Statsministerens innlegg i Trontaledebatten i Stortinget

Denne situasjonens politiske, økonomiske og sosiale konsekvenser preget Trontalen som Hans Majestet Kongen holdt i denne salen på mandag.

Alvoret har også vært å spore i mange av innleggene i Trontaledebatten i går.

Det er viktig, President.

Situasjonen er alvorlig. Norge er også berørt.

Meningsbrytning og uenighet er en kvalitet i demokratiet og hører hjemme her på Stortinget.

Men det gjør også evnen og viljen til å legge motsetninger til side og stå sammen om det viktigste når det gjelder; forsvar av landet, friheten og verdiene samfunnet er bygget på.

Nå gjelder det.

Krigen i Ukraina har tatt tusenvis av menneskeliv.

Millioner er drevet på flukt.

De materielle ødeleggelsene på boliger, fabrikker og sykehus er enorme.

Ringvirkningene fra krigen med økte matvare- og energipriser rammer langt utenfor krigssonen og driver millioner av mennesker inn i fattigdom og matmangel.

Krigen har ikke fulgt den russiske presidentens plan.

Ukraina kjemper imot.

De har rett til selvforsvar.

Og vi og andre frie land har rett til å støtte Ukraina.

President Putins annektering av fire fylker i Ukraina er ulovlig og fordømt av en hel verden som et klart brudd på folkeretten og FN-pakten. Samtidig er det en alvorlig opptrapping av krigen og den sikkerhetspolitiske spenningen. Det er også urovekkende hvordan den russiske ledelsen direkte og indirekte truer med bruk av atomvåpen.

President,

Det er tid for å konsekvent avvise og fordømme lovbruddene, krigsforbrytelsene og truslene.

Det er tid for å stå sammen med våre allierte i NATO.

Det er tid for å styrke nasjonalt forsvar og beredskap.

Det vi møter er ikke uten risiko.

Men konsekvensen av å ikke handle, bøye av eller la oss skremme - gjør oss ikke trygge.

Tvert i mot.

Regjeringen har gjennomført en rekke beredskapstiltak, både sivile og militære, i nær samordning med våre allierte i NATO. Det startet allerede i desember da Russland samlet sine styrker ved Ukrainas grenser, og har fortsatt siden invasjonen til denne dag.

Forsvaret er styrket gjennom Stortingets bevilgning på 3 milliarder kroner tidligere i år. Sivilt beredskap ble styrket med 500 millioner kroner, blant annet til Politiets sikkerhetstjeneste. Vi har betydelig styrket evnen til å følge med og trygge sikkerheten i våre områder, til havs, i luften og i nettet, inklusive våre olje- og gass-installasjoner.

President,

På den ukrainske slagmarken i Ukraina vet de dette; om Russland stanser krigen, da er det slutt på krigen. Om Ukraina stanser krigen, da er det slutt på Ukraina.

Det forklarer en sterk ukrainsk kampmoral - i stor kontrast til de russiske troppene som er sendt i en krig mange hverken støtter eller forstår.

Midt i det drama som utspiller seg i krigen, må vi minne om denne lærdommen fra historien; enhver konflikt, selv den mest brutale, ender før eller siden ved et forhandlingsbord. Det kan synes langt unna i dag. Det samme kan utsiktene til mer normale forbindelser til Russland, vår nabo.

Ukraina må avgjøre når de opplever at forhandlinger er det riktige valget.

Vi må ha tålmodighet og opptre konsekvent og forutsigbart i forhold til et mer autoritært Russland i en tid hvor så mye av kontaktene og samarbeidet ikke kan videreføres.

Samtidig må demokratiene i Europa stå sammen om en europeisk sikkerhetsorden som kan gi land og folk trygghet og der statene løser uenigheter politisk, ikke militært. 

President,

Russland har gått til krig mot Ukraina, men fører også en energikrig mot Europa.

Den startet allerede høsten i fjor. Bortfall av russisk gass har i dag alvorlige følger for land i Europa. De rekordhøye gass-prisene truer europeisk industri og forklarer i stor grad de skyhøye strømprisene vi har opplevd i Norge de siste månedene.

La det være sagt klart og tydelig: Norge er ikke tjent med så høye og ustabile priser på energi i Europa.

Norges viktigste bidrag er å levere så mye gass til Europa som mulig. Sabotasjen mot North Stream I og II-ledningene har skapt økt oppmerksomhet om infrastrukturen for gass i Europa. Vi kjenner ikke til noen direkte trussel mot norsk olje- og gass infrastruktur. Men i samarbeid med selskapene og de dyktige ansatte i sektoren har regjeringen skjerpet beredskapen og gjennomført tiltak på bred front. På land, på sokkelen, og langs ledningene.

Norge er i dag den viktigste leverandøren av gass til Europa. Selskapene på norsk sokkel har maktet å øke sine leveranser og bidrar til energisikkerheten for vinteren som kommer.

Norsk energiindustri vil spille en viktig rolle i utviklingen av de nye fornybarnæringene; enten det er innen fangst og lagring av CO2, produksjon og eksport av hydrogen eller å delta i utviklingen av et omfattende hav-vind-nettverk rundt Nordsjøen. Det skal bidra til å nå våre felles klima-mål. Det vil sikre mer fornybar kraft til Norge – til Europa – og store muligheter for norsk industri.

Regjeringen har en tett og tillitsfull dialog med EU-kommisjonen og mange europeiske land om energispørsmål. Det handler om tiltak som kan stabilisere energimarkedene i Europa og det mer langsiktige arbeidet med å bygge ut mer ny fornybar kraft og kutte utslipp i hele økonomien. Dette er også blant teamene som vil stå på dagsorden i Praha i morgen, når 44 demokratiske land i Europa samles som et europeisk politisk fellesskap.

President,

Det vi nå opplever i Europa, understreker betydningen av at Norge over tid har opprettholdt et høyt og stabilt nivå på vår olje- og særlig gassproduksjon. EU har utpekt gass som en avgjørende ressurs for å sikre stabil energiforsyning i overgangen til nye fornybare energiressurser på veien mot null-utslipp-samfunnet.

Også her hjemme er arbeidet med mer fornybar kraft kjernen i det grønne industriløftet. Vi skal kutte utslipp og skape jobber.

Skal vi lykkes med våre ambisjoner om å bidra til å skape lønnsomme og attraktive jobber i hele landet, øke de grønne investeringene, styrke eksporten og kutte klimagassutslipp - ja da trenger vi mer kraft; fra vannkraften, vind på land, solenergi og ikke minst - en omfattende havvindsatsing.

Samlet viser dette hvordan Norge har så mange muligheter i det som vil bli et nytt kapittel i den norske energihistorien.

President,

På vei ut av pandemiens nedgangstid opplever nå landene rundt oss økende inflasjon og press i økonomien. Norge er ikke et unntak. Og til tross for at vi nå ser tegn til at aktiviteten ser ut til å dempe seg litt, er prisveksten fortsatt høy. Mange her hjemme opplever at helt nødvendige varer og tjenester som strøm og mat er blitt dyrere.

Etter mange år med økende ulikhet rammer det ekstra skjevt.

Mange klarer fint å betale økte regninger. Andre kjenner hver dag på fortvilelsen over å ikke vite om de klarer neste avdrag på lånet. Eller ha råd til nye støvler til barna.

Det er urettferdig og det er et politisk ansvar å utjevne disse forskjellene.

Regjeringen tar dette ansvaret.

Det er en direkte oppfølging av Hurdalsplattformen.

Små forskjeller er bra for samfunnet. Det er bra for livene vi lever sammen i lokalsamfunn, i skolen, det er bra for bedriftene våre. Økte forskjeller er gift for omstilling.

Trygg økonomisk styring og rettferdig fordeling er derfor så viktig og nødvendig akkurat nå.

Vi vil hindre at det utvikler seg nye forskjeller ved at barn og unge faller utenfor fellesskapet.

Vi vil holde lave priser og god kvalitet i barnehage og SFO.

Vi vil investere i våre felles sykehus og i en trygg fastlegeordning med tilbud til alle.

Og vil sikre at mulighetene er der for de mange – i hele landet – i bygd og by.

Det aller viktigste vi kan gjøre er å få enda flere i jobb. Vi har en god mulighet nå, i et arbeidsliv som så sterkt etterspør flere som kan jobbe. Alt for mange unge som skulle vært i starten av et trygt arbeidsliv står utenfor. Vi vil ha sterkere samarbeid mellom skole, helse og arbeid for å flere med. Vi vil innrette innsatsen i NAV på en måte som gjør veien til arbeid kortere for de som står utenfor.

President,

Utfordringen nå er velkjent; vi skal dekke inn økte utgifter til strømstøtte, mottak av ukrainske flyktninger, en styrking av forsvaret og omsorg for flere eldre. Samtidig skal vi bremse pengebruken, bruke mindre, ikke mere oljepenger.

En høy offentlig pengebruk nå vil skape nye problemer. Vi risikerer å bidra til at lønns- og prisveksten holder seg så høy at Norges bank må øke renten mer og raskere enn det er lagt opp til. Det er vanlige folk som må betale den høyeste prisen for det, med økte boligrenter, høyere priser og potensielt en økonomisk bråstopp som gjør at mange mister jobben.

Derfor må vi prioritere.

Vi prioriterer å hegne om de som trenger fellesskapets innsats mest, de som ikke kan kjøpe seg til grunnleggende velferd.

Vi prioriterer ved at de av oss som har mest – næringer og enkeltpersoner, bidrar mer.

Det er rettferdig, det er den norske modellen i praksis.

Vi vil sikre at vår felles velferdsstat har inntekter til å løse sine viktigste oppgaver – i dag – men også i årene som kommer.

Noen av våre forslag til inntekter er midlertidige, blant annet knyttet til de høye strømprisene. Regjeringens forslag om grunnrenteskatt for å fordele overskuddet av naturressursene bedre er med på å sikre varige inntekter til fellesskapet. Vi vil fordele disse ressursene slik at det kommer hele landet til gode.

Kritikken fra høyre-siden er velkjent.

Men den må nå følges av noe mer; for heller ikke høyre-partiene kommer unna de økte utgiftene.

Hva er alternativet? Dype kutt i velferden og omfattende privatisering? Høyere skatt for alle nordmenn? Eller det vanlige grepet, økt oljepengebruk?

Ingen av delene er aktuelt for denne regjeringen.

Særlig i krevende tider må vi investere langsiktig i det som er grunnlaget for den norske samfunnsmodellen; en velferdsstat med gode tjenester som omfatter alle – uavhengig av adresse og lommebok – og en befolkning med høy sysselsetting og kompetanse som ressurs for et variert og konkurransedyktig næringsliv.

President,

Mange i vårt land føler uro, noen er redde.

Det forstår jeg.

Vi skal møte uroen og den utryggheten mange kjenner på sammen.

Vi voksne skal være der for barna, forklare og svare på spørsmål.

Vi skal møte usikkerheten med fasthet, og med ro. Fasthet ved å avvise autoritære lederes maktbruk og brudd på grunnleggende regler. Fasthet ved å sikre et godt forsvar og en høy beredskap. Og ro ved å samle oss og handle gjennomtenkt og forstandig.

Vi må være forberedt på at månedene som kommer blir krevende.  Det kan komme overraskelser. Vi vet fra historien at kriger ofte har sin egen, destruktive dynamikk. Og vi vet at i dagens samfunn spenner virkemidlene i en konflikt over et bredere spekter enn det militære; det omfatter alt fra energi og cyberangrep til innvandring, spredning av falske nyheter og sabotasje.

Fra russisk side legger man stor vekt på å svekke samholdet i Europa.

Vårt svar må være å holde sammen.

Vårt svar er demokratiets svar: Sannhet. Samarbeid. Vern om våre verdier i møte med totalitære krefter.

Vi går en tøff vinter i møte.

Men la oss ikke glemme at vi gjør det i et land med store muligheter.

Vi har et godt utgangspunkt for å møte denne tiden sammen med våre allierte og nordiske naboer.

Vi står sammen, og vi tar godt vare på hverandre. Det skal vi fortsette med.

La oss vise at vi kan følge opp Kongens budskap i Trontalen – om at vi sammen kan gjøre ansvarsfullt arbeid til gagn for fedrelandet.