Statsministerens innledning på sin halvårlige pressekonferanse

Jeg skal komme ganske snart til de to krisene vi løpende håndterer – de ekstraordinært høye strømprisene, og pandemien og omikron-varianten og tiltakene vi har satt i gang for å bremse smittespredningen.

Men disse to månedene har – fra dag 1 – også vært fylt av arbeid i regjeringen med å gjennomføre politikk fra Hurdals-plattformen – for et mer rettferdig Norge.

Vi leverer løsninger som viser at det er vanlige folks tur; tryggere arbeidsliv med bedre rettigheter for arbeidsfolk, et budsjett som retter opp usosiale kutt og gir folk med vanlige inntekter lavere skatt med mer rettferdig fordeling og en lang rekke saker der vi har startet arbeidet med å gjennomføre en ny kurs for arbeid, velferd og rettferdig klimapolitikk – med muligheter i hele landet. Dette er politikk som vil merkes og synes inn i 2022. Vi har brukt tiden godt til å komme i gang med det.

I går var jeg med næringsministeren da han avsluttet sin rundreise til 100 bedrifter før jul. Han har vært i alle landets fylker, og besøkt over 100 bedrifter, med unntak av Nordland.

Men der har til gjengjeld jeg vært, hos flere av bedriftene som sitter på løsningene til gjennombrudd for nye grønne næringer.

Vi har fått konkrete innspill til hvordan vi kan få en ny giv i næringspolitikken, som kan skape flere jobber, kutte utslipp og øke eksporten.

Vi er gang med samtaler med partene i arbeidslivet og bedriftene og teknologimiljøene for å gjøre staten til en partner som både stiller krav og som stiller opp.

Disse besøkene gir oss konkrete innspill til å utforme en langt mer aktiv næringspolitikk – som er helt nødvendig for at vi skal nå målene våre, ikke minst i klimapolitikken.

Vi er altså godt i gang med å gjennomføre og forberede oppfølging av regjeringens politiske plattform.

Samtidig som vi løpende håndterer smittesituasjonen. Det sier noe om at pandemien er global at det bare er litt mer enn tre uker siden omikron-varianten ble oppdaget i Sør-Afrika, og det tok kun få dager før et av de største, kjente utbruddene i verden kom på en restaurant på Aker Brygge her i Oslo.

Det ble som helsedirektøren har sagt, en game-changer. Vi måtte handle raskt, i tråd med de smittevernfaglige rådene vi løpende mottar.

Vi har fattet vedtak som er forholdsmessige. Det betyr at de må svare til den utfordringen vi står overfor. Med ny kunnskap er det kommet oppdaterte, nye tiltak, og det kan skje igjen om nødvendig.

Målet er å kontrollere smitten og bremse spredningen gjennom vinteren. Det er å hegne om helsevesenet, slik at de kan gjøre jobben sin inn mot kommunene og inn mot sykehusene – og så langt som mulig opprettholde et åpent samfunn.  

Vi vil også så langt det er mulig skjerme barn og unge, og andre sårbare grupper.

Som jeg sa mandag: Vi vet at beskjeden om ny innstramning var blytung å få for veldig mange.

Derfor var det også viktig for regjeringen å komme raskt ut med ordninger som skal ivareta folk og bedrifter i en vanskelig situasjon.

I går presenterte finansministeren, næringsministeren, kulturministeren og arbeidsministeren en lang rekke tiltak og ordninger. Noen kjente og noen oppdaterte og noen nye – og vi fortsetter dialogen med partene for at ordningene skal treffe best mulig de det gjelder.

Målet er klart: Når myndighetene legger begrensninger for folk og bedrifter, så skal fellesskapet stille opp.

Smitteverntiltakene skal i størst mulig grad skjerme barn og unge og dem som trenger fellesskapet mest.

De økonomiske tiltakene skal gi trygghet til folk og bedrifter for at de skal få hjelp gjennom krisen. De som blir permittert skal sikres inntekt og trygghet.

Pengene skal ikke gå til å berike dem som har mye fra før – derfor er det regler som skal hindre at pengene går til utbytte og at noen få aktører stikker av med store deler av potten.

Denne krisen rammer urettferdig, og da må svarene og politikken bidra til mer rettferdighet.

Det er vår rettesnor. I møte med koronakrisen og i møte med den andre store saken som folk har møtt i høst: Skyhøye strømpriser.

Strømprisene har i høst gjort mange utrygge, rett og slett fordi de ikke vet om pengene vil strekke til. Om de vil klare regningene som kommer. Om de kan holde det varmt i hjemmet sitt gjennom en kald vinter.

Høye strømpriser rammer også urettferdig og politikken som møter krisen, må bidra til rettferdighet.

Fellesskapet skal stille opp. Vi tok tidlig i høst grep med økt bostøtte – det hjelper de mest utsatte husholdningene, og en kraftig reduksjon i elavgiften der mesteparten av kuttet ble lagt til de kalde vintermånedene.

Så jobbet vi videre langs to spor: Målrettede ordninger mot dem som er ekstra utsatt, men også en ordning som skal treffe husholdningene bredt.

Fordi vi vet at prisene ligger an til å være så høye at mange – også blant dem som vanligvis ikke har problemer med å få pengene til å strekke til - ville få problemer i vinter.

Vi valgte økt bostøtte, ekstra lån og stipend til studenter og mer penger til kommunene slik at folk kan få hjelp med strømregningen gjennom sosialhjelpen som kommunene avgjør.

Så arbeidet vi med en helt ny ordning som kunne komme vanlige husholdninger til unnsetning.

Jeg vil understreke at en slik ordning hadde vi ikke liggende klar i skuffen. Den måtte utvikles på fra bunnen fordi den ikke eksisterte. Vi har aldri hatt en så ekstraordinær situasjon.

En ordning måtte derfor utformes, kvalitetssikres og testes. Vi har vurdert mange ulike varianter. Det har opptatt oss gjennom uker, med olje- og energiministeren og hennes fagfolk, i departementet, NVE og strømselskaper, i spissen.

Vi nådde målet med en ordning som vil gi husholdningene hjelp og avlastning med strømregningene i månedene desember, januar, februar og mars.

Det gis som kjent et fratrekk på fakturaen når markedsprisen ligger høyt gjennom hele måneden.

Også her legger vi inn en mekanisme for å unngå at fellesskapets penger går til å øke ulikheten – gjennom et tak på hvor mye hver husholdning kan få, og gjennom at man ikke får støtte til hytter og fritidsboliger.

Det er en sosial og rettferdig politikk. Vi vil i tillegg sette oss sammen med bransjen for å se hvordan vi kan bidra til at de som trenger det kan få mulighet til å fordele regningene over flere måneder.

La meg si til sist: Jeg tror alle som bruker livet sitt på politikk, har mer lyst til å skape forandring og jobbe for de verdiene og sakene man tror på - heller enn å håndtere kriser. Det gjelder også meg.

Og jeg får jo også med meg meningsmålingene de siste dagene. Men tror meg; det som opptar meg og regjeringen nå er å løse de oppgavene en regjering skal løse her og nå.

Det vårt oppdrag både å gjennomføre planlagt politikk som vi har lovet velgerne – og å håndtere situasjoner som oppstår, som større kriser. Vi skal klare begge deler.

La meg si litt om veien videre nå.  

I Hurdalsplattformen viser Arbeiderparti- og Senterparti-regjeringen hvordan vi skal få forskjellene ned, få flere i jobb, kutte utslipp og bygge ut vår felles velferd med gode tjenester i hele landet.

Arbeiderpartiets 100-dagersplan, som vi la fram i juni og gikk til valg på, er innarbeidet i plattformen nesten i sin helhet, sammen med mye god politikk som viser hvordan Arbeiderpartiet og Senterpartiet med litt ulike utgangspunkt kan møtes og bli en kraft for forandring.

En regjering for vanlige folk. En regjering som skal snu trenden fra den forrige regjeringen, der arbeidsfolk opplevde å miste rettigheter, og folk i distriktene opplevde å bli overhørt, oversett, overprøvd og noen ganger overkjørt.

Gjennom høsten har vi gått i gang med dette prosjektet. Og sammen med SV laget vi et budsjett for mer rettferdig fordeling, for en mer kraftfull klimapolitikk, for sterkere felles velferd.

Det var et budsjettsamarbeid og en forhandling med et utfall som vil merkes i livene til vanlige folk over hele landet. Det var et arbeid som landet uten slamring med dørene og kriser underveis. Et godt utgangspunkt for veien videre.

Når vi ser framover, er det dette dere vil kjenne igjen. Rettferdig politikk for å rette opp urettferdighet. En politikk som treffer vanlige folk, som satser på både de små og de store stedene, som ruster oss for framtiden.

Det går igjen i alle de store sakene som blir sentrale for oss også fremover: Når vi skal få flere i jobb, styrke våre felles helsetjenester og føre en rettferdig klimapolitikk.

La meg si om klima først: Skal vi klare å få folk med oss på de store klimakuttene, må folk oppleve at de er med på laget – at ikke hele regningen dyttes over på noen grupper, og at ikke jobben forsvinner før det finnes en ny.

Vi må stimulere til mindre utslipp, men samtidig ta hensyn til at noen ikke har gode alternativer.

Det er derfor vi er så opptatt av billigere ferge og en bilavgiftspolitikk som gjør det mulig å leve gode liv og ta klimavennlige valg uansett hvor du bor.

En politikk for nord og sør, en politikk for kyst og innland. Politikken må henge sammen i dette flotte landet vårt. Og det er derfor vi vil ha et høyere tempo i utviklingen av klimaindustri og fornybar energi enn vi har hatt de siste årene – innenfor den ledende teknologien; CCS, havvind, hydrogen og mye annet.

Vi trenger eksportinntektene og utslippskuttene – og ikke minst trenger vi arbeidsplassene.

Mange av dem vil komme utenfor de største byene – på batterifabrikker i Mo i Rana og i Arendal, på hydrogenfabrikken på kaia i Berlevåg, i grønne næringer i Innlandet, i grønn skipsfart på Vestlandet.

Her skal Norge gjøre en forskjell – vi skal utvikle teknologi som kan kutte utslipp i hele verden. 

Så er vi helt avhengige av at folk får den kompetansen som etterspørres i et stadig mer krevende arbeidsliv.

Vi opplever nå en misforhold mellom dem som står uten jobb og er langtidsledige, og de jobbene som står ledige og mangler folk.

Det er en utfordring vi må løse langs flere spor. En mer praktisk skole, et løft for yrkesfag, en satsing på desentralisert utdanning. Vi er i gang på alle disse områdene.

Et NAV som følger opp unge voksne som har kommet skjevt ut, og et utdanningssystem som er tilgjengelig for folk gjennom livet – slik at alle kan fylle på med kompetanse når jobbene endrer seg. Dette er omfattende oppgaver som våre statsråder – Ola, Hadia, Tonje og flere andre – er i gang med.

Til slutt: Jeg startet med korona og den aktuelle situasjonen som gjør det lett å peke ut satsingen på helse som en hovedsak for regjeringen her og nå – men også fremover.

Fordi på den ene siden vet vi at det er et sterkt felles helsevesen – helt fra kommunene og fastlegene til intensivavdelingene og akutten på sykehusene - er det som har hjulpet oss gjennom krisen og som hjelper oss i dag. Jeg vil berømme alle som står i den krevende førstelinjen.

På den andre siden ser vi presset hele denne kjeden nå står i, og at det er stort. Og vi vet at presset var stort allerede før viruset og alle dets greske bokstaver med bindestrek kom til Norge.

Fastlegekrisen har fått utvikle seg uten at forrige regjering tok grep, sykehusene har vært underfinansiert over lang tid, kommunene har fått stramme budsjetter.

Parallelt har private helsetilbud poppet opp over hele landet, mange av dem finansiert av fellesskapets budsjetter.

Regjeringen ønsker å snu denne utviklingen. En befolkning som holder seg frisk og får hjelp med sykdom og skade raskt når det trengs – det høres kanskje banalt og opplagt ut, men det er helt grunnleggende for å lykkes med alt det andre vi skal få til.

Da trenger vi et sterkt offentlig helsevesen, med nok ansatte, som er tilgjengelig for alle, uavhengig av hvor mye de tjener, og hvor de bor.

Og så helt til slutt:

Kriser til tross, så er vi i regjeringen motivert av at Norge er mulighetenes samfunn.

Knapt noe land har flere muligheter enn oss. Det er veldig mye opp til oss, hva vi får til sammen – i fellesskap.

Pandemien har minnet oss på at vi er sårbare for et virusutbrudd på den andre siden av kloden. Ingen er helt trygg, før alle i verden er trygge.

Norge deltar – og er i ledelsen – i en internasjonal dugnad som har som mål at 70 prosent av verdens befolkning skal være vaksinert innen september. Og denne uken har jeg hatt møte med flere internasjonale aktører i dette samarbeidet, for å se hvordan dette kan leveres.

Det er teknisk mulig, men det er en enorm utfordring å mobilisere ressursene og ha nok kvalifisert helsepersonell til å sette vaksinene rundt om i verden.

I tillegg skal vi ha med oss dette på vei inn i 2022. Vi møter en sikkerhetspolitisk situasjon i Europa som ikke har vært mer alvorlig siden 1989.

At det igjen er mulig med krig og konfrontasjon på vårt kontinent er nedslående. Men det kan skje, i og rundt Ukraina, med en voldsom russisk militær oppmarsj i regionen.

Også dette hører med til vår oppgave å følge nøye med på å gjøre våre vurderinger i samarbeid med våre NATO-allierte og nordiske og europeiske naboer. Regjeringen tar dette på det største alvor, og har det som en viktig del av sin samlede politikk og holde Norge trygt i møte med utfordringer som både er langs smitteaksen og i sikkerhetspolitikken.

Takk.