Statsministerens innledning på pressekonferanse om Øst-Finnmark

Innledningen som fremført

Kjære alle sammen,

Bakgrunnen for denne pressekonferansen er jo et mørkt bilde i Europa – angrepskrigen mot Ukraina, som selvfølgelig først og fremst er en dramatisk situasjon for ukrainere – de siste døgnene har vist hvor dramatisk det kan bli, i alle dimensjoner, og det er viktig å si at den største prisen betaler ukrainere til fulle.

Men konsekvensene merkes også utenfor Ukraina – flyktninger – høyere energipriser – og sanksjonspakker som har betydning for å begrense Russlands krigsmaskin. Men det får også konsekvenser for folk og næringsliv i land som vårt.

Norge er nabo med Russland og den sikkerhetspolitiske situasjonen i nord får også konsekvenser for folk og næringsliv der. Øst-Finnmark er blitt særlig hardt rammet. Og det har gått utover hjørnesteinsbedrifter i regionen, spesielt i Kirkenes-området i Sør-Varanger.

Dette har regjeringen vært opptatt av fra krigens utbrudd og allerede våren 2022 så la vi fram en aktivitetspakke for å hjelpe bedrifter som ble hardt rammet av krigen og sanksjonene.

Nå er vi blitt enige med SV – og jeg takker SV for raskt og godt samarbeid nå denne uka – om en pakke for aktivitet og utvikling i Øst-Finnmark på til sammen 105 millioner kroner nå i 2023, med rask ikrafttredelse. Vi er enige om dette i forbindelse med forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett som pågår.

Dette gjør vi for å gi bidrag til aktivitet, nye arbeidsplasser og utvikling av næringsliv særlig i Sør-Varanger og Kirkenes.

Og dette er viktig selvfølgelig for lokalsamfunnene i nord, men jeg vil si – også for hele Norge. Dette er kompetanse det er viktig å ta vare på og utvikle i denne delen av landet. Og det har også en egen sikkerhetspolitisk betydning at vi nå følger med på de tiltakene som gjør det mulig å bo, utdanne seg, starte ny virksomhet i denne nordlige og nordøstlige delen av landet vårt, tett opp mot den russiske grensen.

Sagt med andre ord, så har altså liv og aktivitet i Finnmark en betydning for hele Norge – og det er faktisk mulig å si at det har betydning i europeisk sammenheng. Så – temaer som utdanning, helse og arbeid i denne regionen, er en del av den moderne sikkerhetspolitikken.

Sentralt i det vi nå er enige om, er en stor satsing på aktivitet i Øst-Finnmark, og to av tiltakene regjeringen beslutter understreker den satsingen:

Vi styrker ordninger for risikolån under Innovasjon Norge og øremerker penger til Øst-Finnmark. Vi øker bevilgningene med rundt 20 millioner kroner, som gir mulighet for økte risikolån på 40 millioner kroner, for et løft i aktiviteten i Øst-Finnmark.

Og det er viktig for at vi får på plass kompetansetilbud som er i samsvar med hva arbeidslivet og enkeltvirksomheter og personer i Øst-Finnmark trenger. Vi setter av 5 millioner kroner til dette, blant annet til Studiesenteret for kjøp av fagskoletilbud, Samisk høgskole og Universitetet i Tromsøs satsing på reiseliv, entreprenørskap, sikkerhet og beredskap i Kirkenes.

Så vil jeg si at i arbeidet med slike tiltak, så har vi hatt god dialog med lokale myndigheter, partene i arbeidslivet og næringslivet i Øst-Finnmark, gjennom kontakt med dem og besøk til regionen. Vi har fått gode innspill til hvilke tiltak som kan bidra til å nå disse målene med så lite forsinkelse som mulig.

Så målet er høy aktivitet og gode liv i Finnmark, derfor jobber vi også med å legge til rette for utbygging av fornybar kraft og nett i Finnmark og vil komme tilbake til dette så fort som mulig. Dette er jo et tema som vi har sagt flere ganger i hele landet, men det er også et tema for næingsutvikling i Finnmark.

Så da gir jeg ordet til Trygve og Kirsti som sier litt om detaljene i denne enigheten vi har kommet fram til.