Statsministerens innledning på pressetilgjengelighet om regjeringssamarbeidet

God ettermiddag – kjære alle sammen. Senterpartiet har i dag valgt å gå ut av regjering. Vi må konstatere at det ikke har lykkes å komme til en enighet om de tre EØS-direktivene som regjeringen har hatt til behandling. Disse handler om fornybar energi, miljø og energieffektivisering. Det er gode saker, saker Norge er for og som vi bør innføre av hensyn til norske interesser. Verken mer eller mindre.

Statsministeren står mot en blå bakvegg med riksløver. I forkant ser man skyggen av et videokamera, som filmer ham på pressetilgjengeligheten.
Statsminister Jonas Gahr Støre på pressetilgjengeligheten etter at Senterpartiet har gitt beskjed om at de trekker seg ut av regjeringssamarbeidet. Foto: Martin Lerberg Fossum / Statsministerens kontor

Det vi har lagt på bordet, har dessverre ikke vært nok til at Senterpartiet valgte å bli værende i regjering. Og la meg understreke: allerede i forrige uke var jeg tydelig på for dere og for alle som jeg var i kontakt med, at jeg ønsket at Senterpartiet skulle fortsette i regjering. Og derfor har det også vært viktig for meg og for Arbeiderpartiet å finne en løsning med Senterpartiet i denne saken. Og dette er da ikke et utfall eller en utgang jeg hadde ønsket meg. 

Samarbeid og vennskap i denne regjeringen har vært sterkt, og mitt samarbeid og vennskap med Trygve Slagsvold Vedum har betydd og betyr fortsatt mye for meg. Vi har jobbet tett og godt sammen helt siden regjeringen ble dannet høsten 2021, og Arbeiderpartiet og Senterpartiet har styrt godt gjennom en urolig og krevende tid. Det siste året har vært krevende både sikkerhetspolitisk, med krig i Europa, uro i Europa, økonomi med høy inflasjon, mange flyktninger, høye renter. Krevende tider for folk.

Men vi har styrt godt gjennom dette, og nå peker pilene rett vei, ledigheten er lav og næringslivet vårt går godt.

Og så til saken dette handler om: For meg og Arbeiderpartiet er det avgjørende at vi ivaretar norske interesser som vår aller øverste og viktigste prioritet. Jeg begynner med det, for dette henger sammen.  Industrien og eksportbedriftene våre er ikke bare avgjørende for det norske folks velstand og velferd, men det er over 400. 000 arbeidsplasser i disse næringene, og lokalsamfunn over hele landet er avhengige av dem. Jeg har hørt fra veldig mange av dem de siste dagene. Langs kysten fra nord til sør og i innlandet.  De vet hva markedsadgang, trygghet for regler og forutsigbarhet betyr, og at det prioriteres av de som styrer, hva det betyr helt ned i de enkelte beslutningene de tar.

Så derfor er det slik at det å forsvare norske arbeidsplasser krever at vi står opp for EØS-avtalen, ikke bare at den ligger der, men at vi også er på jobb for å ivareta den. Den har i over 30 år vært fundamentet vårt i forholdet til Europa, for alle regjeringer siden 1995, helt avgjørende for næringslivet fordi den sikrer like konkurransevilkår og tilgang for norske varer og tjenester til EU, vårt viktigste marked. Jeg kan ikke understreke nok betydningen av at et lite land med åpen økonomi har regler som kan håndheves, og at du har et sted å gå hvis du føler at de ikke blir håndhevet. Altså at avtalen virker og at den er patent.

Innføringen av de tre direktivene som jeg begynte med, som vi nå går inn for, handler om dette.

Det det ikke handler om, og det er nødvendig å si det på denne dag, det handler ikke om strøm. Det handler ikke om strømpris, det handler ikke om kraftutveksling, Acer, eller avgivelse av makt til noen som helst, deriblant EU. Det det handler om, er dette: Hvis vi skal sikre oss og være trygge på at vi ikke kommer utsatt til, for eksempel om det kommer en handelskonflikt og en tollkrig over havet globalt mellom Europa, USA også videre. Hvis vi skal ønske å få til avtaler utenfor EØS-avtalen, som på helse-området, som er viktig for nordmenns hverdagstrygghet, og hvis vi da skal trygge denne EØS-avtalen, så kan vi ikke si nei til ethvert direktiv på et helt område i EØS-avtalen. Jeg mener at det ville vært et brudd på Hurdalsplattformen som understreker at vi styrer på grunnlag av EØS-avtalen, et valg vi har tatt, og at den skal ligge til grunn for vårt forhold til Europa.

Og da må jeg være ærlig og oppriktig: Senterpartiets krav ville i realiteten bety nei til alle nye regler fra EU på dette området, nå og for fremtiden. Det ville bryte med et fundament i avtalen og skapt tvil om EØS-avtalens troverdighet på et tidspunkt hvor jeg mener det er viktigere enn noen gang.

Og tar vi det videre, så ville det ført til usikkerhet for norske bedrifter i en tid hvor usikkerheten er stor nok fra før. Og det er ikke aktuelt for Arbeiderpartiet – både på grunn av den tiden vi lever i og fordi vi ikke ønsker å bryte med en linje som har vært viktig for Norge og norske arbeidsplasser gjennom mer enn 30 år.

I sum: Dette er det Arbeiderpartiet og jeg står for, og derfor er det også det vi nå står opp for.

Så skal jeg utdype på ett punkt: Gjennom de siste dagene har det vært mye diskusjon om kraft og strøm. Det skjønner jeg, for det har vært et tema etter at krigen kom, gassprisene gikk i været og vi fikk diskusjonen om prissmitte og en rekke andre temaer. Men jeg gjentar: De tre direktivene handler ikke om det – og det er tre direktiver vi er for, det er bra, det er miljø, det er fornybar energi og det er enøk. Viktige ting.

Men det er to forhold jeg vil nevne for dere. I en situasjon med så stor ustabilitet i de europeiske kraftmarkedene så er det ikke aktuelt for Arbeiderpartiet å innføre de øvrige fem resterende direktivene i EUs fjerde pakke, som handler om det. Fordi ustabiliteten er stor, vi har vårt eget kraftsystem, hvert direktiv skal vurderes for seg, det er vårt ansvar. Og slik det ser ut nå, så er det ikke i norsk interesse, og det er saklig godt begrunnet, jeg forventer at det er noe også EU-siden forstår, og det utfordrer ikke selve EØS-avtalens troverdighet.

Som dere har sett på disse energisakene, de som er vanskelige blir ofte liggende en tid for at de kan være aktuelle, og vi gir dette tydelige budskapet at det er ikke aktuelt å innføre dem i neste periode.

Så har jo vi jobbet med kraft og strøm og pris og trygghet for folk og bedrifter siden energikrisen traff oss. Og jeg vil si at det er ikke mange land – nå er jeg beskjeden – jeg tror ikke noe land har tatt så kraftfulle grep som vi har gjort i Norge. Det blir ofte oversett.

Vi sto her og la fram strømstøtten i desember 2021, noen uker etter at dette traff oss. Vi har videreutviklet den jevnt fremover, og vi har vært ute etter å finne løsninger som skal fungere og som vi kan gå og si til det norske folk at når vi gjør dette, så forventer vi at det faktisk virker. Det går mange debatter rundt om norsk strøm og kraftpolitikk hvor det pekes på litt luftige løsninger som skal være i ulike retninger, uten at du kan gi den tryggheten for at kraften er der, kraften kommer dit den trengs.

Så vi vil om kort tid lansere betydelige nye grep på strøm og kraft, som vi har jobbet med i regjering og i arbeidet med nytt program i Arbeiderpartiet. Vi har siden krisen traff oss jobbet med å ha det fokuset, og her tror jeg jeg kan si noe av det samme som mange andre partier sier: Vi ønsker stabile og lave priser, forutsigbarhet. Men gode venner: det må virke. Det du da satser på, må henge sammen, og det er det vi nå skal bidra til.

Så noen punkter helt til slutt: Jeg som statsminister og leder av denne regjeringen og Arbeiderpartiet i regjering og på Stortinget ønsker fortsatt et godt samarbeid med Senterpartiet. Vi skilles fordi vi er uenige – og la meg nå bruke det som jeg hørte fra Trygve og Marit i dag – på dette punktet, og jeg har forklart dere hvorfor vi er uenige. Så vi skilles som politiske venner, og det oppfattet jeg også var tonen i budskapet fra Trygve og Marit, og i det møtet Trygve og jeg hadde på mitt kontor i 12-tiden, og som jeg kommer til å ta med meg som et minne. Det var ikke et brudd, men det var en konklusjon på at slik ble det nå.

Vi har et godt grunnlag for et konstruktivt samarbeid videre, basert på alt det vi har stått sammen om i Hurdal, og alt vi har lansert siden det.

Nå tar Arbeiderpartiet, i tråd med vår sterke tradisjon, ansvar i regjering for å styre landet. Og det er aldri enkelt. Det er aldri gitt i utgangspunktet, men jeg stolt av å være leder i et parti som jeg nå opplever er motivert for å ta denne krevende jobben i denne krevende tiden, fordi vi er et parti for folks trygghet og for løsninger som gir landet sikkerhet. Vi er en mindretallsregjering, det kan jeg bekrefte, og vi søker gode løsninger med partiene på Stortinget.

Så når vi nå er samlet til uka med en regjering av Arbeiderparti-statsråder og medarbeidere, så gjør vi det vi er aller best på: Vi retter blikket fremover til et viktig år både for Norge og norsk politikk, hvor Norge skal ta sin plass i Europa som et land som treffer denne balansen som er så viktig, mellom betydningen av samarbeid som er gjenkjennelig og forpliktende, der Norge med verdens åpneste økonomi, det mest digitaliserte samfunn i vår del av verden, har gode avtaler med landene rundt oss, fordi det ivaretar norske kvinner og menns interesser hver dag, på jobb, trygghet i landet – det er ingen motsetning mellom det. Vi trygger ikke folk i Norge ved å si nei til alt det som er utenfor, og ikke ville gå inn i det samarbeidet.

Vi skal få på plass et sterkt regjeringslag – det har gått rundt i hodet noen timer nå–  og jeg tror det kommer til å bli bra, vi skal bruke den tiden som trengs, men tar sikte på å komme tilbake til det i neste uke. I mellomtiden sitter alle nåværende statsråder på sine poster til nye statsråder og politisk ledelse er klare.

Jeg hadde ønsket et annet utfall, men jeg kan si nå at jeg er full av energi og egentlig oppløftet over den energien jeg kjenner fra mitt eget parti. Vi er et samla lag – de som var på gruppemøtet i Arbeiderpartiets stortingsgruppe i går og i sentralstyremøtet i dag – jeg opplever en sterk støtte i det vi nå går inn i. Så nå fokuserer vi på det som nå er det viktigste – Arbeiderpartiets oppdrag – og jeg ser frem til å lede arbeidet med det.