Statsministerens innledning på pressekonferanse om tiltak knyttet til krigen i Ukraina

Vi forbereder oss på å ta imot den største flyktningestrømmen vi noen gang har hatt. Vi har sagt hele veien at vi vil ta vår andel av flyktningene fra Ukraina. Det er over 3 millioner som nå har flyktet fra landet.

Vi vil samarbeide med europeiske land i den grad det skjer en fordeling av flyktninger. Som vi sa i går vil vi i første omgang hente flyktninger fra Moldova, 2.500 basert på en anmodning derfra, og vi vil ta imot pasienter til sykehusbehandling, inntil 550. Vi begynner med 100, og det skjer etter veldig gode tilbakemeldinger fra sykehusene i Norge som kan påta seg et sånt oppdrag.

Så jobber vi på spreng for å kunne ta imot flyktningene som kommer på andre måter. Her er vi godt satt opp med mottaksansvaret som justisministeren har og bosettingsansvaret som arbeids- og inkluderingsministeren har.

Så er det hele dimensjonen knyttet til sikkerhetspolitikken og forsvar. Vi har nå foreslått kraftfulle grep for å styrke forsvarsevnen. Det er gjort etter en ganske presis analyse av hva som er behovet nå. Det er ikke bare å bevilge mer penger til forsvar, men forsvarsministeren har vært gjennom en veldig grundig analyse sammen med forsvarssjefen og andre deler av Forsvaret for å se på hva som er behovene nå. Det skal forsvarsministeren gå inn på.

Vi vil styrke forsvarsbudsjettet med tre milliarder kroner for i år, og vi vil styrke den sivile beredskapen med en halv milliard. Dette vil forsvarsministeren og justis- og beredskapsministeren si mer om.

La meg bruke noen ord på sanksjonene. Vi innfører de mest omfattende sanksjonene vi har gjort, sammen med våre europeiske og nordiske partnere. Siden utenriksministeren er på reise, vil jeg si litt mer om dette.

EU har vedtatt flere sanksjonspakker. Vi varslet umiddelbart at vi ville stå sammen med europeiske og nordiske land, den naturlige kretsen for Norge å samarbeide med. Fordi sanksjonene er sterkere og mer effektive når de gjennomføres på vegne av flere, og fordi vi som europeiske land står sammen om å markere oss politisk mot Russlands krigføring.

I dag er sanksjonene som EU har vedtatt fram til og med 9. mars innført i norsk rett. La meg understreke: Dette er selvstendige avgjørelser Norge tar. Det er ikke en del av en automatikk, og vi har lagt vekt på at det skal speile det arbeidet som andre europeiske land gjør.

Det gjør at vi nå har et helhetlig norsk regelverk på dette området. Målet er å sende et tydelig signal og også ramme Russlands evne til å føre sin ulovlige krig. De rammer også Hviterussland som delaktig.

Sammen med europeiske land vil vi arbeide for å stoppe og begrense finansieringen av krigføringen. Hindre at forsvaret i Russland får adgang til teknologi, kunnskap, varer og tjenester som kan brukes til krigføring. Straffe dem som er delaktige i krigen ved å fryse deres økonomiske midler og eiendommer, der vi kan nå dem. Frata dem retten til å ferdes i Norge og andre europeiske land.

La meg bare understreke: Vi sa klart fra at vi engasjerer ikke Nato og Nato-land i den krigen som er i Ukraina. Men det betyr ikke at vi står uten reaksjoner, og reaksjonene på den økonomiske siden er kraftfulle.

Så har vi gjort ett unntak fra den listen EU har vedtatt. Vi vil ikke nå blokkere Russia Today og Sputnik fra å overføre via TV og internett her i landet. Jeg innrømmer at det er en vanskelig sak, hvor viktige prinsipper står mot hverandre, og vi vil bruke litt mer tid på å vurdere akkurat dette.  Ytringsfriheten er sentral her, men også vår mulighet til å sende informasjon og bidra med det vi mener er en troverdig nyhetsdekning som kan nå land utenfor oss.

Så er det også slik at deler av sanksjonene vil ha betydning for norsk næringsliv, i begrenset grad tror vi. Men de får også et komplisert regelverk å forholde seg til.  Mange bedrifter ønsker seg mer informasjon for å være sikre på at de ikke trår feil, og derfor har vi opprettet en informasjonstelefon og et kontaktpunkt for næringslivet i Utenriksdepartementet. Døren er åpen for veiledning og informasjon.

Som sagt er Norges handel med Russland begrenset. Men i Øst-Finnmark rammer sanksjonene. Omfanget av det skal vi følge nøye med på. Men vi tar særskilte grep for å støtte næringslivet i Øst-Finnmark som uforskyldt rammes av sanksjonene.

Vi foreslår en pakke med fire strakstiltak:

En garantiordning for oppgjør fra russiske kunder, en lånegarantiordning for bedrifter med likviditetsutfordringer og at rammen for lavrisikolån gjennom Innovasjon Norge økes. I tillegg foreslår regjeringen å bevilge 50 millioner kroner til lokale støttetiltak som vil kunne virke raskt.  

Det er jo ikke et forbud mot å handle med Russland, men det er innrammet på en del områder hvor det nå er sanksjoner, og det er en del betalingsutfordringer som vi må håndtere.

Det er viktig for regjeringen at vi er våkne i forhold til dette. For landet er det viktig å opprettholde bosetting og aktivitet i Øst-Finnmark, og det er viktig å se de utfordringene som de møter der.

Noe av det viktigste vi har meddelt i dag er en økning på forsvarsområdet. Derfor gir jeg ordet til forsvarsministeren.