Statsministerens innlegg på pressekonferanse om Ukraina-tiltak i Norge

Hus og hjem bombes sønder og sammen.

Mennesker skytes på åpen gate.

Det er uvirkelig at dette er Europa i 2022 – men det er det.

Det rapporteres nå om at over 10 millioner mennesker, omtrent hver fjerne ukrainer, er på flukt. De fleste befinner seg inne i Ukraina, de er internflyktninger. Men tallet på dem som har gått over grensen fra Ukraina er 4 millioner.

Nesten 10.000 av disse har så langt nådd våre grenser for å søke beskyttelse mot krigen. Vi tar imot dem og vil gi dem trygghet på norsk gjestfritt vis, til det igjen er trygt å reise tilbake.

De jeg har møtt – og jeg har møtt en god del nå – sier alle at de håper den dagen kommer snart at de kan reise tilbake. Det vet vi ikke, men mens de er her, skal vi ta godt vare på dem.

Jeg har tidligere sagt at konsekvensene av denne krigen vil sette oss i Norge på en historisk prøve. Ettersom grusomhetene fortsetter og tallene på  flyktninger øker, er det ingen tvil: Dette vil kreve det beste av oss. Først i det vi kan kalle mottaksfasen, og så i den fasen som kommer når folk skal finne sin plass i et samfunn. Bli noens nabo, noens kollega, komme inn i et lokalsamfunn.

Da vil jeg minne om at Norge har lang historie og tradisjon for å stille opp for mennesker i nød. Det er ikke noe vi bare gjør ved å være et ledende land på bistand til mennesker som lever i nød langt borte. Nå skal vi gjøre det her hjemme.

Vi viser vår solidaritet med ukrainerne gjennom humanitær hjelp og også våpenstøtte til det selvforsvaret Ukraina nå utøver mot en angrepskrig fra den russiske naboen. Men også: Ved å stille opp og tilby tilhørighet, trygghet og medmenneskelighet, for et anstendig liv for flyktningene som kommer hit.

Krigen i Europa gjør mye som er usikkert. Ting vi har lagt til grunn blir satt i spill, i måten vi oppfatter naboer på, i måten vi skal møte en lang rekke ringvirkninger på, knyttet til økonomi og priser på råvarer, bensin, diesel, mat – det får enorme konsekvenser. Det krever at vi kommer med svar fortløpende ettersom situasjonen utvikler seg.

Finansministeren og jeg vil i dag legge fram et kraftfullt første svar.

Vi legger fram en proposisjon for Stortinget, med svar på den situasjonen landet vårt nå befinner seg i.Det inneholder en rekke tiltak for å møte de utfordringene vi står foran, og dreier seg hovedsakelig om to spor:

• Vi styrker vår nasjonale forsvarsevne.
• Vi setter norske kommuner i stand til å ta imot et stort antall ukrainske flytninger.

De tiltakene vi i dag legger fram, har en kostnadsramme på 14,4 milliarder kroner.

Forsvaret skal styrkes betydelig, og vi foreslår å bruke 3 milliarder kroner for raskt å styrke forsvaret og den militære beredskapen. Vi peker ikke på en konkret trussel mot Norge. Men vi peker på et område nord i Europa der Norge ligger, med en nabo som har vist uforutsigbarhet i måten de opptrer på, som endrer den sikkerhetspolitiske situasjonen. Vi har ansvar for å ta vare på nord, vi er Natos øyne og ører i nord, og derfor er det nødvendig å trappe opp innsatsen for å kunne spille den rollen. Den er ikke rettet mot noen, men den er rettet for å gi trygghet og forsvar.

Vi styrker også sivil beredskap med over 500 millioner kroner, blant annet til digital sikkerhet, etterretning i nord, mobil befolkningsvarsling og sivilforsvaret.

Med disse tiltakene styrker vi vår forsvarsevne og trygghet. Det vil finansministeren komme inn på etterpå.

Regjeringen foreslår videre å bruke 10,7 milliarder kroner for å sette norske kommuner i stand til å motta, bosette og følge opp flyktninger fra Ukraina. Det finnes ingen fasit på hvordan man gjør dette. Vi har, takk og lov, aldri måttet gjøre det før. Men vi har altså i de siste dagene og ukene arbeidet intenst i alle departementer, gjennom de fleste etatene i statsapparatet, for å kartlegge hva det krever av oss å mobilisere ressurser slik at kommunene, der folk bor, kan ta imot.

Hva er det vi er nødt til å gjøre på nye og forenklede måter for å kunne møte denne endringen som skjer på så kort tid?

I første omgang gjør vi oss klare til kunne ta imot 30.000 flyktninger fra Ukraina, i tillegg til 5.000 flyktninger fra andre områder. Jeg vil da vise til at vi i fjor mottok totalt rundt 5.000. Så det er en kraftig oppskalering bare på noen få uker.

Det vi legger fram i dag, er et signal og et budskap til kommunene om at vi stiller opp. Dette skal være nasjonal solidaritet i praksis.
Vi setter kommunene i stand til å klare jobben. Det vil kreve mer av barnehagene, mer av skolene, mer av helsevesenet, frivilligheten, arbeidslivet og mange andre områder. Alle vil bli berørt.

Vi foreslår 1 milliard kroner til tilskudd til utleieboliger og istandsetting av boliger.

Vi foreslår 170 millioner kroner til vertskommuner som har utgifter i mottaksfasen, som ikke blir dekket av vertskommunetilskuddet. Dette er litt teknisk, men det er nødvendig for at kommunene skal vite at de kan gå i gang og gjøre denne jobben.

50 millioner kroner går til oversetting av læremidler, utvikling av fjernundervisning og digitale ressurser på ukrainsk.

Men så skal vi ha en evne til å gjøre ting på nye måter også. Vi vet at vi mangler tolker på ukrainsk, vi har omtrent 15 i Norge. Men det kommer mange mennesker som kan ukrainsk, og de kan også bidra til at vi løser oversettelsesutfordringene. Mange av dem kan engelsk i tillegg, og da kan vi klare det som er tilstrekkelig for at dette skal fungere. Vi er nødt til å improvisere.

Vi foreslår å bruke 86,5 millioner kroner mer til skoler for å klare å ta imot barn fra Ukraina i norske klasserom på en god måte.

De som nå flykter opplever stor usikkerhet og utrygghet. Mange har opplevd dramatiske hendelser underveis og vil ha behov for psykososial støtte og oppfølging når de kommer til Norge. Vi har i dette budsjettforslaget lagt inn 15 millioner kroner ekstra til psykososiale tiltak.

Flere barn som kommer til Norge vil også ha behov for hjelp fra barnevernet, og vi foreslår 150 millioner kroner til barnevernet for å ta imot barn som kommer alene. Det finnes en god del av dem.

Det er et overordnet mål for regjeringen at flest mulig av dem som kommer kan gå raskest mulig ut i jobb. Det er bra for dem, det er et godt tiltak for integrering og det kan også være veldig godt for det norske samfunnet.

Flere av dem som kommer fra Ukraina vil være i et utdanningsløp. Et av de sterkeste inntrykkene jeg har fått i møte med flyktninger, var møtet med den unge kvinnen som holdt på med en musikkutdanning. Det siste hun så før hun forlot Kharkiv, var at hele universitetsbygningen ble bombet sønder og sammen.

Vi vil opprette 1.000 midlertidige studieplasser til høyere utdanning. Vi foreslår 64 millioner kroner til dette.

Språk er avgjørende for integrering. Vi foreslår 50 millioner kroner i økt bevilgning til norskopplæringsordningen og 15 millioner kroner til norsktrening og engelsktrening i regi av frivillige organisasjoner. Også disse regner jeg med vil måtte improvisere og bruke ulike digitale virkemidler, men de får muligheten til å gjøre dette på en god måte.

Frivilligheten er sentral for at vi skal få til dette. Den kommer til der det offentlige ikke gjør det. Vi ønsker derfor å øremerke 50 millioner kroner til å støtte frivillige organisasjoner i arbeidet de gjør.

For at den enkelte kommune skal finne gode og hensiktsmessige løsninger, skal det legges inn fleksibilitet i regelverket. Vi kan ikke nå ha firkantede regler som gjør at vi taper tid eller får løsninger som ikke passer til denne situasjonen.

Et samlet forslag til slike endringer har regjeringen jobbet med nå de siste dagene, og før påske vil vi sende ut en komplett oversikt på høring. Så vil det være noe tid til høring, og vi tar sikte på at disse regelverksendringene kan vedtas i slutten av april. Men ved at de sendes ut på høring, får kommunene oversikt over hvor vi ser at det er behov for fleksible løsninger i lover de ellers er vant til å bruke i en normalsituasjon. Nå foreslår vi en del vesentlige endringer og tilrettelegginger i denne ekstreme situasjonen.

Mer langsiktige behov som følge av krigen vil vi komme tilbake til i revidert nasjonalbudsjett senere i vår, og i statsbudsjettet for 2023.

Så vil jeg si til slutt at jeg har møtt flere ukrainere som har flyktet til Norge – fra et trygt liv hjemme. Mange av dem har kommet på eget initiativ og flyttet inn hos bekjente. Vi oppfordrer dem til å registrere seg, slik at de kan komme inn i systemet og få de rettighetene de trenger.

Hvert av møtene har gjort dypt inntrykk på meg, fordi det er så ferskt det de de forteller om et liv som er snudd opp ned, en hverdag som er blitt bombet nærmest sønder og sammen, og den lange ferden hit.

Som ordføreren i Kvænangen fortalte meg for noen dager siden, historien om en ukrainsk familie som flyktet over grensen til Moldova og kjører bil derfra til Kvænangen. Det er en lang reise for en familie på fem – men de skal tas godt imot når de kommer fram.

Mange vil snart få en ukrainsk elev i klassen, en ukrainsk familie i nabolaget eller ukrainske arbeidskamerater på jobben. Og vi vil kanskje oppleve at det sitter en ukrainsk sambygding på fastlegekontoret i køen før oss. Vi skal vente med raushet på at det blir vår tur, men det kan ta noe mer tid fordi det er flere som skal motta tjenester.

Det vil oppstå utfordringer underveis. For dette er krevende. Men jeg har tro på at vi sammen med kommunene, frivilligheten, arbeidslivets parter, ukrainerne selv - og med hver og en av oss – skal greie også dette.

Så vil jeg si helt til slutt: Det bor ukrainere i Norge, det bor russere i Norge, de er ikke ansvarlige for krigen. Ikke russere, ikke ukrainere. De har rett til å bli møtt og sett med den anstendighet og verdighet vi skal ha i vårt land, og derfor vil jeg sterkt advare mot de eksemplene vi har sett på at særlig russere blir behandlet på en måte vi ikke skal ha i Norge.

I Norge skal alle behandles skikkelig med de rettighetene og pliktene de har.

Da gir jeg ordet til finansministeren.