Statsministerens innlegg på pressetreff om Nato-toppmøtet i Vilnius

La meg begynne å si at møtet har fått en god start ved at det i går kveld ble avklart at Sveriges vei til Nato-medlemskap nå er klarert. Og det er et resultat av et krevende år for Sverige, i forhandlinger med Tyrkia. Det har vært en spesiell prosess, delvis med Finland, men siden april har Sverige vært i en posisjon alene. Og jeg vil berømme alle som har arbeidet for at det resultatet kom i går. Vi er mange i Nato-kretsen som har gjort det vi kan for å bidra til at denne prosessen skal ende godt. Sverige oppfyller alle kriteriene til medlemskap. Det er viktig for Alliansen at man da kan levere på åpen dør-politikk. Sverige vil gjøre Nato sterkere og Norden tryggere.

Og jeg vil særlig berømme generalsekretæren, Jens Stoltenberg og hans stab, som har spilt en viktig rolle i å holde disse ulike initiativene sammen inntil i går kveld, hvor dette da ble avklart.

Jeg hadde anledning til å gratulere Sveriges statsminister da han kom tilbake på hotellet i går. De var tydelig lettet i den svenske delegasjonen, og det kan vi godt forstå. Vi kan nå se fram til at vi kan ha et nordisk samarbeid med alle fem land i Nato, og med alle de mulighetene det innebærer. Så det er en god start på dette møtet.

Så er det et møte i en del av Europa hvor vi kjenner nærheten til krigen i Ukraina. Vi kan se det i gatebildet her i Vilnius med Ukrainske flagg. Vi møter det blant folk her, hvor sterkt dette påvirker dem, og hvor krevende det er å ha en fullskala krig i Europa.

Mot dette bakteppet, så skal dette toppmøtet da ta historisk viktige avgjørelser. Vi skal altså vedta et løft for forsvaret av medlemslandene. Til kjernen av hva det vil si å ha kollektivt forsvar nå av 32 land. Vi skal vedta nye forsvarsplaner, med dedikerte styrker, ny kommando- og kontrollstruktur. Og dette er noe vi har jobbet med fra norsk side i opp mot femten år, da vi tok initiativ til at Nato måtte ha det vi kalte et nærområdeperspektiv. Altså hvordan Nato skulle være relevant for medlemmene der medlemmene er, nemlig i det euroatlantiske området. Og det er gledelig at dette nå har gitt resultat. Et stort arbeid som har vært gjennomført på planleggingsstadiet, som gjør at vi nå får regionale planer også for vår region, for denne regionen, andre regioner, og en god kommandostruktur for det. Det blir viktig å få formalisert her på dette møtet.

Så skal alle Nato-medlemmene her vise, og det kommer til å komme til uttrykk i dag og i morgen, at vi står sammen med Ukraina i en forsvarskamp mot et angrep fra en nabostat, en fullskala angrepskrig som jo vi ser bilder fra hver dag. Det er en fryktelig krig, med store ødeleggelser, flyktningestrøm og så videre. Forventningene er at Russland kan avslutte denne krigen med å avslutte angrepet. Og inntil det skjer så må vi støtte Ukraina i deres forsvar. Det er noe vi gjør som medlemsland, men i tillegg så vil jo Nato følge opp sin avgjørelse fra 2008 med å tegne bildet Ukrainas framtid i Nato, og prosessen framover for det. Det blir det diskusjon om, og president Zelenskyj deltar, og det er jeg glad for.

Dette er et møte som blir viktig for Norge, og la meg ta fire hovedgrunner for det.

Det ene er at det vil styrke Natos evne til å være viktig for norsk forsvar i krise og krig. Vi vil nå kunne trene i fredstid innenfor et avklart område med våre allierte og etter et opplegg som følger den nye strukturen.

Det andre er at vi vil bevilge mer penger til forsvar. Det er nødvendig, forsikringsprisen går opp. Derfor så har vi besluttet å nå dette to-prosent-målet innen 2026. Og Norge er nå blant landene som har en klar plan for dette.

Det tredje er et initiativ Norge og Tyskland tok for noen måneder siden om å styrke Natos samarbeid om undersjøisk infrastruktur. Det kan gjelde fiberkabler, energikabler, gasskabler, alt det som ligger på havbunnen. Det er en utsatt viktig samfunnsinfrastruktur. Der har Nato nå svart positivt, og toppmøtet kommer til å bekrefte at dette er et område Nato skal ta særlig hensyn til og samarbeide med EU og også med den private industrien.

Og det fjerde er selvfølgelig at Norden nå er i Nato. Og det betyr for vår planlegging av å ta imot alliert mottak, være transittland, en lang rekke områder når vi nå skal i gang med forsvarsplanen – langtidsplanen – får et nytt perspektiv. Og jeg gjentar det vi har sagt tidligere: Vi inviterer Stortinget – bredt – til å sitte ned fra start og bli enige om hva som er utgangspunktet for den neste langtidsplanen, og hva vi må samles om.

Så skal jeg avslutte med å si at i tillegg til at vi har meldt inn at vi skal nå to-prosent-målet, så bekrefter vi i dag at Norge øker støtten til Ukraina i 2023 med 2,5 milliarder kroner. Dere kjenner utgangspunktet vårt for Nansen-programmet. 15 milliarder hvert år i fem år. Vi kommer altså til å øke 23-bidraget med 2,5 milliarder kroner til forsvarskampen Ukraina kjemper. Den kjempes nå. Det er nå dette virkelig trengs. Og det betyr at vi kommer til å ta 2,5 milliarder fra det totale programmet og løfte det inn i det som er høsten 2023. Så gir vi også 300 millioner til Natos støttefond for Ukraina, med tilsvarende beløp de neste fire årene. Det er også da en tydeligere Nato-profil i støtte til Ukraina.

Så det er hva vi forventer, og hva vi kommer til å bidra med i det som blir et historisk toppmøte. Vær så god Anniken.