Statsministerens innlegg på Politiets Fellesforbunds landsmøte

Er sjekket mot fremføringen (transkribert)

Tusen takk, kjære landsmøte. Tusen takk for invitasjonen!

Jeg ble fortalt på veien inn at det var første gang at en statsminister gjester PFs landsmøte. Og da drister jeg meg til å si – utenfor manus, at det er jo en ære for meg – og pinlig for alle de andre.

Men det var ikke noe tvil for meg – at det å si ja og takk til kunne komme her og møte førstelinjen i det som gjør folk trygge – dit vi ser til når vi veldig mange ganger opplever utrygghet – ja, det er en invitasjon jeg tar imot med stor glede.

Og det første jeg vil si til dere da, det er en stor takk! Og da sier jeg det til dere av to årsaker: Den ene er at mange av dere har aktive jobber i politiet – så takk for den jobben dere gjør der. Men det jeg egentlig ønsker å gjøre, det er å snakke ‘via’ dere til alle de dere representerer. – Og si takk! Og da har dette en dobbel funksjon hos dere.

Den norske modellen, trepartssamarbeidet

For jeg mener – at i den tiden vi lever nå, så skal vi si takk til dem som lar seg tillits-velge, det gjelder tillitskvinner og tillitsmenn. Det er lett å ta det som en selvfølge, fordi vi vet at det er en del av den norske modellen – og sånn er det. Men for alle dere, så er det en avgjørelse i livene deres.

Jeg har lyst til å si en ektefølt takk for den jobben dere gjør her. For når vi møter dere nå, justisministeren og jeg og andre fra Stortinget som er her, så snakker vi til 17 000 (medlemmer), tenker jeg.

Og jeg håper at dere tar med dere dette tilbake til disse 17 000 – vel, jeg håper at ikke alle følger oss nå, for mange er ute i jobb og skal gjøre jobben der. Men jeg synes det er viktig å trekke frem det.

PF har røtter tilbake til like etter at vi (Ap) ble dannet som parti, så dere har vært her gjennom en hel epoke i vår historie, ja fra den gangen interesseorganisasjonene begynte, for å bli en del av Norge.

Vi snakker mye om USA i disse dager, gode venner. Og det var en tid i min bevegelse hvor folk dro til USA for å studere fagforeninger. Martin Tranmæl gjorde det, Haakon Lie gjorde det, og Haakon Lie endte opp med å bo i en bolig i Florida som gruvearbeiderne i USA hadde organisert.

I dag er bare noen få prosent av arbeiderne i USA som er organisert, i visse sektorer. Jeg tror at det har også noe med de store splittelsene som har blitt i det samfunnet, og at vanlige arbeidsfolk i USA ikke har hatt noen kjøpekraftforbedringer siden 70-tallet, tenk dere det.

Den norske kurven viser en jevn stigning hele veien – og det er viktig for økonomien og for hvordan det hele fungerer.

Så dere tar ansvar for et partnersamarbeid i arbeidslivet som jeg mener er utrolig viktig. Dere har erfaringer, kompetanse og gjør en innsats, og derfor blir dere også lyttet til. Det tror jeg gjelder alle vi som sitter her, fra det ene eller andre partiet – at det å gå til Politiets Fellesforbund for å få et inntrykk, for å få et synspunkt, et innspill – det har vi gleden av å gjøre alle sammen. Det er av stor verdi.

Deres stemme er viktig – i den norske modellen, dette trepartssamarbeidet, grunnmuren, som vi er så avhengig av.

Ta ett eksempel som vi nå skal igjennom – som jeg vet dere strever med og er avhengige av hver dag – enten det er på kontoret eller ute i felt; det digitale. Og meldingene om at vi har IKT-systemer som dateres fra langt tilbake.

Vi står i et enormt digitalt skifte. Dette skal vi gjøre noe med, og det er en krevende jobb; det er noe vi skal lykkes med sammen, og også her er det viktig for oss å få alle innspillene fra dere når vi nå jobber med dette. – Alt som kan digitaliseres, vil bli digitalisert. Og det skal vi lykkes med.

Kriminalitetsutviklingen

Men jeg vil bruke tiden til å snakke om det som vi er veldig opptatt av nå – det å forstå kriminalitetsutviklingen og styrke kriminalitetsbekjempelsen.

Det er viktig for den tryggheten folk skal ha i samfunnet. Og vi – som er styrende politikere i Norge – er også tett knyttet til hverdagen til folk. Vi møtes hver dag fordi vi også lever et liv hvor vi er ute og handler, vi har unger i skole, vi henter barn og barnebarn i barnehagen, vi hører hva folk kjenner på.

Og det mange er opptatt av i dag, særlig i denne byen, men også rundt om i landet: Mange opplever utrygghet og er opptatt av kriminalitetsutviklingen. Og jeg behøver ikke bruke mye tid her på å snakke om at kriminalitet truer tryggheten til folk. Nyhetsbildene som kommer mot oss, bygger opp under det; det er alvorlige rapporter, barn som begår kriminalitet, og alt dette slår direkte og indirekte inn.

Jeg tror i alle fall at alle jeg kjenner har en kollega – som, om ikke har opplevd det selv, så har noen som har opplevd noe som sprer utrygghet – og det skjer i en tid med sosiale medier og nye typer kriminalitet. Og utrygghet – det vet vi – er gift for fellesskapet.

Når folk begynner å ta avgjørelser i hverdagen basert på frykt – ja, det vet dere, for dere er såpass gode på forebygging – så vet dere at det har stor betydning. Når eldre ikke bruker t-banen, så skjer det noe med de sosiale nettverkene i samfunnet vårt. Og når foreldre – og dette møter jeg ganske ofte – sier at de ikke er like trygge på å la barna gå på idretten – som de var før; og må vi følge dem? – I stedet for, som vi tidligere sa – og som jeg pleide å si i oppveksten til mine barn – at ‘vi slapp ut ungene våre’ – fordi vi regnet med at de kunne finne tilbake igjen. Og når vi er utrygge på dette, så truer det tilliten vi har i samfunnet og det truer fellesskapet.

Kriminalitetsbekjempelsen

Så la meg gjøre det klart: Fra oss som er på lovgivningssiden i regjering og storting; når noen går ut mot loven, så skal det få konsekvenser, dersom det begås lovbrudd. Det er viktig for samfunnskontrakten. Da skal man stå ansvarlig for det.

Man skal få den straffen som samfunnet vårt har utviklet, og reaksjonen skal også komme raskt. Og den skal bidra til at folk får et liv utenfor kriminalitet.

Jeg tror det var Hadia som brukte det begrepet en gang, som justispolitisk talsperson; at den som sitter i fengsel, skal en dag bli noens nabo. Det er noe jeg ofte har gått og tenkt på; at i kriminalomsorgen så må vi lykkes med det. Det er en stor utfordring fortsatt, og veldig viktige oppgaver å ta tak i. Dere vet dette.

Så er det det internasjonale. Jeg møtte alle mine europeiske kolleger på et stort møte (EPC) i Budapest i forrige uke. Og jeg merker jo at det vi snakker om her hos oss, det er ikke et isolert norsk fenomen. Det gjør saken enda mer alvorlig og viktig. – Nemlig trusselen fra organisert kriminalitet.

Det skriver PST i sin åpne vurdering – at den har aldri vært større. Og det som er nærmest oss, er den svenske voldskriminaliteten. – Som den svenske statsministeren er veldig åpen på. Det er det ‘eksportproduktet’ han er minst stolt av. Og det er vel slik at danske og norske myndigheter snakker om dette – veldig ærlig og åpent – at dette må vi ta tak i.

Og alle politidistrikter jeg møter når jeg reiser rundt i Norge, senest nå i Nordland, sier at de ser forgreningene fra svensk kriminalitet hos seg. Og da må vi være ærlige og åpne på det. Det krever mer internasjonalt samarbeid, men jeg vil konsentrere meg om Norge i innlegget her i dag. Nå skal jeg si litt, og så kommer Emilie, justis- og beredskapsministeren og snakker mer om det.

Oppbygging

For det første så foretar vi nå en historisk oppbygging av norsk politi – i alle sine dimensjoner og hva det betyr. Vi bruker mer penger på det vi vet virker, nemlig politifolk på jobb. I 2025 vil politiets driftsbudsjett øke med 10 % sammenlignet med saldert budsjett for 2024.

De pengene må brukes fornuftig og dit de kommer best til anvendelse. Det kan bety flere politifolk i gater og nabolag, bedre utstyr, og økt beredskap i områder der vi vet folk er utrygge. – Og i ulike deler av landet, som f.eks. håndtering av belastningene fra organisert kriminalitet i Troms politidistrikt. Vi må forstå overgangene i Nordland – Bodø, som by for eksempel; de har bevegelser der som er særegne for den delen av landet. Eller andelen barne- og ungdomskriminalitet i Oslo eller Kristiansand, når vi reiser helt sør i landet vårt. Og etablering av ny politistasjon på Mortensrud, hvor vi har vært flere ganger og ser hvor dyktige politiet er som jobber der, hvor de forstår lokalsamfunnet de er en del av.

Altså målrettede midler til ulike ordninger og formål. Det var mitt første punkt.

For det andre så intensiverer vi kampen mot gjengledere og bakmenn. Og der igjen, så takker jeg – for veldig mye av det arbeidet som justisministeren vår bruker så mye tid på – er jo hentet fra de tilbakemeldingene dere gir.

Vi forsøker å si: Hvordan kan vi gjøre både den forebyggende og den skarpe delen av det oppdraget dere har mest mulig treffsikkert? Da intensiverer vi kampen mot gjengledere og bakmenn. Dette har det vært snakket mye om i mange år, og det er ikke en jobb vi har hatt et sånt ‘tilfreds’ svar på, men noe vet vi.

I Sverige er det antakeligvis over 30 000 gjengmedlemmer, og hos oss snakker politiet om cirka 100 nettverk og 1 200 personer. På toppen sitter bakmenn. Og hvor sitter de? – Når jeg er ute og møter mine europeiske kolleger, så snakker jeg med Albanias statsminister, Litauens statsminister, og får jeg tak i en fra Marokko, så snakker jeg med ham. Og når jeg i møter med folk fra Gulfen, Emiratene, og så videre, så sier jeg at det er bakmenn ifra norsk hverdagskriminalitet i deres land. Og sånn kan vi ikke ha det.

Det er folk som kan ha opphold i Norge, sitter her, kjenner nettverkene hjemme, og hvis du er ‘tyrkisk rev’ eller hva det måtte være, så skal du i alle fall ikke ha et ‘nabodyr’ som er i våre land. Det sier noe om det internasjonale, og de kollegene jeg snakker med, de er åpne for å ta imot det budskapet. Men det krever altså internasjonalt samarbeid.

Neste år setter vi av 90 millioner til å ruste opp politiet til å ta flere og større beslag i disse statussymbolene for kriminaliteten. Klokker, biler – det som gir status. Dette har vi snakket om i mange år og beløpene som drives inn er ganske store. Nå vil vi gi Økokrim og andre mye bedre og raskere hjelpemidler til å slå til der.

Vi øker kapasiteten på etterretning og etterforskning, med flere politifolk, med mer kompetanse. Dere er virkelig i et arbeid som nå må utvikle ny kompetanse og nye måter å jobbe på. Og vi jobber veldig klart ut fra overbevisningen om at det vi ser i Sverige, skal ikke få fotfeste i Norge. Vi kommer til å se elementer og utspring av dette, men det skal ikke slå rot i landet vårt.

Konsekvenser og straff

Og for det tredje: Barne- og ungdomskriminaliteten skal få raskere konsekvenser og tøffere straff – som virker.

Men dette må vi behandle klokt. Fordi det i mange sammenhenger handler om nettopp det – barn. Og det er ikke mindre alvorlig når de ikke har fått utviklet seg til å kunne ta ansvar for handlingene sine – men er en trussel. Da mener vi at det må ha konsekvenser, fordi rask handling er viktig.

Barn og unge skal ikke vente på at samfunnet reagerer når de bryter loven. Konsekvensen må komme raskt. Derfor får vi nå til et hurtigspor i ungdomssaker for domstolene i Oslo. Vi har foreslått nødvendige lovendringer for å få det til, og bevilgninger, så nå må det komme i system.

Straffene på noen områder kommer til å bli tydeligere og strengere. Og det krever også mer kapasitet i ungdomsfengslene. Vi ønsker ikke å ha unge, barn i fengsler med eldre, mer enn det som er absolutt nødvendig. Kapasiteten i ungdomsenhetene vil nå dobles i 2025.

Det er dyrt, det er krevende, det må ordentlige folk til for å gjøre jobben der. Dette gjelder en jobb som virker. For det er ikke bare snakk om straff, det er snakk om å gi dem – få dem – over på et nytt spor. Det gjør inntrykk på meg å høre historier om de barna som kommer i den situasjonen, om det er på Eidsvoll eller i Bergen, som sier at her ble de for første gang sett og fikk tilbud om opplæring og kanskje en vei ut – og videre.

Så får politiet muligheten til å hente ungdom som ikke møter opp til ungdomsstraff, ilegge forbud mot å oppholde seg på bestemte steder og ha kontakt med bestemte personer. – Slik at vi skal også kunne følge opp personer som står for kriminaliteten, og da trenger vi dette tette samarbeidet, med lokalsamfunn og med andre myndigheter.

For det fjerde skal vi ha kontroll ved grensene.

Når det er grenseregionalt, så vet vi at med vår lange landegrense til Sverige, så løser vi ikke dette bare ved grensene, men også der. Vi trapper opp kontakten med myndighetene i andre land, økt bemanning langs grensene og tollerne får nytt utstyr.

Finansministeren og jeg var og inspiserte disse ‘superskannerne’ på kaia i Oslo – og ikke skjønte jeg mye av det jeg så i de bildene der – men det var utrolig å høre det tollerne kunne si hva om hva som var inni konteinerne. De skal få nytt utstyr, og det skal vi fortsette å få til.

Nyrekruttering

Og for det femte – som er like viktig – vi må stoppe nyrekrutteringen. Vi må stenge døra inn til kriminaliteten, så ikke den står åpen. – For hvordan har vi havnet der vi er i dag? Det vet også dere mye om. Og jeg mener at noe av det flotteste med politiet vårt – det er at dere er så gode til å skjønne hva som skjer i lokalsamfunnet. – Hva skjer? Hvor kommer de unge guttene fra? For det er jo mest gutter som vi nå ser begå kriminalitet.

Vel, mange av dem vet vi hvor kommer fra, bakgrunnen deres, som – for å si det sånn – det legger et veldig ‘godt’ grunnlag for at det ikke går bra for de ungene. Unge gutter som ofte har fått juling, bor trangt, har foreldre med dårlige råd, og kanskje også med kriminelle historier.

Og i forlengelsen av en familie som har sviktet, kan vi også se at skolen ikke har klart å følge opp, og bydelen, idretten, oss – som fellesskap; små og store fellesskap, har ikke fanget opp dem. Hvis de første som ser deg, er et kriminelt nettverk som trekker deg inn, og ikke alt det andre som kan gi trygghet, så er det fare på ferde. En søken etter å bli sett, få anerkjennelse og tilhørighet, og tjene penger. Da blir man en del av en kriminell arbeidsstyrke som det er vanskelig å komme ut av.

Så skal vi også – selvfølgelig – ha en restriktiv ruspolitikk. Det er vi helt klare på. Det er ikke veien å gå å åpne opp.

Bevæpning 

Så vet jeg – og la meg si det – fordi det er engasjement for dette i salen knyttet til bevæpning.

Det er et stort og viktig tema. Jeg erkjenner det. Og det er klart – at i en tid som endrer seg, så må vi følge med på dette. Jeg vil verken – her og nå – åpne for det, eller avvise det, fordi en diskusjon om en eventuell tilgang på nye maktmidler, det trenger et bunnsolid faktagrunnlag. Og grunnen til det – det er at dersom vi skulle gå inn for å endre dette, så vil vi ha kunnskapen. Med dagens ordning så kan politiet selv beslutte midlertidig bevæpning, når det er behov for det, og fleksibiliteten er stor med fremskutt lagring av våpen.

Men jeg mener det er viktig å få faktagrunnlaget, få dette oppdatert. – Og det er helt naturlig at vi ser på dette – og har en åpen diskusjon. Så når jeg sier at jeg ikke har åpnet for det, så har jeg heller ikke stått her og lukket døra for det, og det mener jeg stemmer med den tiden vi lever i.

Økt kjøpekraft

Så skal jeg avslutte bare med å si lykke til i disse fire dagene. Dere er en del av tillitsapparatet i Norge, og da vil jeg bare si noe om det: For oss er det nå avgjørende å sørge for at medlemmene deres opplever at kjøpekraften bedres. Og det er ikke bare for å stå her og si at det liksom er det eneste en statsminister kan si – at folk skal få bedre råd. – Er ikke det en litt grunn visjon for samfunnet? Og hvis det bare var det, så er det det.

Men dette handler om noe mer. Hvis folk gjør den samme jobben år etter år og opplever at de sitter igjen med mindre, så er det noe som ikke stemmer med samfunnskontrakten.

Derfor er jeg veldig glad for at vi i dag fikk vi nyheten om at prisstigningen er på vei ned og er altså godt under 3 % - dvs. 2,6 eller 2,7. Norges Bank spådde 3 %. Og vi har et lønnsoppgjør på over 5 %. Så da er det altså en kjøpekraftforbedring der som er bedre enn den har vært på mange, mange år.

Og grunnlaget er også lagt for at renta kan gå ned. Det er viktig, for det handler også om den tryggheten folk opplever. Det er en kobling av veldig mange forhold; tryggheten som dere gir – men også tryggheten i egen økonomi.

Og så er det selvfølgelig en jobb for oss å få flere inn i arbeid, også inn i det viktige arbeidet dere gjør. Jeg tror at i årene som kommer, så er det ikke arbeidsledigheten som kommer til å bli den store utfordringen – det som mange av oss har vært med på tidligere i politikk og fagforeningsliv – men det er mangelen på arbeidskraft. Og hvordan får vi rekruttert og tiltrukket nye folk, gitt dem opplæring, gitt dem den rette kompetansen til å jobbe, det er et viktig tema å jobbe for.

Det gjelder selvfølgelig også dere i politiet som har høyt arbeidspress; og det er meldinger som vi lytter til og vi har også besluttet å prioritere politiet, prioritere PST i revidert budsjett – og også nå.

Og i forslaget til statsbudsjett, som dere vet, så håper vi at dette kommer til å gi muligheter til å satse på nye viktige felt som dere har fortalt oss om: Statens Barnehus, utrulling av RISK – som fungerer bra der det prøves – i nye politidistrikt, økte midler til påtalemyndigheten, og nesten 100 millioner til arbeidet mot hvitvasking- og korrupsjonskriminalitet. Dette er viktige felt.

Jeg ønsker dere et godt landsmøte, gode debatter. Lykke til og takk for den jobben dere gjør. Takk for oppmerksomheten. 

 

• Mer informasjon om landsmøtet, inkludert videoopptak av innlegg og debatter: Landsmøte 2024 | Politiets Fellesforbund