Statsministerens innlegg i Stortingets behandling av Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen i sak om regjeringsapparatets håndtering av habilitetsregelverk mv.

Jeg vil også takke komiteen for et godt og grundig arbeid med denne saken, og for å ha lagt fram en innstilling med bred politisk tilslutning.

Som det er sagt flere ganger, av samtlige talere, er det norske samfunnet et tillitssamfunn. Det er høy tillit mellom folk, og det er høy tillit mellom folk og institusjonene i samfunnet. Jeg vil si at dette er trolig noe av det beste ved Norge. Det er blant annet fordi høy tillit er avgjørende for et velfungerende demokrati.

Sakene om feil knyttet til habilitet har bidratt til å svekke tilliten mellom folk og oss politikere. Vi skal sørge for at regler overholdes og praktiseres riktig, og vi skal sørge for at rutinene er oppdaterte og enkle å følge. Når det gjøres feil, må det ryddes opp. Som statsminister har jeg i kraft av min rolle et særlig stort ansvar for å forvalte en ansvarskultur. Jeg har vært opptatt av å ta dette ansvaret på tre måter:

For det første har jeg lagt vekt på at vi skal vise åpenhet for å få fram all informasjon om de ulike sakene. Komiteens undersøkelser og åpne høring har bidratt til at sakene har blitt enda bedre belyst for Stortinget og for allmennheten. Kunnskap om feilene og åpenhet om faktiske forhold er et premiss for at vi kan gå videre sammen.

For det andre innebærer en ansvarskultur at alvorlige feil får konsekvenser. Enkelte statsråder har måttet ta ansvar for sine feil ved å gå av. Andre får i dag begrunnet kritikk av Stortinget. Det får også denne og forrige regjering som helhet. Dette er vedtak som ingen statsråd eller regjering tar lett på. Det signaliserer en felles holdning fra våre folkevalgte om hva som er greit og ikke, og dermed også et bidrag til å styrke tilliten til systemene våre. Den parlamentariske kontrollen med regjeringen er og skal være reell.

Jeg registrerer at ett parti har fremmet mistillit to timer før denne debatten. Det mener jeg det ikke er grunnlag for. Tonje Brenna har min fulle tillit som statsråd. Jeg er tilfreds med at representanter for stortingsflertallet i denne debatten har gjort det klart at hun også har Stortingets tillit.

For det tredje må vi lære av feilene. Min regjering har gjennom høsten styrket rutiner og retningslinjer for å redusere sjansen for nye feil. La meg nevne disse igjen:

I fjor sommer sendte Finansdepartementet ut en rutinemal for hvordan departementene skal føre oversikt over hvem som får innsideinformasjon i enkeltsaker, og veiledning i innsidereglene.

I august oppdaterte vi håndboken for politisk ledelse. Retningslinjene for kjøp og salg av aksjer ble da innskjerpet. Politikere som har aksjer eller andre finansielle instrumenter, må velge mellom salg, frys, eller at en uavhengig forvalter tar hånd om porteføljen. Vi tydeliggjorde plikten politikerne har til å skaffe seg kunnskap om ektefelle eller samboers eierinteresser.

I oktober fastsatte vi nye felles føringer for opplæringen av ny politisk ledelse som skal skje i alle departementer. Disse sikrer en mer enhetlig opplæring på tvers av departementene.

I oktober oppdaterte vi også rutinene for å vurdere habilitet i regjeringskonferanser og i Kongen i statsråd. Dette gjøres nå skriftlig og sikrer en bedre notoritet ved slike spørsmål.

Det er slik at alle i politisk ledelse og departementene fra første dag og på Statsministerens kontor fikk en grundig opplæring i habilitetsreglene ved tiltredelse. De har nå fått en repetisjon av disse.

Framover vil vi også gi jevnlige påminnelser og oppdateringer om regelverksutviklingen. Vi vil f.eks. benytte anledningen til en felles seanse i forbindelse med budsjettkonferansen nå i mars.

Vi følger opp anbefalingene fra GRECO, Europarådets antikorrupsjonsorgan. Ny lovbestemmelse om registreringsplikt for statssekretærer og politiske rådgivere er nå trådt i kraft, og de har frist i disse dager til å registrere sine interesser.

Departementene har også styrket sitt interne arbeid med opplæring og veiledning.

Komiteen har i sin innstilling pekt på ytterligere tiltak. Vi vil gjennomgå dem og se hvordan de best kan følges opp, og så rapportere tilbake til Stortinget på egnet måte.

Til slutt: Vi har et omfattende regelverk som er klargjørende og støttende for den enkelte, men la meg understreke habilitetsregelverkets kjerne: Det er den enkelte som har ansvar for å vurdere og ivareta egen habilitet. Det betyr at man selv har ansvar for å kjenne reglene om ansvar for å kjenne til egne bindinger, slik at man ikke gir fordeler til seg selv eller noen som står en nær.

Dette er et ansvar som ikke kan delegeres eller på noen annen måte fraskrives. Det er av særlig stor viktighet at komiteen slår fast at ivaretakelse av habilitet alltid vil være den enkeltes ansvar. Regler, rutiner, veiledninger og opplæring er bra, men kan aldri oppheve dette.

Regjeringen tar habilitet på stort alvor. Daglig gjøres en rekke vurderinger rundt habilitet i de ulike departementene og når regjeringen er trådt sammen. Nå har vi skjerpet rutiner og retningslinjer. Det er et løpende arbeid, og jeg tror vi kan si at vi aldri blir helt ferdig med det. Vi kan ikke garantere mot feil i framtiden. Det vi kan garantere, er at vi skal gjøre det vi kan for å unngå dem.

Stortingets behandling av komiteens innstilling er en viktig milepæl. Jeg vil berømme komiteens medlemmer, særlig der hvor det er bred tilslutning til konklusjonene. Jeg kan forsikre om at denne regjeringen vil følge opp vedtakene som gjøres i dag.

 

• For alle innlegg i hele debatten, se: Sak nr. 4 - stortinget.no