Statsministerens innledning ved pressekonferanse  om havvind

I dag setter vi de konkrete ambisjonene for denne satsingen.

Det gjør denne dagen til en merkedag i norsk industri- og energihistorie.

La meg ta litt av historien fra vi kom i regjering. Dette har vært et tema vi har jobbet med fra oktober. 

Det første vi gjorde, var å avklare rammene for areal hvor vi kunne komme i gang med den første havvindutbyggingen i Norge i de to områdene som er åpnet – Sørlige Nordsjø II og Utsira. To firkanter på kartet ute i havet vårt.

Samme dag som vi annonserte dette i Oslo, gav vi Norges vassdrags- og energidirektorat i oppdrag å kartlegge nye mulige havområder langs hele kysten.

Norge har muligheter til å utvikle havvind som er like store som de samlede i Europa. Det er store områder vi trenger å kartlegge og velge ut.

Da sa vi også at dette bare var en start.  

Det går knapt en uke – knapt nok en dag – uten at tematikken nok kraft er til diskusjon.

Uansett hvor jeg reiser, i Norge og i Europa, er dette en problemstilling. Vi trenger mer kraft. Den bør være fornybar. Det handler om å nå klimamål i 2030 og på vei mot 2050. 

Nå er det forsterket av situasjonen etter krigen i Ukraina, hvor våre naboland i Europa skal gjøre seg uavhengig av russisk gass. De ønsker forsikringer om norsk gass på kort sikt, men det er også en stor og kraftig forsterket ambisjon om å produsere fornybar kraft.

Det er fire hovedgrunner til at vi nå satser tungt på havvind i Norge:

• Vi vil ha og vi trenger mer kraft for å styrke kraftbalansen i Norge. Målet er å sikre lave priser og sørge for rimelig kraft til folk og bedrifter. Alle de ambisjonene som vår industri har om nye satsinger basert på dette fortrinnet Norge historisk har hatt, om tilgang til rimelig, fornybar og ren kraft.
• Vi trenger mer kraft i bidrag fra Norge for at Europa kan nå klimamålene. De er ambisiøse og de blir akselerert nå fordi energiskiftet kommer raskere.
• Vi trenger mer norsk kraft når vi ser de årene som kommer når Europa trolig skal erstatte mye av den energien som kommer fra Russland.
• Og vi trenger mer kraft til den industrien det planlegges i Norge. Batteriproduksjon, hydrogenproduksjon, satsing på nye aluminiumsframskritt. Alt det vi møter når vi møter norsk industri som snakker om å erstatte gass med hydrogen og få klimautslippene ned. Dette er direkte nøkkelen til å nå de målene.

For å nå de målene, må vi ha mer kraft fra sol, fra vind på land, vi må utnytte vannkraftressursene våre bedre.

Men ingenting av dette er i nærheten av potensialet som ligger i havvind. 

Derfor har vi siden vi stod på kaia her i februar og frem til i dag jobbet med å sette en ambisjon for norsk havvind frem mot 2040. Det er altså 18 år til. Og går vi 18 år tilbake i tid er ikke det lang tid i et historisk strekk. Så det er en stor ambisjon hvor vi skal bruke tiden veldig godt.

Det har også andre land har gjort.

Andre land er inne i en mye større energiomveltning enn det vi er. De skal bytte ut store deler av sin nasjonale energimiks, få kull ut og få fornybar inn.

Andre land har bygget ut mye havvind, basert på det som er kjent teknologi med bunnfaste installasjoner. De står altså på havbunnen. Det vi ser når vi flyr over Nord-Europa er den type teknologi.

Norge har et enormt potensial på grunn av havstrekninger og geografi, men for vår del vil dette i stor grad handle om flytende havvind som ikke står fast på bunnen. Det er på grunn av havdybden og på grunn av den kompetansen vi har fra olje- og gassindustri gjennom 50 år.

Flytende havvind er i tillegg til å skaffe kraft, et mye større utviklingsprosjekt – også for industrien. Det gjelder leverandørindustrien, det gjelder verftsindustrien, men ikke minst, som jeg så på besøk i Kristiansand i forrige uke, digitalisering, alt det som skal til for å koble opp dette, hvor Norge også ligger langt fremme. De jeg møtte der snakket blant annet om fremtidens havvind, grønn industriutvikling og klyngesatsing for nettopp havvind i Agder.

Tidlig i uka var jeg i Finnmark og der møter vi den samme nysgjerrigheten for havvind fra et annet perspektiv; Få tak i ny kraft som kan gjøre industriutvikling, hydrogenutvikling i Finnmark mulig. Dette var nærmest science fiction for fem år siden. Nå er det helt konkrete planer for å gjøre dette.

Det vi hører og ser er evne til omstilling.

Det blir nå bygget ny, grønn industri på skuldrene til olje- og gassindustrien. 

De vi møter – fagarbeiderne, ingeniørene, designerne av dette – har, veldig mange av dem, sin bakgrunn og opplæring innen olje og gass.

Vi har noen ledende miljøer på dette. Vi ligger langt fremme og det er det vi nå vil satse på.

Industrien har etterspurt både et ambisiøst mål og forutsigbarhet for å satse på investeringer i denne retningen. Det er det vi ønsker å bidra med i dag. Og vi ønsker å invitere bredt til at vi kan få flertall i Stortinget, i samfunnet vårt, slik at industrien kan gjøre planleggingen.

Vi setter en ambisjon for at vi innen 2040 tildeler områder for 30 000 MW havvindproduksjon i Norge.

Dette tilsvarer nesten like mye kraft som vi produserer i dag. Det sier litt om omfanget.

Ambisjonen vår er altså nesten en dobling av dagens kraftkapasitet.

Med denne ambisjonen går vi fra de to havvindmøllene som er til demonstrasjon i dag, til om lag 1 500 havvindmøller mot 2040. Det blir selvfølgelig avhengig av teknologi og omfang.

Byggingen skal skje i løpet av de neste 20 årene.

En slik utvikling gir oss store muligheter.

For det første er målet at dette gir oss det vi trenger av fornybar kraft i Norge – til industrien og til husholdningene våre. Ny kraft inn i vårt energisystem vil bidra til rimeligere priser. 

Denne satsingen skal legge til rette for en stor, norsk industri innenfor havvind. Vi har alle forutsetninger, vi har all erfaring, vi har infrastruktur for dette. Det tar tid å bygge den opp, nå har vi et mål å strekke oss etter. 

Vi kommer derfor til å gjøre dette trinnvis i flere tildelingsrunder som gjør det mulig for norsk industri å bygge opp kompetanse og kapasitet.

Slik gir vi også mest mulig forutsigbarhet for industrien.

Med den takten vi legger opp til her, så vil det være en fin overgang fra mye av den aktiviteten som i dag er knyttet til olje og gass, til gradvis å gå over på disse store prosjektene knyttet til havvind.

Så er det sånn at mye kraft fra havvind, gjør at vi også kan satse stort på grønt hydrogen. Altså hydrogen produsert fra fornybar kraft. Det åpner store muligheter for bruk av hydrogen i Norge og også hydrogenutveksling med Europa, som det er stor interesse for.

Med så mye kraft fra havvind, kan ikke dimensjoneres slik at alt kommer i land i Norge. Det har vi ikke behov for og det er det ikke et nettsystem som er dimensjonert for.

Det betyr at vi trenger nettløsninger for å transportere denne kraften, som både fører kraft til Norge, men også til Europa.

Derfor vil det i de enkelte prosjektene bli vurdert ulike løsninger. Kabler med toveis kraftflyt, såkalt hybride kabler, radialer til Europa og radialer til Norge. Det vil bli vurdert for hver utlysning, slik vi har gjort med utlysningene hittil. På Sørlige Nordsjø er den første delen bestemt med en kabel til Norge, det er helt nødvendig med våre kraftbehov. Hva vi gjør med den neste halvdelen av Sørlige Nordsjø vil bli vurdert utifra behov og hva som egner seg. Utsira, slik den er utlyst, vil også være med en kabel til Norge. Konsekvenser av alternativene, må vi vurderes prosjekt for prosjekt.

Når vi velger løsning, skal vi se hen til forsyningssikkerhet og rimelige strømpriser til husholdninger, industri og næringsliv.

Satsingen på havvind skal nå gjennomføres på en måte som er til det beste for fellesskapet, i tråd med vår tradisjon for industri- og energiutvikling. Fellesskapet skal få sin rettferdige del av verdiskapingen. 

Satsingen skal legge til rette for trygge arbeidsplasser i hele landet.

Derfor er det avgjørende for oss at vi sikrer gode arbeids- og lønnsvilkår i denne nye industrien som kommer. Her har vi lærdom fra den gangen vi utviklet olje- og gassindustrien og vi har en del eksempler fra andre land for hvordan vi ikke skal utvikle oss. 

Det å få arbeidslivets parter med på dette er viktig. LO og NHO har trukket opp et bilde for bruk av elektrisitet til industrien vår som gir et godt veikart. Den studien de kom med i fjor har også vært viktig for oss. 

Så er det avgjørende at utbyggingene skjer på en skånsom måte i samspill med fiskeri og andre viktige interesser. Fiskeri- og havministeren har vært veldig opptatt av dette og er ansvarlig for å sikre dialogen med fiskeriene og andre havnæringer slik at samvirket skjer på en god måte.

Med dette har vi skissert satsingen vår og jeg gir ordet til finansministeren.