Statsministerens innlegg på Agenda Innlandet

Innlegget som fremført (transkribert fra lydopptaket)

Tusen takk. Det er fantastisk flott å komme hit til Terningen Arena (Elverum).

Jeg tenker egentlig at lederskap og løsninger, som jeg har blitt utfordret på, sitter her. Og når jeg hører Ole Edvard Antonsen, og dere skal høre Ståle Solbakken etterpå, så kommer jeg tilbake til utgangspunktet for alt vi skal gjøre og få til, i et krevende år med omstillinger og muligheter. Og det var en assosiasjon jeg fikk da jeg var på Idrettsgallen for to uker siden. – Så var det slående at alle de toppidrettsutøverne som fikk priser, de gikk opp og sa at det begynte i laget; det begynte på treningene, det begynte med de som kjørte, de som stilte opp.

Innlandet

Og jeg har alltid tenkt når jeg har kommet til Elverum og besøkt Knut, både privat og på jobb, at denne arenaen har jo egentlig veldig mye av det. Her er det campus, her er det bibliotek, her er det håndball, her er det veldig mye som henger sammen.

Så jeg har brukt tiden – nå i denne januar-måneden – i tillegg til å lese masteroppgaver – så har jeg vært på NHOs årskonferanse, takk for det, Idar Kreutzer (i NHO). Jeg har vært på Solakonferansen, jeg har vært på Trøndelagskonferansen, og i forrige uke var jeg i Harstad, tilsvarende som dette. Og da får jeg veldig ‘trua’. For jeg tror den norske modellen og tradisjonen vi har med å komme sammen; det er ikke bare et utgangspunkt som vi har litt kulturelt i Norge, politisk, men det er også det som skal til – i en tid med fragmentering.

Jeg har jo tidligere omtalt at dette året bør låne denne setningen fra en internasjonal tenketank, som ser på 2024 og sier; at det er «the Voldemort of years». Så for dem som har Harry Potter – oppfriskning å se, så vil dere se at det er et litt krevende år. Og den tenketanken sa at i dette året her så kommer vi til å ha; Israel mot Hamas, Ukraina mot Russland og USA mot USA. Det er en forkortelse, hvor jeg bare sier at i utgangspunktet skal vi ikke ha et år hvor det er ‘Norge mot Norge’.

Men det er på en måte et landslag vi skal jobbe med nå og lykkes med. Og dere i Innlandet har jo da satt dagsordenen – utrolig store muligheter.

Nå har regjeringen sørget for, gjennom visse grep, at fra første januar så er Innlandet den største regionen i landet vårt. Her er det 46 kommuner, her er det større enn Danmark, så velkommen hjem, Ståle Solbakken, her er det et fantastisk utgangspunkt.

Så vet vi fra demografien at det er en eldre befolkning enn snittet i Norge. Det er ikke noe vi skal stå her og beklage og kommentere. Det er realiteten, det er befolkningen vår, det er det vi går gjennom alle sammen.

Det er litt lavere vekstutsikter i et sånt konjunkturbarometer, men det er også samtidig lavere ledighet enn mange andre steder, som er en bra ting. Men det er samtidig et uttrykk for det at vi alle fokuserer nå på at vi mangler folk til mange av de oppgavene vi skal løse.

Og så er det en del av Norge hvor jeg har reist mye de siste årene. Jeg mener at i regjeringen før oss hadde Innlandet for lite oppmerksomhet. Jeg mener vi har gitt det viktig oppmerksomhet. Vi har avklart spørsmål knyttet til sykehus, viktig samferdsel. Også er det fordi at det er veldig mange ressurser i denne delen av landet vårt knyttet til det grønne karbonet, knyttet til det å dyrke jorda, knyttet til å klare klima med disse løsningene, som vi må løfte opp og fram.

Om det handler om Moelvens trekonstruksjoner, som nå går inn i skoler og regjeringsbygg, eller om det handler om de innovasjonene vi gjør ute i næringslivet, som både skaffer jobber og skaper verdier, så er det en region som vi er opptatt av, ikke bare for regionens del, men også for hele landet.

Økonomi

Økonomi først, dere, jeg vil bare innom det.

Fordi vi har vært igjennom, jeg vil si, ganske turbulente tider. Jeg må jo noen ganger spørre meg selv, hva er det med meg? – Fordi at to uker etter at jeg overtok, så begynte renten å stige, og så har den steget 14 ganger siden det. Jeg tar ikke det personlig, men renten måtte opp, og den har altså gått opp 14 ganger. Og Erna Solberg, da hun gikk av, og det var ikke Erna, men det var fagmyndighetene våre, sa at Norge i 2022 vil ha 1,3% prisstigning. Det var det økonomene mente. Vi fikk 5,8%.

Og så møtte vi altså mot slutten av 2021 – økte strømpriser – og inn i 2022 kom inflasjonen tilbake, rentene begynte å gå opp, vi fikk krig i Europa; en ganske ‘heftig mix’ vi har vært igjennom. 

Regjeringen har hatt en plan i denne tiden:

Punkt én: Vi skal bidra til at den prisveksten stopper og går ned, og vi skal bidra til at rentetoppen nås og så kan gå ned. Det er punkt én. Vi skal bidra til det, for det er flere ting som må spilles sammen.

Punkt to: Arbeid er nøkkelen til å lykkes. Vi skal få flere i arbeid, jeg kommer tilbake til det. Men samtidig så må vi sørge for at ungene våre lærer mer i skolen. Det er en jobb å gjøre, for det har gått feil vei de siste årene. Vi må ha mer læring og mindre skjerm, finne den balansen på ny.

Vi må ha en arbeidsmarkedspolitikk som får flere jobb, og vi må ha en næringspolitikk som bidrar til det grønne skiftet.

Og det tredje vi har vært opptatt av, er at vi skal redusere forskjeller og ta sosiale hensyn til folk som har blitt hengende etter. Det er veldig viktig for helsevesenet vårt, for de sosiale ordningene, bedre for studentene, pensjonistene fikk over 8% pluss i fjor, og det var riktig for å tette det gapet.

Vendepunkt

Og da er det sånn at vi nå mener, og jeg har sagt det flere ganger, at jeg tror vi kan i 2024 stå ved et vendepunkt. Og det er ikke igjen – mitt håp, men nå sier Statistisk Sentralbyrå og Norges Bank at de mener det kan bli pluss foran reallønna i 2024.

Og det mener vi i sosialdemokratiet hvor jeg kommer fra, at det er en rettighet til folk. At du skal sitte igjen med, at det du får igjen fra arbeidet ditt, sett opp mot det som er av prisstigning, skal gå i pluss. Hvis ikke, så er det, så bærer det galt av sted.

I USA så har deler av middelklassen og arbeiderklassen ikke hatt kjøpkraftforbedringer siden 70-tallet. Og der tror jeg mye av forklaringen ligger for at det har blitt et så polarisert samfunn. Vi skal ikke dit.

Så de spår at vi i dette året kan ha en pluss kanskje litt under 1%, og neste år kanskje litt over 1%. Så er jo ikke dette noe vi kan si som garanti. Krig i Midtøsten er aldri noen oppskrift på stabilitet for vår økonomi og verdensøkonomien. Men utgangspunktet vårt og deres er jo at vi har en økonomi som går bra.

I fjor så fikk vi 6000 nye bedrifter hver måned i Norge. Noen gikk konkurs, men sånn skal det være. 10% av oss får ny jobb hvert år fordi vi flytter rundt i økonomien; det er bra. Og vi hadde 20% høyere investeringer i fastlands-Norge i fjor enn i 2019 før pandemien. Og takket være blant annet reiselivsnæringen i Innlandet – heia Trysil og andre – så hadde vi 50% økning i eksport i fjor, i fastlands-Norge. Og det er viktig å si til folk og forklare dem at turisme i Norge det er faktisk, for det kommer dansker og tyskere og andre inn og ferierer i Norge. Så det er et positivt utgangspunkt som vi har.

Så la oss være fokusert på mulighetene når vi skal ha lederskap og løsninger.

Arbeid

Og så har jeg fire utfordringer til dere:

Den første er knyttet til arbeid. Nå har vi fått 130 000 flere i arbeid på to år. Det er ikke jeg som har fått det, men det er dere. 9 av 10 kommer i private bedrifter. Og det skal vi glede oss over.

Men det som skjer nå er jo det budskapet du får enten i Harstad eller på Elverum er at vi trenger folk, vi mangler folk. Og da må vi vri tenkningen om hvordan vi rekrutterer folk; fra den gamle arbeidsmarkedstenkningen til den nye som handler om at vi må nå ‘de neste 100 000’. Vi har 100 000 under 30 år, folkens, som er utenfor lønn, utenfor arbeid og opplæring. Og flere hundre tusen til som er i arbeidsfør alder, men utenfor arbeid. Mange av dem skal være utenfor arbeid, for de kan ha sykdommer eller tilstander som gjør at de ikke kan jobbe. Men veldig mange kan.

Og derfor så må vi jobbe på en annen måte for å rekruttere dem. Dere må jobbe på en annen måte for å rekruttere dem. Og vi må gjøre det sammen. Og mye av det skjer nå; mange av de tusen som kommer inn i arbeid nå, kommer fra ‘den andre køen’. Og det er bra.

Men derfor så må NAV jobbe på nye måter. Vi skal bidra til det. Ungdomsgarantien skal gi en oppfølgning til unge mennesker for å gi den tilretteleggingen som handler om å komme inn.

Og så må vi gjøre skolen vår bedre. Nå har det vært diskusjon om høyere utdanning de siste dagene og ny statsråd. Det vi jobber med i regjeringen nå er nytt opptakssystem. For det er et eller annet som ikke ‘går opp’ hos oss nå; vi mangler folk.

Samtidig så er det alt for mange unge som bruker alt for lang tid på å gjennomføre de studiene som er satt opp til den tiden det skal vare. Så vi vil ha et bedre opptakssystem som gjør at du ikke skal kaste bort en masse tid på å gå og vente på å begynne å studere, men kunne komme i gang.

Det er arbeid. Jeg har ikke all verdens tid, så vi må ta det én etter én.

Kraft

Det andre er energi, folkens. Vi tror – i vårt hode – at vi har uendelige mengder av det, og det er bare fortsatt som ‘å sette i kontakten’.  Dere vet at det ikke er sånn. Så utgangspunktet mitt er å si det veldig enkelt: Vi kommer til å trenge mer kraft, mer nett og mer enøk. 

Og jeg legger vekt på det siste, for vi kan ta veldig mye ut ved energiøkonomisering.

Men vi kommer til å trenge mer kraft, fordi veldig mye skal elektrifiseres, og det er bra, og det kommer nye virksomheter som nå begynner å være urolige for at de må stå i kø, for å få kraft. Vi må prioritere hvem som kommer inn. Og dette utløser mange målkonflikter der ute.

Men vi kan i denne type forsamlinger løse de målkonfliktene. Vi kan snakke sammen, vi har trepartssamarbeid, vi har den norske modellen.

Jeg nekter å tro at ikke Norge med all vår plass klarer å utløse et vindkraftpotensial på land, et havvindpotensial til havs, og et solkraftpotensial ved at vi bruker deler av Norge hvor vi ikke kommer i de konfliktene.

Nå er det et nytt skattesystem, som legger mer igjen til kommunene; dere får et større incentiv, og vi er nødt til å ta tak i dette sammen, og jeg tror vi også kan klare det, fordi ressursene våre er tilgjengelige. Kort fortalt, det er kraft.

Klima

Det tredje er klima. Og da vil jeg si til dere at klima er vår plikt og vår mulighet.

Jeg rakk hånda i været i Arendal (i august) da jeg ble spurt, vi partiledere, om vi trodde vi kunne nå klimamålene. De andre partilederne var ‘på jordet’, vil jeg si. Trygve liker jo å være der, men jeg tror han ser betydningen. Han hadde hånden litt ‘sånn’. Men jeg kan si til dere; vi kommer til å nå våre klimamål i 2030, og vi skal nå dem i 2050.

Grønn bok, som vi har lagt frem, viser for første gang veien til de klimamålene. Vi skal nå dem, og vi har en plan for det, og det er nå stipulert.

Så kan man være enig eller uenig i innholdet i den planen, men den er lagt på en veldig tydelig måte. Dette er samtidig vår mulighet med klima. – Fordi Norge har et utgangspunkt som gjør at vi kan nå våre klimamål, og det skal vi, men vi kan nå dem på en måte som gjør at verden kommer til å trenge det. – Fordi vi kan levere flytende havvindsløsninger, fordi vi kan fange og lagre CO2, fordi vi kan bruke vannkraften vår i samspill med uregulert vindkraft, fordi vi kan utvikle batterikapasitet som verden kommer til å trenge; ja mange av disse oppgavene.

Jeg nevnte i min nyttårstale fra besøket jeg hadde til Mapei i Nord-Odal; en bedrift der oppe som eierne i Milano har sagt at her ligger løsningen til å løse CO2-utslipp fra sement. Og selv om sementindustrien kutter utslipp gjennom bedre teknologi, så kommer de alltid til å ha en god del igjen. Og Mapei sier at de kan kanskje redusere det til null. Og sement står for 10% av utslipp fra denne industrien i verden.

Så hvis vi når de målene i Norge, tenk hvilket produkt vi da har ute i verden.

Og ikke langt fra her, på Forestia, så driver de jo sirkulærøkonomi i praksis. De har kunnet blande inn i sponplateproduksjonen produkter som ellers ville blitt liggende og ikke brukt og vært tapt CO2.

Så her er det altså fantastisk spennende muligheter, også knyttet til tømmerstokker, til det grønne; teknologien og ressursene som vi har.

Så klima – det er en mulighet for oss, koblet opp mot både arbeid og energi, og vi kan nå det sammen.

Forsvar

Og det siste poenget mitt, det er forsvar.

Og det er jo ikke fordi at Forsvarskommisjonens leder sitter der, men det er fordi det ligger et dypt alvor over dette. Det har senket seg et nytt sikkerhetspolitisk alvor over Europa. Og jeg har vært med i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk nå i 20-30 år, og jeg sier det på denne måten; vi er nå i ‘den skarpe enden’ av sikkerhetspolitikken. Det finnes mange deler av utenriks- og sikkerhetspolitikken, og nå er vi i ‘den skarpe enden’.

Vi har en nabo som har gått til fullskala angrepskrig på en annen nabo. Bare det jeg har sagt nå, sier at naboer må tenke sammen.

Og vi står nå på terskelen til å lage en ny langtidsplan for forsvaret, som delvis er inspirert av Forsvarskommisjonen, av Totalberedskapskommisjonen, av Fagmilitære råd. Og jeg har, etter mye tenkning, sagt at den planen skal vi lage og gjøre seriøs, men jeg kommer til å gjøre med den som jeg gjorde med Nansen-programmet for Ukraina; jeg går til Stortinget og sier at vi må sette oss ned sammen.

Og på Nansen fikk vi jammen med alle til slutt. Vi er det eneste landet i verden, tror jeg, i Europa i alle fall, hvor alle partier står bak det vi gjør for Ukraina. 75 milliarder over fem år, til et land som forsvarer seg selv og sin frihet. Det er helt riktig at vi gjør.

Men nå skal vi også tenke på vår egen. Og da skal vi gjøre det på en klok og fornuftig måte. Og jeg står jo her nå midt i en viktig forsvarsdel av Norge. Og Forsvaret er jo faktisk med på å løse en del av de utfordringene vi har på arbeid, i måten vi rekrutterer. En av de store utfordringene i Forsvaret i dag, folkens, det er at vi mangler folk. Så behovene som er beskrevet i Storbergets rapport, de kan være aldri så sanne, men hvis ikke vi har folk til å løse dem, så vil ikke penger hjelpe oss.

Derfor er det noe av det vi har brukt mer penger på nå det siste året, det er å øke utdanningskapasiteten. Men da er det helt klart å si det sånn at de kommer til å være i konkurranse med helsesektoren og industrien og landbruk og skogbruk. Sånn er det. Og det må vi altså jobbe sammen om.

Men jeg har tro på at vi skal klare å lage et bredt forsvarspolitisk opplegg for en langtidsplan. Og det jobber vi nå med i Stortinget, og tonen jeg hører derfra er at vi i alle fall er på et godt spor i starten.

Tillit

Så derfor, på ‘2.38’ på overtid, så vil jeg takke for anledningen og si at jeg mener, igjen, løsningen ligger i det vi gjør på slike stevner som dette. Vi blir kjent, vi vet hvem det er som sitter på de ulike ressursene, og så må vi jobbe sammen for det aller beste Norge.

Fordi vi må ikke ende opp med at vi slutter oss til den rekke av land som sier at det blir ‘Norge mot Norge’. Den viktigste kapitalen vi har i Norge, det tror jeg ikke er finanskapital. Det er ikke realkapital, det er ikke human kapital, men det er sosial kapital. Og sosial kapital er egentlig begrepet for tillit og at folk kan snakke sammen.

Og når vi i politikken kommer over områder hvor det er spørsmål om tillit, så skal folk vite at vi er vanlige mennesker, vi har levde liv, vi kan komme i situasjoner hvor vi er i ‘ute av synk’ på hva som forventes og da må det ha konsekvens. Det er et ansvar jeg føler på som statsminister, og dere også må gjøre som ledere. At folk kan stole på at det er lov å gjøre feil. Noen feil er innafor, og noen er utafor. Sånn er det å være mennesker.

Men lederskap og løsninger for Norge er egentlig et stikkord for muligheter, og det er det siste jeg vil si til dere; at alle steder jeg reiser i utlandet, møter ledere, og har i bakhodet de utfordringer og løsninger vi har, og hva som er dagsorden på de neste møter i regjeringen, men alle du møter i utlandet ville ha byttet med oss – på dagen. La det være inspirasjonen. Takk for oppmerksomheten.

 

• Mer informasjon om konferansen: Program Agenda Innlandet-konferansen 2024