Statsministerens innlegg på pressekonferanse om gasslekkasjene i Østersjøen og krigen i Ukraina
Tale/innlegg | Dato: 30.09.2022 | Statsministerens kontor
Kjære alle sammen! I dag har krigen i Ukraina blitt enda mer alvorlig. President Putin har for få timer siden kunngjort at Russland innlemmer fire ukrainske regioner som en del av Russland.
Annekteringen av de fire regionene Luhansk, Donetsk, Kherson og Zaporizjzja er uten legitimitet.
De såkalte folkeavstemningene er gjennomført under militær okkupasjon og i strid med folkeretten.
Norge fordømmer Russlands innlemmelse av de fire ukrainske regionene på det sterkeste.
Ukraina bestemmer innenfor eget lands grenser.
Ukraina har rett til å forsvare seg mot Russlands militære angrep.
Den russiske beslutningen om å innlemme fire ukrainske regioner i Russland endrer ikke dette.
Russland forsøker å skape en energikrise i Europa. Russland har over lang tid skapt usikkerhet og redusert gasstilførselen til Europa.
Målet er åpenbart å svekke samholdet i Europa og vår støtte til Ukraina.
De forsøker også å avlede oppmerksomheten fra krigen i Ukraina.
Russland har ikke og skal ikke lykkes i dette.
Norge og våre allierte fortsetter den politiske, økonomiske og militære støtten til Ukraina.
Regjeringen har i dag foreslått for Stortinget å gi ytterligere tre milliarder kroner i militær støtte til Ukraina. Dette er i tråd med løftet vi ga til Ukraina i sommer.
Jeg har i dag vært i kontakt med den tyske forbundskansleren, den danske og den svenske statsministeren, EU-kommisjonens president og Natos generalsekretær.
Vi er samstemte: EU og NATO og Norden står samlet.
Vi diskuterte også situasjonen i Østersjøen. Mandag oppstod det store skader på de to rørledningene Nord Stream I og II. Selv om det gjenstår arbeid for å kartlegge hvem som står bak, tyder alt på at dette er en villet handling, som vi også kommenterte tidligere i uka.
Sverige, Danmark og Tyskland er nå i gang med etterforskningen, og Norge har i dag tilbudt bistand fra vår ekspertise til dette arbeidet.
Hendelsen i Østersjøen har ført til økt oppmerksomhet om sikkerheten på norske olje- og gassinstallasjoner.
Norske myndigheter har et særskilt ansvar for å ivareta sikkerheten på norsk sokkel og for alle ansatte som jobber der.
Og vi er Europas største gassleverandør og har ansvar for å sikre en kritisk del av energiforsyningen til Europa.
Vi har ingen indikasjoner om direkte trusler rettet mot norske olje- og gassinstallasjoner.
Vi har høy sikkerhet knyttet til disse installasjonene. Den er nå blitt ytterligere forsterket i samarbeid med norske selskaper.
Det er gjennomført en rekke tiltak både på militær og sivil side.
Den siste uken er beredskapen skjerpet ytterligere.
Forsvaret vil være mer synlig tilstede i områdene rundt våre olje- og gassinstallasjoner.
Vi har omdirigert to fartøy fra Kystvakten som nå patruljerer norske olje- og gassfelt i Nordsjøen.
Vi har i tillegg et maritimt overvåkingsfly i samme område.
Vi er i dialog med vår allierte for å øke tilstedeværelsen i norsk sektor, og har takket ja til bidrag fra Tyskland, Frankrike og Storbritannia.
Vi følger bedre med i luften, på sjøen, i cyber-domenet og gjennom vakthold.
Jeg forstår at folk blir urolige for hvilke konsekvenser situasjonen i Østersjøen kan ha, og om noe lignende kan skje med norske olje- og gassinstallasjoner og alle som jobber der.
I morgen besøker jeg oljeplattformen Sleipner i Nordsjøen etter hendelsene i Østersjøen. Jeg skal få orienteringer og møte ansatte på plattformen. De er mange og de er viktige.
Jeg gjentar: Vi har ingen indikasjoner om at det er direkte trusler mot Norge eller norsk infrastruktur.
Men vi er årvåkne og vi har nær kontakt med naboer, allierte, partnere og selskaper. Og vi har hevet beredskapen.
Dette er en situasjon hvor det er trygt å ha allierte og hvor allierte opplever at det er trygt å ha Norge.