Statsministerens innledning på pressemøtet i forkant av budsjettkonferansen

Som fremført (transkribert)

Velkommen til formøtet før budsjettkonferansen. Vi har en liten ‘seanse’ innendørs i dag hvor finansministeren vil gå litt gjennom den økonomiske situasjonen slik vi ser den fra regjeringens side ved inngangen til en budsjettkonferanse.

Jeg vil innledningsvis si litt om bakgrunnsteppet for den presentasjonen. Og personlig sett så er det i grunnen verdt å begynne med følgende; at i dag, for ett år siden, ønsket NATOs generalsekretær Sverige velkommen som nytt medlem i NATO. Tiden har gått siden det. Statsråd, du har blitt finansminister i Norge. Og Sverige er et etablert medlem av NATO. Det er jo en stor historisk begivenhet som har nå tatt ett år, men det er en del av virkeligheten vår – at vi har altså alle våre nordiske naboer nå med i NATO; det sier litt om omskifteligheten i vår tid.

Denne budsjettkonferansen hvor vi planlegger for 2026, skjer mot en bakgrunn av usikkerhet. I min redegjørelse (for Stortinget) i forrige uke så snakket jeg om at det er den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Det er et tungt budskap. Og for et land med en åpen økonomi som Norge har, så blir vi selvfølgelig påvirket av det mer enn andre.

Jeg har de siste ukene reist til norske eksportbedrifter utenfor de store byene for å snakke om situasjonen de kan komme i; om det kommer tollmurer, om det kommer omslag i verdensøkonomien. Og det har vært gode møter, alvorlige møter, med ansatte og ledelsen ved bedrifter på f.eks. Karmøy – Hydro, Mo i Rana – Industriparken, Lovund – den store oppdrettsøya i Nordland.

Dette er steder hvor næringsvirksomheten går veldig bra, hvor de eksporterer, og hvor det er høy aktivitet. – Som forteller om en norsk økonomi som leverer veldig godt. Men det er samtidig en usikkerhet som hviler over dette, og det er tre områder jeg vil trekke frem:

Det ene er krigen i Ukraina, som er like intens, farlig og ødeleggende som den har vært til nå. – Men hvor vi går inn i en politisk sett mye mer følsom fase, fordi det er samtaler om det som kan bli en våpenhvile, en avslutning, mulige forhandlinger. – Bare i dag er det viktige møter i Saudi-Arabia, mellom USA og Ukraina, som kan få stor betydning for veien videre.

For det andre er det usikkerheten som kommer fra den nye ledelsen i USA. Og det handler jo om beskjeder, mot-beskjeder, signaler, mot-signaler. Vi jobber med, som jeg sier, ‘å dekode’ hva den amerikanske administrasjonen står for. Det som skjer på tollsiden, tariffsiden, er av stor betydning for verdensøkonomien. – Om vi i den tiden som kommer vil kunne snakke om at vi har en verden basert på frihandel, eller om det går over til å være historie.

Og for verdens mest åpne økonomi, Norge, så har dette selvfølgelig stor betydning. Det rekker å se til Canada, forholdet mellom Canada og USA, med de tollmurene som er kommet. – De økonomiske konsekvensene for Canada, men også de politiske konsekvensene mellom to veldig nærstående land. Det er en stor usikkerhet der ute.

Og det bringer meg til det tredje punktet. Det er faren for det jeg kaller ‘en trippel skvis’. – For Norge, der vi ligger. Det er i tilfelle det skulle komme toll fra USA også mot Norge. Dere har hørt meg snakke om det før. Det har for eksporten totalt sett begrenset betydning, for det er 7-8 % av fastlandseksporten vår som går til USA. Men for de bedriftene som eksporterer den veien, er det selvfølgelig alvorlig. Vi har ingen indikasjoner om det nå, men det vi leser av signaler fra USA, så kan dette komme plutselig.

Del to av en sånn ‘skvis’ er jo om det blir en handelskrig mellom USA og Europa. Og for Norge er det jo veldig negativt om europeisk økonomi rammes; om bilindustrien rammes, om forbrukermarkedet i Europa rammes, som vi eksporterer til. Og, selvfølgelig, hvis det blir en tollmur rundt EU-området for å beskytte EU-området, så er vi i utgangspunktet på utsiden av det. Og dere vet jo da, at vi jobber for å sikre at vi kan komme på innsiden, med utgangspunkt i EØS-avtalen. Men som jeg har sagt flere ganger: Det er ikke noe vi har rett til. Det er noe vi må få til gjennom politisk enighet, og det jobber vi med.

Og den tredje delen av ‘skvisen’ er jo det at det er dårlig for verdensøkonomien med tolltariffer og tollkrig. Og da er det jo de landene som er mest avhengige av å handle som er de som er mest sårbare, og Norge er blant dem.

Samtidig så vil jeg gjenta dette: Vi er en sterk økonomi. Eksportindustrien vår går godt. Og det er dyktige folk, ansatte og ledere rundt om i Norge, så vi skal ha også tro på det vi står for.

Og da vil jeg avslutte med å si at overskriften for denne budsjettkonferansen er å bidra til trygg økonomisk styring; å ta kloke valg som treffer den tiden vi er i. Og legge grunnlaget for hvordan Norge skal kunne vokse og utvikle seg og være en moderne økonomi i årene som kommer. – Usikkerheten om veien videre er stor for både norsk og internasjonal økonomi, men vi skal gjøre vårt for å bidra til trygghet og god styring.

Da gir jeg ordet til finansministeren, som skal snakke videre om norsk økonomi og utsiktene.