fjor, nemlig solindustri og produksjonsindustri, det som kalles manufacturing. Dermed så har vi fått opp et bredere spekter av næringer hvor vi satser.

Så, min holdning, gode venner, er at vi er et lite land, men vi ligger langt framme på noen viktige områder og kan gjøre en større forskjell enn akkurat det som skjer innenfor våre grenser.

At vi nå bygger verdens første fullskala verdikjede for CO2, at det åpnes opp i Øygarden neste år for Northern Light og for deponering av CO2, gjør at land fra hele verden kommer hit for å se hvordan vi bruker den teknologien.

Så er det viktig for oss å tenke slik at et tonn er et tonn; kutter vi et tonn i Norge, som vi har snakket om når det gjelder Melkøya, 800-900 000 som vil bli kuttet, nesten én million tonn, så er det viktig at vi også utvikler teknologi i Norge som kan kutte tonn ute. For det er uavhengig hvor det kuttes for å nå klimamålene.

Og mye av det vi satser på av industrimuligheter i Norge vil bidra til å nå norske klimamål, men enda viktigere enn det er at vi kan da være aktører ute på vind, havvind, på CO2-lagring, på vannkraftutvikling og også på sol; en næring som mange stusser over at det er mulig i Norge, men det har vi faktisk veldig gode forutsetninger for.

At vi nå lykkes med å utvikle rimelige og bærekraftige batterier, kan bli avgjørende for at også utviklingsland kan utvikle og bygge fornybar energi. Jeg leder nå et arbeid i noe som heter Global Energy Alliance for People and Planet. Vi hadde et møte i New York i forrige uke og der er nettopp målet hvordan man skal bygge batteriteknologi, lagringsteknologi i land som Vietnam, Indonesia og afrikanske land, så de kan ta i bruk fornybar kraft som skapes.

Så her er det en lang linje fra det vi gjør i Norge til det som kommer der ute.

Mitt siste poeng er at i går hadde Jan Christian og jeg møte med Østerrikes kansler og næringsminister her i Oslo. Østerrike har nå fulle gasslagre fordi de har tatt lærdom av hva som skjedde i fjor, de har redusert avhengigheten av russisk gass, de har tilgang på norsk gass og de har stor interesse for CCS. Og Østerrikes kansler var da i tillegg til samtaler hos oss, på Mortensrud i går og så på hvordan avfallsverk kan utvikle fangst- og lagringsteknologi.

Det mener jeg er et godt eksempel på det vi ønsker å se, og det er det vi skal bruke det grønne industriløftet til; omstilling i Norge og gjøre verden bedre stilt for å komme igjennom det grønne skiftet.

Da gir jeg ordet til næringsministeren og så til landbruks- og matministeren, som skal ta oss igjennom det grønne industriløftet; vær så god, Jan Christian.