Statsministerens innledning på pressekonferanse om korona-situasjonen

Sjekkes mot fremføring.

Kjære alle sammen!

De siste ukene har smitteutviklingen i Europa gått fra vondt til verre.

I de fleste europeiske land stiger nå smittetallene kraftig.
Og det er en økning av koronasmitte blant personer over 65 år i mange land.
Flere blir lagt inn på sykehus, det er flere intensivpasienter og flere dødsfall.

Storbyene er særlig hardt rammet, og mange land har satt i verk omfattende smitteverntiltak.

Flere land i Europa er nå i ferd med å stenge ned igjen.

Irland har innført seks ukers nedstengning.
Folk får kun forlate hjemmene sine for helt nødvendige ærender.

I Frankrike utgjør nå andelen covid-19 pasienter 32 prosent av intensivplassene på sykehusene.

I Storbritannia er det stor bekymring for at kapasiteten i helsevesenet vil nå bristepunktet.
De har flere pasienter innlagt med korona nå enn i mars.
Strenge tiltak er innført i deler av landet.

I Belgia og Tsjekkia har rundt én prosent av befolkningen testet positivt for covid-19 de siste to ukene

Dette sier noe om den alvorlige smittesituasjonen som nå er i mange land.

Norge er fortsatt et av landene i Europa med lavest smitte.

Det har vært flere smitteutbrudd også her hjemme, men mange kommuner har fått kontroll ved raskt å innføre effektive og lokale tiltak.

Akkurat nå har vi pågående smitteutbrudd og er bekymret for situasjonen blant annet i Bergen, Oslo, Trondheim og Hammerfest.
Vi vet det jobbes intenst i disse kommunene med smittesporing og andre tiltak.

Selv om Norge har forholdsvis lave smittetall, registrerer vi også her hjemme at antall sykehusinnleggelser og antall smittede har steget den siste tiden.

Jeg er bekymret.

Vi har nå det høyeste antall innlagte pasienter med covid-19 siden mai.
Siste døgn er det registrert 270 nye koronasmittede her i landet.

Vi ser også at smitten begynner å spre seg til eldre aldersgrupper.
Og det er en betydelig risiko for at tallene vil fortsette å stige slik vi ser i Europa.

Men, vi kan fortsatt snu trenden her hjemme.  

Jeg kommer derfor nå med en innstendig bønn til dere alle:

Hold meteren.
Vask hender.
Vær hjemme når du er syk.

Det er ditt ansvar.
Vi må alle gjøre dette nå.

Jeg vil varsle allerede nå at vi kommer med nasjonale innstramminger neste uke.

Tiltakene vil være målrettet på de områdene i befolkningen hvor vi ser smitten øke.

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å anbefale nye tiltak slik at vi beholder kontrollen.

Helse- og omsorgsministeren er også i dialog med byrådslederen i Oslo om egne tiltak.

I helgen vi nå går inn i, er det veldig viktig at vi alle begrenser hvor mange vi er sammen med.

Hver og en av oss må tenke nøye gjennom hvor mange vi omgås.
Jo færre vi møter, jo mindre vil viruset spre seg.

November kan bli tøffere enn vi hadde sett for oss.

Hver eneste av oss må ta de kloke valgene hver dag.
Selv om det er krevende.

Alternativet er mer smitte, mer sykdom, flere dødsfall og enda strengere tiltak.

Når vi nå velger å gjøre flere tiltak i neste uke, og stramme litt til, så er det fordi at hvis vi nå tar et krafttak i november og begynnelsen av desember, da har vi en mulighet for en normal julefeiring med våre nærmeste. Noe jeg tror alle vil sette pris på etter det året vi så langt har hatt.

Vi ønsker alle å igjen kunne leve slik vi gjorde før.

For å komme dit trenger vi vaksine.

Men når vaksinen kommer vet vi ennå ikke.
Foreløpig er ingen vaksine godkjent.

Vi får mange spørsmål om vaksine.
Både fra pressen og fra folk rundt om i Norge.

Jeg vil derfor gi en status for hvordan vi jobber med å få på plass en god vaksine.

Flere vaksinekandidater er i siste fase av utprøvingen.
Vi håper en vaksine vil kunne godkjennes rundt juletider.

Dersom alt går som vi håper, vil Norge få tildelt vaksinedoser utover første halvdel 2021.

Men det kan også vise seg at det tar lengre tid å lage en vaksine.
Vi må alle leve med denne usikkerheten.

Vi samarbeider tett med EU for å sikre vaksiner til Norge.
Når en koronavaksine blir tilbudt i Norge, har den blitt godkjent av legemiddelmyndighetene både i EU og Norge.
Før godkjenning testes vaksinene grundig slik at vi kjenner effekt og vanlige bivirkninger.

Når vaksinen kommer, håper vi selvsagt at flest mulig av dem som anbefales vaksinasjon, tar den.

Vi vet ikke ennå hvem som vil bli anbefalt å ta vaksine først.
Dette jobber FHI med.

Det vi vet, er at risikoen for alvorlig sykdom øker med alder og underliggende sykdommer.
Og vi vet at barn heldigvis sjelden blir alvorlig syke.
Derfor tror vi ikke det blir aktuelt å vaksinere barn i første omgang.

Vaksinen blir gratis og frivillig når den kommer.
Norge har ingen tradisjon for obligatorisk vaksinering, men oppslutningen om vaksinasjon er generelt høy i Norge.

I en ny undersøkelse fra Rogaland som FHI har gjennomført, har over 35 000 personer svart på spørsmål om koronavaksine.
Nesten 70 prosent er positive til å ta vaksine dersom den blir anbefalt.

Det er veldig gode tall.

Samtidig er noen usikre.
Det er helt naturlig at en del ikke har bestemt seg for om de skal ta vaksinen.

Det kommer til å være et stort informasjonsbehov, og vi skal sørge for god informasjon slik at også de som er usikre kan komme til en avgjørelse.

Men det blir viktig for å kunne ta tilbake hverdagen at vi oppnår en høy oppslutning rundt vaksinering når det blir mulig. .

I mange måneder har vi levd annerledes enn vi pleier.

Vi lengter tilbake til den vanlige hverdagen, men vi er altså ikke der enda. Vi er nødt til å omgås færre personer. Vi er nødt til å holde oss til noen klare og tydelig definerte personer vi er være sammen med.

Men vi må innstille oss på at det unormale vil være det normale en god stund framover.

Men hvis alle tar sitt ansvar skal vi klare dette sammen, og Norge vil fortsette å være et land hvor få har dødd av epidemien.