Statsministerens innlegg på NHOs årskonferanse

Innlegget som fremført (skrevet ut etter lydopptaket)

Kjære forsamling,

Tusen takk. Tenketanken Eurasia Group la fram sine spådommer for 2024 nylig, og de skrev at 2024 blir ‘the Voldemort of Years’. – Så alle som har lest sin Harry Potter vet at det kan bli tøft. De spådde tre store kamper. Ukraina mot Russland, Israel mot Hamas, og USA mot USA. Det er egentlig en lærdom å ta med seg, og mitt utgangspunkt er at på den listen står det ikke Norge mot Norge. Og det er en fordel.

Jeg vil takke NHO for å arrangere konferansen, sette viktige dagsordener, og si at det som handler om lederskap og løsninger, er jo nettopp det vi kan få til sammen.

Vi har Idrettsgallaen bak oss, hvor vi feiret enkeltpersoner, men møtet med alle dem var for meg også uttrykk for at det var lagene og der de kom fra, som egentlig bidro til at de har levert disse fantastiske prestasjonene.

Lederskap – det vi kan få til sammen

Så vil jeg si at vi har to nylige eksempler på akkurat det. – Samspillet mellom næringsliv, myndigheter, få til ting sammen, skape arenaer. Det ene var Ole-Erik Almlid, da du samlet Ukraina-nettverket av bedrifter da president Zelenskyj var i Norge. Han kom hit for å få nordisk og norsk støtte til forsvarskampen mot regnende missiler over Ukraina. Og fra Norge fikk han luftvern og en del annen militær støtte. Men så på ettermiddagen, og den mannen hadde ikke sovet mye, så skulle vi ha møte med nettverket av bedrifter. Og jeg tenkte at hvis han dupper av her, så forstår jeg egentlig det. Men han er en leder som ser etter muligheter, for han vil jo bygge landet sitt på ny. Og han lyttet til de norske lederne som holdt gode innlegg og kom til meg etterpå og sa at her er det noe å bygge på. Det var et ganske tankevekkende eksempel.

Det andre var den reisen jeg gjorde til Japan sammen med næringsminister Jan Christian før jul. Vi reiste med sjømatnæringen, som vi har hatt mye diskusjoner med det siste året. Det var en fin reise, for vi kunne markere betydningen av norsk sjømat i Japan – norsk laks, norsk makrell, og norsk skipsfart. Og vi kunne sitte overfor japansk næringsliv og politikk – og de spurte; hvorfor er det så mange kvinner i den norske delegasjonen? For det var ingen kvinner på japansk side. Og vi kunne si – vel, dette er Norge. Fordi vi henter ut det beste i befolkningen. Det er egentlig samarbeid og lederskap, tenker jeg.

Jeg er begrunnet optimist, gode venner, på at vi kan finne mulighetene. Midt oppe i alle utfordringene så er det ikke vår oppgave å grave oss ned. Vi skal jo søke de mulighetene, og jeg vil gi dere fire eksempler.

Vendepunkt

Det første er at jeg mener det er grunn til å tro at vi kan få et vendepunkt i økonomien.

Veldig mye av det skyldes dere. Det skapes altså 6 000 nye bedrifter i måneden i Norge. Vi har 20 prosent høyere fastlandsinvesteringer enn vi hadde i 2019. Rekordhøy eksport. Og vi har skapt 130 000 nye arbeidsplasser. Og når jeg sier vi, så er det jo dere; 9 av 10 private bedrifter.

Det er et fantastisk utgangspunkt som vi har. Så er det trøbbel i en del bransjer. Bygg og anlegg – krevende. Og det skal vi også møte sammen.

Men det utgangspunktet er bra. Og vendepunktet begrunner jeg i at prisstigningen kan ha nådd toppen, flate ut. Rentetoppen kan være nådd. Og det er altså ikke jeg som sier det, men SSB – byrået og Norges Bank som sier at det er grunnlag for mulige kjøpekraftforbedringer.

Og så venter vi på ansvarlige parter som skal forhandle til våren.

Det er et godt utgangspunkt for økonomien. Derfor mener jeg at vi har sjansen for en myk landing, og at folk kan få bedre råd. Det skal vi bidra til med ansvarlige budsjetter og samarbeid.

Og tro meg, NHO, denne regjeringen kommer fortsatt til å jobbe for at vi har mindre forskjeller, mer tillit og muligheter i hele landet. Og det blir det noen debatter av. Jeg ser det. Men jeg tror at det er det grunnlaget som legger at vi har lag. Og at vi har samfunn som trekker sammen. Det var punkt én.

Energi

Punkt to – energiomstillingen. Jeg sier ofte at Norge lever ikke i oljealderen, vi lever i energialderen. Det er ulike kapitler. Og i det nye kapitlet vi skal skrive nå, så må vi og kan vi gjøre det sammen. Lokalsamfunn, kommuner, næringsliv, små og store i leverandørindustri og energiindustri. Bygge på skuldrene.

Og da er det havvind og landvind og sol som er de nye store. Og jeg tror for landvind så har vi nå lagt mulighetene; et bredt forlik i Stortinget om skattegrunnlaget. Kommunene får større incentiver, og Statkrafts investeringsplaner i går bekrefter at vi kan få til store ting.

Det kommer til å bli diskusjoner og konflikter. Men da må vi også bruke evnen vi har i Norge til å ha dialog, snakke, se andre næringer og finne gode løsninger. Vi har nok land i dette landet vårt til å kunne bygge ut vind på en fornuftig måte.

Snart kommer den første auksjonen for havvind. Det er historisk. Vi er i gang med den fortellingen. Ja, det har vært problemer å komme i gang med den, ikke bare i Norge, for når veldig mange vil det samme på samme tid, da har vi fått økte priser, problemer med verdikjedene og så videre.

Men tro meg, folkens, havvind kommer til å bli en av verdens store ressurser for energi fremover. Og rundt Nordsjøbassenget er det mye fast havvind montert på havbunnen. Men verdens havvindbehov kommer til å være flytende. Og med vår lange kyst og all vår vind, så kommer det til å bli vår store mulighet. Den første aksjonen nå. I 2025 kommer det mer areal, nye auksjoner. Vi skal bygge ut kysten vår, vi skal klare det sammen. Og da må vi ha det gode samarbeidet, gode samspillet, lytte til hverandre.

Klima

For det tredje – klima. En enormt stor utfordring. Men vi skal ikke være ‘kjempedesperate’ og ha ‘styrt panikk’, som noen sier. Vi skal vite hva vi gjør og ha en plan.

Og vi er på vei mot 2030, folkens, og skal nå våre klimamål, i ikke-kvotepliktig sektor. For første gang står det skrevet i vår Grønne bok. Man kan diskutere for og mot om man er enig i alt innholdet der. Men nå er det en plan for at vi kan nå det målet. Og derfor skal vi gjennomføre det. Og i tillegg skal vi gjøre store ting innenfor kvotepliktig sektor, innenfor industrien, innenfor næringslivet vårt.

Og det er riktig som presidenten sier; innenfor fangst og lagring av CO2 så er det slik at hele verden ser nå at de trenger det vi er veldig gode på. Min regjering sitter nå og behandler konsesjonssøknader for å bore i Nordsjøen. – Ikke bare etter olje og gass, men etter reservoar for å lagre store deler av Europas CO2, i generasjoner fremover.

Jeg har jobbet såpass lenge i norsk politikk og diplomati at jeg har snakket med et Europa som har vendt ryggen til CCS, fangst og lagring av CO2. Og vi har snakket om ‘månelandinger’ og vi har ledd og alt det der. Nå er vi her folkens, i 2024; så skal altså Northern Lights komme på banen, verdikjeden, Øygarden. – Da er vi i gang.

Ingen klimamål i verden kommer til å bli nådd uten at vi lykkes med fangst og lagring av CO2. Og dit er vi på vei. – Stort og viktig.

Internasjonalt

For det fjerde – Europa. Dere vet hva jeg mener. Jeg mener Norge stort sett har mest igjen av å være med der det skjer. Vi får med oss mer ut av det enn de fleste andre land.

Men samtidig mener jeg at lederskap nå handler om ikke å bruke all tid på det som måtte skille oss og skaffe polarisering og motsetninger. De debatten skal vi ta. Men nå har vi altså en EØS-avtale og et forhold til Europa som gir Norge store muligheter og som vi skal utnytte. – Tredve år, den første i første 2024. Det ble lite champagne på EØS-avtalen. Den hadde fortjent en musserende i alle fall, vil jeg si. Fordi den har levert utrolig bra.

Tenk dere det – over 600 000 arbeidsplasser er direkte berørt, hver femte arbeidsplass i Norge, av adgangen til Det europeiske markedet. Og hva har vi fått til med Europa på disse to årene? Vi har altså sikret Europas energiforsyning da krisen rammet. Det hadde også med EØS-avtalen og regelverket å gjøre at vi kunne med vår energisektor, levere inn til Europa.

Vi har nå fått den første klimaavtalen, grønn allianse, partnerskapet med Europa, etter Japan. Japan er verdens tredje største økonomi. Etter Japan var det Norge; et stort dokument hvor blant annet CCS, hydrogen, det Norge kan, står helt sentralt. Utrolig viktig.

Og nå utarbeider vi industripartnerskap med Tyskland, med USA og Frankrike, en av disse dagene nå. Dette er viktige, materielle ting hvor de kommer til oss. Og grunnen til at de kommer til oss, det er at vi har regelverk, forutsigbarhet, like rettigheter. Blir vi dårlig behandlet, kan vi gå til en domstol. Det er rettsstat, det er veldig viktig.

Det er i år Hannover-messe hvor Norge er invitert av Tyskland, som spesielt invitert i år; bruk sjansen! – Unik mulighet for Norge også til å vise seg frem i disse landene som er våre aller viktigste markeder.

Så er det en ting til som er litt utenfor Europa, men jeg nevner det. Brasil har G20-formannskapet, det er 80 prosent av verdens økonomi. Og de kan invitere åtte partnerland i verden, Afrika, Latin-Amerika, Asia, og de har invitert Norge som ett av dem. Det gir oss en mulighet til å påvirke dagsordener helt inn der hvor makta sitter. Så vi kan bruke den, og skrive nye episoder om ‘Makta 2.0’ når det er litt frem i tid. Da skal jeg spille meg selv, ja…

Mennesker

Så til slutt, kjære venner, det handler til syvende og sist om mennesker. Og her har vi også en jobb å gjøre sammen, og la meg nevne tre.

For det første, de siste ti årene har skoleresultatene gått ned på en måte som bør uroe oss. Det har med læring å gjøre, det har med skjermbruk å gjøre, det har med sosiale medier og hva som skjer med ungdommen vår. Vi må ta tak i det – sammen. Vi gjør det, men vi må gjøre det også med det arbeidslivet som skal ta imot ungene våre.

KI, jeg vet det blir tema her nå, det må vi også gjøre sammen. Jeg har opprettet et eget departement, med en veldig habil statsråd, som nå strekker ut armene for å samarbeide med næringslivet, så vi lykkes med KI.

Og det siste er at vi kommer til, på mange områder i Norge, ikke til å ha mangel på penger, men mangel på folk. Det handler om mennesker dette. Ett hundre tusen under 30 år er ikke i arbeid eller opplæring. Hvis ikke vi får tak i dem, så mister vi dem, kanskje for hele livsløpet. Og mange av deres bransjer og helsevesenet og andre trenger folk.

Vi må sette dem i stand, gi dem opplæring og vi må prøve nye ting. Og her vil jeg si til slutt; alle regjeringer før meg, tror jeg, har gjort sitt aller beste for å få til det. Og det sitter folk her som har brukt virkelig det politiske livet sitt for det, ikke fra mitt parti, men fra andre partier, jeg tror at det har vært en viktig ting.

Men det er nesten uhyggelig stabilt det feltet av folk som ikke kommer i opplæring eller arbeid. Og derfor er mitt poeng at her må vi prøve å gjøre det vi vet virker. Og så må vi våge å prøve nye ting. Og det er i samarbeid mellom dere og oss for å gi de flere hundre tusen, som ikke kan være like hardt på jobb som vi er, muligheten til å delta og ha mening i arbeidslinja. – Ikke ‘kødd’ med den, vi skal gjøre den sterkere, mer meningsfullt, legge til rette for det.

For det handler først og sist om mennesker, det tror jeg er ledelsens store mulighet. Motivere dem, sette mål og nå dem sammen.

Takk for oppmerksomheten.

 

• Mer informasjon om konferansen, se NHOs årskonferanse