Statsministerens innledning på pressekonferanse om utlysing av havvindområder
Tale/innlegg | Dato: 29.03.2023 | Statsministerens kontor
Av: Statsminister Jonas Gahr Støre («MS Brisen», Oslofjorden)
Kjære alle sammen. Dette er en spesiell dag. Nå kjenner vi kraften av ‘el’, tenker jeg; vi kjører lydløst ut på fjorden. Velkommen om bord i «MS Brisen» – dette er et helelektrisk fartøy, som jeg tror alle har merket, fra Hyen verft i Vestland – et av mange symboler på det grønne industriløftet, som vi er i gang med på så mange fronter.
Litt lenger sør i fylket, i Gulen, er en annen ny, grønn industri under utvikling – havvindindustrien; der var jeg på besøk med lederne for LO og NHO for et drøyt halvår siden, og vi fikk se det fantastiske som er i ferd med å vokse frem der av havvindnæring.
Og på en dag som denne er det verdt å minne om at den moderne norske industriutviklingen handler om omstilling:
- fra investeringer i vannkraft for hundre år siden,
- funn av olje og gass for femti år siden,
- og der vi er i dag, hvor vi nå skal markere inngangen til havvind.
Det bekrefter for meg at det er feil å si at vi lever i oljealderen; vi lever i energialderen, og den har ulike kapitler og de kapitlene henger sammen og nå markerer vi et nytt kapittel.
På samme måte som vi ble en ledende vannkraftnasjon og olje- og gassnasjon, så skal Norge bli en ledende havvindnasjon, som bygger unike havvindløsninger i verdensklasse.
I Arbeiderparti- og Senterpartiregjeringen så sier vi at vi skal utvikle – og ikke avvikle – offshoreindustrien. I dag viser vi hva det i praksis betyr; når vi presenterer de to første områdene for produksjon av havvind på norsk sokkel: To ‘firkanter’ på kartet over Nordsjøen, som vi har gått og sett på og – skal vi si, drømt om – i disse månedene; at de skal fylles med innhold:
- Sørlige Nordsjø II og
- Utsira Nord.
Vi skal oppnå tre ting samtidig:
For det første: Vi skal nå klimamålene våre. Vi har hevet dem. Men viktigere enn å sette høye mål, er å levere det som skal til for å komme dit, og der vil havvind være et viktig bidrag.
For det andre: Vi skal sikre nok kraft for fremtiden. Store deler av samfunnet skal elektrifiseres. Og jeg tror at Terje og jeg opplever, når vi reiser rundt i Norge og får spørsmål, så er det sånn at svaret er: Mer kraft, mer nett og mer enøk. Nesten uansett hvilket spørsmål om utviklingen av samfunnet vi får.
For det tredje: Vi skal utvikle arbeidsplasser og næringsliv. Derfor har vi under ledelse av Næringsministeren lansert det grønne industriløftet, ett hundre sentrale punkter for dette, som vi gjorde i fjor og som skal tas videre basert på kunnskapen fra det siste året.
Så er det havvind. Vi har store muligheter. Vi har havområder som er fem ganger større enn våre landområder.
Når du flyr inn over Europa, så ser du havvindanlegg bortetter, og alle de kollegene jeg møter i Danmark, Belgia, Nederland og Tyskland sier at det er trangt, det er dårlig plass.
Det er det ikke hos oss. Vi har faktisk plass som vi kan bruke. Vi har naturressurser, det blåser i landet vårt, og vi har unik kompetanse.
Så er det en spesiell tid. Vi har den første angreps- og erobringskrigen i Europa siden den andre verdenskrig. Vi vet ikke hvor lenge den vil vare, men den er dramatisk, alvorlig og fryktelig, som alle kriger er, men det vi vet er at Europa neppe kommer til å gjøre seg avhengig av russisk gass igjen. Og derfor må Europa hvor Norge er sentral, ta ansvar for energisikkerheten fremover.
For to uker siden var jeg på Troll A-plattformen sammen med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg. Det var jo for å markere betydningen av energisikkerhet. Norge leverer nå over en tredjedel av Europas gass og er den ledende leverandøren. Men vi snakket også om at fremtiden handler vel så mye om vindkraft, nettopp fra Nordsjøen. På Troll kan man stå og se ut og si at her – så kan det hende, om kort tid, om noen år, at vi vil få en stor havvindpark. Men det du ikke kan se fra Troll, men som du kan peke på; det er to kilometer unna, på havbunnen, så er det allerede boret klar for å lagre, deponere, CO2, fra Norge, fra Europa. Så denne Troll-plattformen, som kom i virksomhet fra 1990-tallet, er utgangspunktet for de nye kapitlene fremover.
Vi kommer til å bruke mer energi fremover, i husholdninger, i bedrifter og i industri.
Og derfor trenger vi mer kraft. Og den må være fornybar. Det skjer et taktskifte.
Klimapanelet la fram sin oppdaterte rapport i forrige uke, og den var alarmerende, som de klimarapportene er, men den er også optimistisk ved å si at vi har «aldri vært bedre i stand til å løse klimautfordringene», hvis vi tar i bruk alle muligheter «til å investere i innovasjon for å nå de globale målene». Og det har FNs klimapanel og FNs generalsekretær rett i.
Og så er det viktig for meg å si at Energikommisjonen har pekt ut en retning, og det viktige elementet i den rapporten, ja – det er mange, men det jeg vil trekke frem er at de sier at ett tiltak løser ikke problemet alene. Her må vi se flere tiltak i sammenheng. Og det er det samme inntrykket jeg får når jeg reiser rundt i mange kommuner: Vi hører; mer kraft, mer nett, mer enøk – så det er jo egentlig hele samfunnet som blir engasjert. Vi må kunne jobbe på tvers og vi må kunne ta hensyn til tradisjonelle næringer som blir berørt av at vi nå utvikler et nytt energikapittel.
Før Olje- og energiministeren får ordet, så vil jeg legge til at:
Ambisjonen vår er at vi skal produsere en stor del av den fornybare kraften vi trenger selv, og det kommer til uttrykk på flere måter:
For det første: Vi skal videreutvikle norsk leverandørindustri. Det er en utrolig stolt og viktig industri for oss. Og havvind er vår største leverandørindustri innen fornybar. Den er faktisk betydelig og dette er verdt å si når vi nå står ved inngangen til et nytt kapittel, for det er noe som har skjedd allerede: Den omsatte for 29,3 milliarder kroner i 2021, en vekst på 55% fra året før. Det sier noe om hvor stort dette er. Norske selskaper er ledende internasjonalt; se østkysten av USA – jeg var selv med på å fronte norsk havvind i New York ute i Brooklyn i september i fjor. Nå får vi altså et marked her hjemme, særlig innenfor flytende havvind, som er mer komplisert, men også industrielt mer spennende.
For det andre: Vi skal lage bærekraftige prosjekter som kan sameksistere med andre næringer, som fiskerier, transport, i god norsk tradisjon.
For det tredje: Vi skal ha stor ambisjon for innovasjon. Veldig mye av havvindnæringen er jo digital og kan styres fra avanserte digitale nettverk, hvor også Norge har ledende miljøer.
Og, for det fjerde, så vil dette bli en konkurranse som nå lyses ut som ikke bare handler om pris. Da ville dette vært enkelt, men vi skal ikke gjøre det enkelt, vi skal virkelig ha ambisjoner. Vi skal ha en konkurranse om prosjekter som skal være lønnsomme, men de skal også gi det beste for samfunnet, gjennom innovasjon, ringvirkninger lokalt og bidrag til klima og miljø.
Vi har ligget etter, tror jeg vi kan si, på havvind, sammenlignet med andre, men nå skal vi ta igjen det forspranget.
Og det målet vi har satt, for 2040, er 30 GW havvind på norsk sokkel. Dette tilsvarer om lag 140 TWh (terrawattimer), det vil si om lag hele den norske kraftproduksjonen i fjor og mer enn all den vannkraften vi har. Det sier litt om det industrikapitlet vi har foran oss.
Vi har hatt en grundig prosess i regjering, mange møter, mange notater som er behandlet, og vi har landet på kriterier og rammeverket for disse prosjektene.
Og vi har altså styrket Olje- og energidepartementet og NVE for at de kan behandle det vi har i dag og skalere opp i årene som kommer.
Og derfor er vi her i dag: Nå kan de to første områdene lyses ut.
Vi holder den tidslinjen vi har trukket opp – vi har sagt at vi skal lyse ut innen utgangen av første kvartal 2023. Så med god margin gjør vi dette. Jeg vil berømme medarbeiderne i OED som har jobbet hardt; det var knapt noen på dette da vi tok over, men nå er det altså våre beste, flinke fagfolk som jobber dette.
Dette handler om politisk styring, vil jeg si. Av naturressursene og et nytt kapittel og om å støtte opp om en sterk leverandørindustri.
I fjor kom over 100 000 nye i jobb i Norge. Det er krevende tider, men 100 000 flere i jobb er et flott kapittel. SSB snakker om at vi kan få en økning i industriinvesteringene med over 30 prosent i år. Det er tross alt veldig løfterikt. Og det betyr nye arbeidsplasser og ny velferd som skaper verdier. Så dette er spennende, og derfor er dette en dag som virkelig markerer et kapittel i historien.
Da gir jeg ordet til olje- og energiministeren, Terje – vær så god.