Statsministerens innlegg på pressekonferanse om klimatoppmøtet i Egypt

Det er helt nødvendig å ha full oppmerksomhet på klima og hva Norge kan bidra til i den store sammenhengen.

Det er nok av store kriser i verden å følge med på om dagen.

Mandag sto vi her og snakket om beredskap i forhold til Ukraina-krigen. Det er matvarekrise, energikrise, ettervirkninger av Covid – som kommer til å prege også oppspillet til konferansen i Egypt.

Men klimaendringene tar ingen pause.
Det har vi fått påminnelser om i de siste månedene. Vi har tørken i Europa, USA og Kina. Flom i Pakistan. Vi har tørke som har drevet en million mennesker på flukt i Somalia. Eksemplene er veldig mange.

Klimaendringene rammer de fattige hardest og forsterker andre kriser og bidrar til å øke konfliktnivået i verden.  

Derfor er bakgrunnsteppet svært alvorlig og forpliktelsene vi har til å stille opp desto større. Det er derfor både i solidaritet med andre i verden og i vår egen interesse at vi gjør det vi kan, bruker de mulighetene Norge har. I Norge, men også i det internasjonale samarbeidet hvor Norge har en posisjon, til å skyve på utviklingen.

 

Nylig fastslo FNs klimasekretariat at vi med dagens innmeldte klimamål ligger an til å styre mot oppvarming på 2,5 grader hvis ikke flere land øker sine mål om utslippskutt og gjør mer for å nå dem.

Det er dit vi er på vei. Og dit kan vi rett og slett ikke ende. Det er maktpåliggende å si.

De er ikke tilstrekkelige. Derfor er vi nødt til å gjøre mer.

Norge var, under Solberg-regjeringen, et av de første landene som meldte inn forsterket mål innen fristen i 2020.

Da økte Norge målet, bred støtte i Stortinget, om å kutte utslipp målt mot 1990 til 2030, fra 40 prosent til minst 50-55 prosent. Det er det innmeldte målet fra Norge i FN i dag.

På klimatoppmøtet i Glasgow i fjor, lovet alle landene å bli enige om at de skal gjøre det de kan for å nå sine klimamål. Det har vi allerede gjort, og gjør en innsats for å øke dem til neste klimamøte.

Dette har Norge tatt på alvor.

Derfor melder Norge nå inn til FN 55 prosent. Dermed er det ikke lenger 50-55. Det er 55.

Det er i tråd med ambisjonen vi har med oss fra Hurdal, det er på linje med alle europeiske land. Så de vi skal gjennomføre denne store jobben med, har nå felles mål. Det er et veldig godt signal og et godt styringsredskap.

Jeg vil kunngjøre dette i mitt hovedinnlegg på klimakonferansen.

Å styrke målet som vi nå gjør, sender også et signal til andre land. Vi vet at landene følger med på hverandre, og at Norge gjør dette kan få betydning også for andre land som vurderer sine planer.

Men, så er det slik at som denne regjeringen har vært opptatt av, og som klima- og miljøministeren jobber intenst med sammen med resten av regjeringen, det er at det holder ikke bare å forsterke målene. Vi må også jobbe systematisk med reelle planer for å nå dem. Det er det viktigste.

I løpet av det siste året har vi tatt store steg for å vise hvordan Norge kan nå sine mål.

Det gjorde vi da vi for første gang la fram grønn bok i forbindelse med statsbudsjettet. Dette er et fullt planverk om hvordan Norge skal nå sine mål mot 2030. Det vil klima- og miljøministeren snakke mer om.

Det er viktig å si at selv om mange mener det er vanskelig å nå 1,5-graders målet, mener vi det er viktig at vi holder det oppe og at det skal være innen rekkevidde.

Jeg vil bruke mye av tiden på klimatoppmøtet i møte med andre kollegaer, og i andre møtesammenhenger, til å fortelle om hvordan Norge vil bidra i vårt eget land og også i samarbeid med andre land. For vi mener vi har mye å bidra med. Vi kan vise hvordan det er mulig å kutte utslipp – særlig når man er en stor energiprodusent. Å ha utslippsmål for energisektoren og bruke ny teknologi for å gå fra utslipp til nullutslipp og bidra til at økonomien både kan utvikle seg og kutte utslipp.

Vi har kunnskap, erfaringer og teknologi som vi har opparbeidet oss over mange år som en ledende energinasjon. Og akkurat nå i årene som kommer, paradoksalt nok på grunn av krigen i Ukraina, blir det behov for å gjøre store grep i Europa på dette området. Europa må framskynde sin fornybarsatsing på havvind, landvind, sol, hydrogen, fangst og lagring av CO2. På alle disse områdene har Norge viktige bidrag som kan få utslippene ned, skape jobber og skape velferd.

Det er store industrielle muligheter.

Noen andre områder hvor vi vil markere oss i Egypt: Skipsfart og solteknologi. The Green Shipping Challenge var noe vi lanserte i Glasgow og som den amerikanske klimautsendingen John Kerry og jeg inviterer til et møte i Sharm el-Sheikh. Vi har utfordret næringen og land til å melde inn forsterkede ambisjoner i forhold til grønn skipsfart. Skip man bygger i dag skal seile i kanskje 50-60 år, og teknologi man bruker, både på skipsutforming og drivstoff, blir viktig.

Det er mange land som har meldt inn forsterkede ambisjoner på dette området, også Norge. Det er viktig for å redusere skipsfartens klimagassutslipp.

Vi skal lede an i klimaomstillingen av skipsfarten, og jeg berømmer skipsfartsnæring for å ha høy bevissthet og mange veldig viktige tiltak på dette området. Dette blir lansert under et høynivåmøte mandag ettermiddag i Sharm el-Sheikh.

Vi trenger alle gode krefter mobilisert for denne innsatsen. Jeg har blitt utfordret til å ta en lederrolle i et initiativ som heter Global Energy Alliance for People and Planet som ble lansert i Glasgow i fjor. Det er et samarbeid mellom filantropiske givere, store givere som nå gir penger, for å få i gang prosjekter for fornybarsatsing og klimautslipp i land som er i utvikling. Det er et oppdrag jeg tar med glede og interesse. Det skal være satsinger i all hovedsak i sør. Og i Egypt vil vi vise eksempler på hvordan denne alliansen har fått til framskritt i land som India, Sør-Afrika, Indonesia, Vietnam dette siste året.

 

Mange spår at det blir et vanskelig toppmøte, det er dystre utsikter. Utviklingslandene mener de får for lite støtte, og de har rett i det i mange sammenhenger. Da må vi stille opp og vise hvordan vi også kan være med og gjøre en forskjell.

Det er viktig nå å ikke miste motet, ikke gi opp. Jeg ser noen sier at det ikke er noe poeng å dra til COP27, vi mener det er viktig å dra dit. Det er viktig å sette dagsorden og drive ambisjonene.

Også her hjemme har vi skrudd opp tempoet for at vi gjennom næringspolitikken, gjennom politikk på en lang rekke områder, bidrar til at vi kutter utslipp.

Vi har et grønt industriløft med over 100 tiltak, satsing på havvind som er kommet i gang for fullt og nå skal lyses ut, vi er i gang med fangst og lagring av CO2 som Norge har jobbet med i et par tiår og som nå virkelig er i ferd med å ta av og vekke interesse. Vi bygger batteriverdikjeder hvor Norge, sammen med Sverige og andre nordiske naboland, tar lederroller. Vi er i planlegging av produksjon og distribusjon av hydrogen. Og det er spennende å reise rundt i landet vårt og møte industrier som sier at med litt teknologisk endring kan de kutte flere hundretusen tonn der, flere hundretusen tonn der – i produksjonskjeden. Alt dette bidrar til at vi nærmer oss mål. Tilsvarende innen landbruk og skogbruk.

Dette kommer til å bli krevende. Vi ser nå at nå bikker de norske utslippene – de går ned – og nå må vi bygge på den utviklingen slik at vi når våre mål.

Jeg tror vi har muligheten til det. Jeg er sikker på det. Det er helt nødvendig – det er ikke noe alternativ. Men det kan også gjøres på en positiv måte hvor vi kutter utslipp og skaper jobber.

Med det gir jeg ordet til klima- og miljøministeren.