Statsministerens innledning på pressekonferanse om Ukraina

Ukrainere flykter nå for livet, de fleste mot Polen i vest. På tross av sin militære overmakt møter Russland betydelig motstand. Ukrainske styrker kjemper nå tappert for livet sitt, og det gjør stort inntrykk.

Sammen med utenriksministeren og forsvarsministeren har jeg nå møtt stats- og regjeringssjefene i NATO, inkludert Sverige og Finlands statsministere og EUs ledelse. Det har vært et sterkt uttrykk om samlet holdning, og samlet beslutningsvilje.

Mitt hovedbudskap til våre allierte var at Norge skal stille opp. Stille opp for Ukraina og for NATO.

Blant NATO-allierte er det nå et sterkt samhold. Det er bred oppslutning om å fordømme Russlands brutale angrep på Ukraina, det gjelder også Hviterusslands medvirkning. Forsvaret vårt av verdiene NATO er bygget på står fast og er bekreftet gjennom denne ettermiddagen: fred, demokrati og en internasjonal orden basert på lov, og ikke militærmakt.

NATO er ansvarlig for sikkerheten til NATO-medlemmene. Det er bred oppslutning i alliansen om forpliktelsen og viljen til å forsvare hele NATOs territorium. Om å styrke NATOs tilstedeværelse i østlige land, og særlig i Baltikum. Det handler om å øke NATOs beredskap. La meg gjenta, det handler om NATOs kollektive forvar av NATO-medlemmer, som vi har et ansvar sammen om.

Som jeg sa var mitt budskap at Norge stiller opp.

Vi har tidligere annonsert økning av styrkebidraget til Litauen på NATOs anmodning.

Vi støtter EUs kraftfulle sanksjoner mot Russland og vil vurdere ytterligere sanksjoner dersom partnere finner det nødvendig.

Vi har i dag sagt tydelig at vi vil sammen med EU ta vår del av ansvaret for å hjelpe mennesker som nå flykter fra Ukraina. Det handler både om å hjelpe de landene som tar imot flyktninger, og så i neste runde være villige til å ta vår andel av mennesker på flukt.

Vi har økt nødhjelpen til Ukraina med 250 millioner kroner og vil om nødvendig bidra mer.

Vi er i tett kontakt med FN-systemet, Røde Kors og de humanitære organisasjonene for å sikre at hjelpen skal komme raskt fram til de som trenger den.

Ett av de forholdene jeg også har understreket i dag er at Norge vil forbli en stabil leverandør av gass til Europa. Norge leverer 20 prosent av Europas gass. Vi har forsikret våre partnere om at vi nå leverer alt vi kan. Og står ved de forpliktelsene.

Norge har også bidratt til en ny resolusjon som blir lagt frem i FNs sikkerhetsråd i kveld. Den fordømmer på det sterkeste russisk aggresjon og brudd på FN-pakten og krever at Russland trekker seg tilbake.

Så vil jeg også si noen ord om Norges situasjon. Når det gjelder våre nærområder er trusselbildet ikke endret. Det er ingen særskilt trussel rettet mot Norge. Men Norge må forvente at Russland vil øke beskyttelsestiltakene for sine strategiske kapasiteter på Kolahalvøya, i vårt nabolag. Dette kan øke militær aktivitet og potensielt øke spenningen i nord. Vi fortsetter å ha høy årvåkenhet i våre nærområder.

Bredden av militære og ikke-militære virkemidler som Russland har tatt i bruk gjennom vinteren er omfattende. Norge er ikke det primære målet for Russlands brede virkemiddelbruk, men også vi er utsatt og sårbare for sammensatte trusler i bredt. Om det gjelder fra cyber eller på annen måte som den åpne rapporten fra PST og E-tjenesten har vist. Det er ekstra grunn til å være årvåkne på det, både for myndighetene og for nordmenn i sin alminnelighet.