Statsministerens innledning på pressetreffet om Ukraina

Ingen av reaktorene til kjernekraftverket ble truffet. Det er ingen utslipp av radioaktivt materiale fra det største kjernekraftverket med seks reaktorer i Ukraina.

Det er skremmende at krigen herjer så nært et atomkraftverk. Det sier noe om det brutale og totalt uakseptable i den krigføringen som finner sted.
Selv om det ikke er rapportert om utslipp, er risikoen for ulykker og uhell høyere enn normalt.

Mange i Norge er engstelige for atomberedskapen. Mange husker Tsjernobyl for mange år siden. Jeg forstår at folk er bekymret.

Det er derfor viktig for meg å si:

Det har ikke vært utslipp i Ukraina.

Ukraina ligger 150 mil fra Norge.
Det er ingen umiddelbar fare for at Norge rammes.
Vi har god atomberedskap og gode planer om noe skulle skje.
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet overvåker situasjonen fortløpende.

Det er målestasjoner i Ukraina om eventuelle utslipp. Våre myndigheter har tilgang til disse målingene i sann tid. Om noe skjer kan vi måle og registrere det.

Hvis det skulle skje noe, vil vi ha ganske lang varslingstid. Det avhenger av hvor vinden blåser. Det vil være tid til å varsle alle landets innbyggere. I en slik situasjon vil alle få beskjed om hva som er klokt å gjøre.

Men som sagt: Det er ikke nå fare for at Norge bli rammet – brannen i morges har ikke ført til noen utslipp. Hva som skjer rundt dette atomkraftverket når det gjelder hvem som har kontroll og ikke, er vanskelig å si. Men det er ikke noe som gir uttrykk for at det er utrygghet rundt verket.

Krigen i Ukraina er nå inne i sitt niende døgn.
De neste dagene blir trolig svært dramatiske.
Store russiske styrker er på vei inn i ukrainske byer, og de bruker tungt artilleri og klasevåpen som har stor konsekvens for sivile.

Det betyr dessverre at de sivile tapene trolig kommer til å bli større.
Bildene fra Ukraina er vonde. Selv om ikke alltid sannheten kommer fram, så ser vi bilder som gjør inntrykk på mange.  
Særlig gjør det inntrykk på barn. Så jeg gjentar til alle voksne:
Snakk godt med barn – bruk tid. Det hjelper til med å forstå en vond og vanskelig verden.

I over en uke har ukrainske barn og voksne søkt seg til provisoriske bomberom eller lagt på flukt.

Fremover vil vi se enda flere mennesker legge på flukt vestover fra Ukraina.

Over en million har allerede flyktet.

FNs høykommissær for flyktninger forventer at mange millioner ukrainere kommer til å forlate landet.

Flere naboland til Ukraina er allerede sterkt berørt av flyktningstrømmen. De håndterer det på en imponerende måte, under omstendighetene.

Vi kan stå overfor den største og mest alvorlige humanitære katastrofen i Europa siden andre verdenskrig.

Under justisministerens ledelse har Norge forberedt seg på dette. Det er mye arbeid og grundig arbeid. I likhet med europeiske land har den norske regjeringen i dag besluttet å gi midlertidig kollektiv beskyttelse til ukrainske statsborgere.

Det betyr at mennesker som flykter fra krigen i Ukraina slipper en tidkrevende individuell behandling, og at det derfor går raskere å hjelpe de som kommer til Norge.  

Rundt 300 ukrainere har allerede kommet til vårt land.

Vi er rede til å stille opp sammen med våre naboland og europeiske land. Vi er klare for å gi vårt bidrag i en stor europeisk felles innsats.

Vi kan alle bidra på ulike måter. Det har vært rørende å se hvordan kommuner, bedrifter, organisasjoner, privatpersoner og barn samler inn penger og gir. Det er en rørende vilje til å stille opp. Det gjenspeiler noe vi skal være stolte av.

Avslutningsvis vil jeg si at regjeringen er opptatt av å søke brede løsninger i Stortinget på dette området. I 2015 jobbet Ap og Sp for at vi skulle få et bredt forlik på innvandring og integrering. Poenget var at de som kommer til Norge nå, kommer fra krig. Da er det godt å komme til et land som har samlet seg om hvordan vi skal ta imot de som kommer.

Det har justisministeren ansvar for, og jeg gir ordet til henne.