Statsministerens innledning på pressekonferansen om bompengesaken

Kjære alle sammen,

Høyre, FrP, Venstre og KrF har siden 2013 hatt en sterk satsing på samferdsel. Vi har økt samferdselsbudsjettet med 75 prosent. Satsingen har gitt en god balanse mellom nye veier og kollektivtrafikk. Disse sakene handler om fremkommelighet, kostnader for næringslivet, bymiljø og klima.

Vi bruker bompenger for å finansiere nye prosjekter, men også for å regulere trafikken inn til byene. Selv om bompenge-andelen har gått ned, har mange opplevd at de må betale mer bompenger fordi vei-investeringene har økt. Investeringen i kollektivtrafikk har økt i de store byene.

Resultatene er gode. Vi har bedre veier, mer kollektivtrafikk og renere luft i byene våre. Det er langt flere i dag som kjører kollektivt enn før regjeringen tiltrådte. Det er mye bedre luft i de største byene våre. Men vi møter også utfordringer fordi kostnadene ved å kjøre bil gjennom bomringene har blitt høyere.

FrP-leder Siv Jensen tok i vår initiativ til at vi fire partier skulle snakke sammen om hvordan vi kan redusere bompenge-belastningen for bilistene. Det har vi gjort. Samtidig som vi har holdt høyt målsetningene våre om å ha gode løsninger for byene og bymiljøet.

De fire partiledere har hatt flere møter hvor vi har diskutert hvordan dette kan løses. Vi hadde møter både før og etter sommeren i en god og konstruktiv tone.

Etter sommeren intensiverte vi arbeidet for å finne fram til gode løsninger. Fredag 16. august la jeg en skisse i bordet, og ba om tilbakemeldinger fra de andre partiene. Dette var ikke en endelig avtale. Men den skulle diskuteres i ulike partiorganer.

Skissen ble utarbeidet av Høyre/meg, og tok høyde for innspill og ideer fra alle de fire partiene. For Høyre har det vært viktig å få ned bompengeutgiftene samtidig som vi skal fortsette å bygge kollektivløsninger som kan sikre moderne byer med attraktive bysamfunn. Skissen som ble lagt i bordet balanserte disse ulike hensyn.

Når vi ikke klarte å bli enige om denne skissen, fortsatte vi å snakke sammen. Jeg har holdt kontakten med alle partilederne. Basert på disse samtalene har jeg også lagt fram en ny skisse. Den har heller ikke klart å samle enighet blant de fire partiene. Samtalene med de ulike partiene kan ikke fortsette i det uendelig. Det har jeg også sagt til de andre partiene, og det er vi egentlig enige om. I kveld har jeg lagt fram en endelig skisse, som de tre andre partiene må ta stilling til i løpet av denne helgen. Det er et kompromiss som tar hensyn til alle partiene, men som altså er min og Høyres skisse. Vi mener det er viktig å avklare dette nå, også av hensyn til den pågående valgkampen.

Jeg hadde tenkte å presentere hovedtrekkene i den løsningen som vi har lagt fram. Sånn at man også vet hvor vi står, og hvor mye innsats som ligger i det som det blir lagt opp til.

I skissen står det at vi vil tilby kommunene å øke det statlige bidraget til 66 % i 50/50-prosjektene. For kommunene som sier ja, vil halvparten av det øremerkede tilskuddet på anslagsvis 8 milliarder over 10 år øremerkes reduserte bompenger og halvparten øremerkes til bedre kollektivtilbud i byene etter lokal prioritering. Avtalen har som bunnplanke at skal nå nullvekstmålet.

Dokumentet signaliserer at i byområder med byvekstavtaler der staten har lagt frem tilbud, vil tilbudet målt i kroner stå ved lag også dersom kostnader i den samlede prosjektporteføljen reduseres. Slik kan statens bidrag reelt bli over 50/70% i prosjektene. Det betyr at når vi har bedt alle om å gå igjennom sine prosjekter, for å se om de kan gjøres billigere, så reduserer ikke det at de klarer å gjøre prosjektene sine billigere, bidraget staten kommer til å legge inn i dette.

Det forutsettes en fylkeskommunal/kommunal egenandel på 20 prosent i nye bypakker med investeringer på fylkeskommunale eller kommunale prosjekter. Det betyr at fylkeskommunale veier og andre tiltak legges inn. Så må man også ha en andel av dette finansiert fra kommunebudsjettene. Viktig for å holde rammen rundt størrelsen på pakkene. Egenandelen kan ikke finansieres med bompenger. 50/50-prosjektene holdes utenfor beregningen. De har et helt eget løp.

I skissen står det at årlig tilskudd til reduksjon av bompenger utenfor byområdene økes til om lag 1,4 milliarder kroner. Det betyr takstreduksjoner eller fjerning av bompenger på en rekke strekninger over hele landet.

Vi kommer tilbake i statsbudsjettet for 2020 om en styrking av rassikring og utbygging av bredbånd i distriktene.

Det bevilges også en stor satsing på kollektivtrafikken gjennom dette. I tillegg til det som kommer gjennom 50/50-ordningen legges det inn 300 millioner kroner i reduserte billettpriser på kollektivtrafikk i de store byene.

Det bevilges 50 mill. kroner til styrking av Enovas arbeid med næringstransport.

Det bevilges 250 mill. kroner til bedret kollektivtrafikk, fortrinnsvis utenfor de store byene, eksempelvis:

• Styrket kollektivtrafikk i distriktene.
• Utløse opsjoner om bedre togtilbud til passasjerene, noe som for eksempel kan bety flere togavganger på Trønderbanen eller Nordlandsbanen. Som en del av anbudspakken. Der ligger det en rekke mulige framtidige avtaler, som vi kan utløse, sånn at det blir flere togavganger og togtilbud i området.
• Bygge om persontogmateriell til flere sovevogner.
• Bygging av sykkelhotell.

Regjeringen vil foreslå for Stortinget det som i dag er strigente barrierer mellom ulike programområder, skal løse seg opp når det gjelder bypakkene. Sånn at et fornuftig prosjekt for en sykkelvei eller annet er på en fylkesvei, så kan vi utløse det fra de samme midlene. Vi har flere steder hvor dette har vært utfordrende. Vi skal gå til Stortinget med en liten endring, sånn at byvekstavtalene blir satt under en felles post for å øke fleksibiliteten i forhandlingene. Forslaget fremmes i statsbudsjettet for 2020.

Det innføres ikke et veiprisingssystem for personbiler i denne stortingsperioden. Gjennomgangen av dagens avgiftssystem for bil inkluderer utredning av ny teknologi som kan erstatte dagens bompengeordning.

I dokumentet signaliseres det en positiv holdning til innføring av en 3-timersregel for passeringer på ettermiddag i byvekstområdene dersom det lokalt er ønske om dette.

Ved kostnadsbesparelser i veiprosjekter etter fremlagt bompengeproposisjon, skal halvparten av besparelsen, eller en andel som tilsvarer bompengeandelen der denne er høyere enn 50 prosent, komme bilistene til gode i form av reduserte bompenger. Hvis det er 80 prosent bompengeandel i et prosjekt, så vil 80 prosent av reduksjonen i kostnader falle tilbake til bilistene. Dette har tidligere ikke vært en stor sak, men etter at vi har etablert Nye Veier, og klarer å bygge veier billigere, så har vi faktisk noen tiltak hvor vi ser at dette kommer til å skje.

Regjeringen tar sikte på å fastsette et videreutviklet nullvekstmål innen utgangen av 2019. Et videreutviklet mål skal bidra til å redusere lokale utslipp og klimautslipp, ta hensyn til støy, fremkommelighet og arealbruk. Når landet vårt forandrer seg, når bilparken forandre seg, er det noen andre hensyn som også må tas i dette. F.eks. det faktum at ved større kommuner med større arealer må du vekte litt ulikt hvor trafikken går. Det er forskjell på trafikk inn i sentrum av en by, og trafikk i to ytterpunkter i samme kommune.

Regjeringen vil ferdigstille forhandlingene om byvekstavtaler i de fire store byområdene, Trondheim, Oslo, Bergen og Nord- Jæren.

Statens styringssystem for byvekstavtalene gjennomgås med sikte på å etablere en fornuftig insentivstruktur for å holde kostnadene ved statlige prosjekter nede. Vi vet at det ikke bare er kommunepolitikere som legger flere prosjekter inn i potten, det gjør også staten innimellom. Og vi må ha en insentiv-struktur som gjør noe med det.

Det nedsettes et utvalg som skal se hvordan endring i bilpark påvirker fremtidig inntektsbilde for bomringene. Det vi ser er at det i bunn kan ligge en svikt i inntektene som vi må gjøre noe med.

Så har vi noen forhold som er knyttet til de store bompengepakkene.

På Nord-Jæren vet vi at det for øyeblikket ikke er mulig å bli ferdig med neste runde. Man blir ikke enig lokalt om løsningene. Derfor har regjeringen sagt at vi både ønsker å inngå en avtale med Nord-Jæren, og er innstilt på å øke det statlige bidraget med inntil 50 millioner kroner per år i avtaleperioden dersom det lokalt er ønske om å inngå en avtale uten rushtidsavgift og dette lar seg realisere innenfor nullvekstmålet. Det er grunnleggende for alt dette, men vi skal kunne bidra til å ta vekk den, sånn at det ikke er pengemangel som gjør at man ikke vil fjerne rushtidsavgiften.

To prosjekter på E39 som nå ligger inne i bypakken på Nord-Jæren tar vi ut, og overfører til Nye Veier, og dermed kan vi senke bombelastningen i hele pakken, og gi et bedre tilbud. Det betyr også at de statlige bidragene som er lagt inn for å finansiere dette blir tatt ut, men totalt sett betyr det at i bypakken blir bompengepresset lavere.

I Bergen har vi sagt at forhandlingene ferdigstilles etter valget. Vi er ikke helt i havn på disse.

I Oslo tar regjeringen stilling til den fremforhandlede avtalen etter valget. Vi har i samarbeid med våre lokalpolitikere signalisert vilje til at de to store prosjektene som ligger der,

E-18 Vestkorridoren og E6 Manglerudtunnellen kan få en lenger nedbetalingsperiode (inntil 20 år) for bompengelånene slik at dette muliggjør lavere takst på prosjektene. Staten forutsetter at i tråd med Oslopakke3 skal bompenger fra bærumssnittet, p.t. 2 mrd. kroner, på E18 fremover gå til utbygging av ny E18.

Det er mye spenning også rundt andre pakker.

Det er blant annet i byområdene Tromsø, Buskerudbyen, Nedre Glomma, Grenland og Kristiansand en situasjon hvor man ikke er ferdig med pakker. Noen har sagt nei av lokalpolitiske grunner. Det vi har sagt, er at det skal videreføres belønningsmidlene på 2019-nivå frem til videreutviklet mål for nullvekst er fastsatt. Og vi derfor kan inngå nye avtaler om dette. Det betyr at hvis man tar et eksempel som Buskerud, hvor det har vært stor diskusjon om å trekke ned kollektivtilbudet. Fordi man ikke har en belønningsavtale til jul. Da blir den videreført på samme nivået, fordi de ikke kommer i gang med pakken enda, er nødt til å redusere kollektivtilbudet på grunn av det. Det er viktig. Vi kommer også tilbake med forslag til bypakker her, i samarbeid med – det er lokalt de må komme med pakkene – men da vil vi også legge til grunn det nullvekstmålet som vi skal ta stilling til. Det betyr at vi må ha det på plass før vi kommer til å saksbehandle de pakkene. Det har vi lagt opp til skal være ferdig til jul.

Og så vil vi også for disse, som vi har sagt vi skal gjøre i Stavanger, om det er riksveiprosjekter som bør tas ut og finansieres isolert, eller om det fortsatt skal være en del av pakkene. Vi ser at det av og til har vært pushet for mye fra statens side, som har løftet dette oppover.

For mindre byområder enn de 9 største er det ikke lagt opp til å inngå byvekstavtaler i dagens NTP. I forbindelse med utarbeidelse av ny NTP vurderes andre måter for å bidra til utviklingen av disse byområdene enn byvekstavtaler. Men det skal vi komme tilbake til, det ligger ikke inne nå.

Staten stiller i byvekstforhandlinger og ved forhandling av porteføljestyrte bypakker med følgende krav til lokale myndigheter for at staten skal bidra med midler:

• Man skal nå det til enhver tid gjeldene nullvekstmålet.
• Før pakkene fremlegges for Stortinget må dokumenteres at inntektene fra pakken faktisk kan finansiere samtlige prosjekt som ligger i pakkene. Prosjektene må fremgå i prioritert rekkefølge.

Dette er hovedtrekkene i det vi har gjort. Vi har også en lang liste med enkeltprosjekter som innenfor ordningen kan gå ned på bompenger i de prosjektene. Det aller viktigste i det, som jeg foreslår vi skal legge til grunn, er at vi ikke skal ha bompenger på E8 inn til Tromsø. Det tror jeg folk i Tromsø er glad for. Vi har også sett på Vågstrandstunnellen, der vil det være mulig å fjerne bom. På riksvei 3 og 25 går det an å kutte ned. Der er det også gitt føringer fra Stortinget på ca. 200 millioner, i tråd med det vi nå finansierer her.

I Arendal/Tvedestrand legger vi opp til en takstreduksjon. I Bjørgum-Skaret, som er E16, legger vi opp til å fjerne bom. Og på E6 Nordhordlandsbroen legger vi opp til at vi skal ha takstreduksjon eller fjerning av bom på omkjøringsveien. For å sørge for at kostnaden ikke er så høy i et arbeidsmarked. Vi skal også se på taksreduksjoner på Hardangerbroen, som også har veldig høy belastning på det lokale arbeidsmarkedet, uten at man får tatt ut de samme effektene av det.

Vi har konkrete forslag. Vi legger inn mer penger til bomreduksjoner. Listen kan komme til å bli lengre når vi er ferdig med den. Men dette er altså de innspillene jeg har gitt til alle partiene. Jeg mener at det her blir betydelig løft for kollektiv og betydelig reduksjon av bompenger framover. Det er en solid samferdselssatsing, som vi selvfølgelig må prioritere inn i budsjettene framover. Som jeg mener er en god løsning på dagens utfordringer. Som både er en utfordring knyttet til klima og miljø, og det mener jeg vi har tatt godt høyde for i dette opplegget, med en solid kollektivsatsing. Det andre er at vi også må sørge for å ta på alvor at folk føler at bompengene har blitt for høye.

Prosessen etter dette er at partiene må ta stilling til det statsministeren og Høyre har lagt på bordet. Jeg håper de kommer til å si ja. Da er vi videre og har funnet en løsning. Så skal det implementeres i det budsjettet vi skal behandle til uken.

Så gleder jeg meg til å være i Bergen i morgen, stå på Torgalmenningen å snakke om hvordan skolen skal bli bedre, hvordan eldreomsorgen skal styrkes, og egentlig gå inn i den lokalvalgkampen som jeg jo synes er utrolig viktig. Og som vi også må få på sporet igjen. Både for alle partiene, og for å få fokus på lokalpolitikken framover.  

• Statsministerens forslag (pdf)