Statsministerens innlegg på pressetreff om utenriksministerens habilitet

Sjekket mot framføring

Kjære alle sammen. Jeg skulle ønske at jeg ikke måtte stå her i dag.

I lys av de sakene som har kommet frem i løpet av sommeren, har jeg satt i gang et grundig arbeid for å se på om det er nødvendig med endringer, innstramminger eller skjerpelser av regelverket rundt habilitet og handel med finansielle instrumenter, som det heter i Håndboka for politisk ledelse.

Som jeg sa i sommer, har jeg hatt en ny grundig gjennomgang i regjeringen om retningslinjer i håndboka , da regjeringen møttes for første gang etter sommeren den 10. august.

Dette er selvfølgelig basert på at politikere er avhengige av tillit. Habilitetsregelverket er der for det, og folk skal vite at regjeringens beslutninger er gjort på vegne av fellesskapet, for å løse viktige saker og at  statsråder som er upartiske.  Det kan det ikke herske noen tvil om.

Jeg har vært opptatt av at alle problemstillinger knyttet til habilitet kommer opp, slik at vi kan sørge for at regelverket er tydelig, og at det ikke egner seg for misforståelser for dem som skal følge regelverket

Og det kommer jeg tilbake til litt senere.

Som en del av det jeg ba alle statsråder om å gjøre, ha en gjennomgang av sin egen situasjon i forhold til de sakene som hadde vært, så ble utenriksminister Anniken Huitfeldt klar over at ektemannen hennes handlet med enkeltaksjer. Det ble hun oppmerksom på i etterkant av aksjekjøpene til Ola Borten Moe og oppmerksomheten rundt det i sommer.

Og det er grunnen til at vi er her i dag:

Utenriksminister Anniken Huitfeldt har gjort feil knyttet til habilitet og det regelverket vi har på det området

Ektemannens kjøp og salg av aksjer, har gjort at Anniken har vært inhabil i saker i regjering og eget departement, uten at hun har vært klar over det selv. Hun burde ha skaffet seg oversikt over ektemannens kjøp og salg av aksjer, slik at hun kunne vurdert sin habilitet.

Det er en helt kurant sak å vurdere habilitet. Det gjør vi gjør vi flere ganger. Og hvis man er inhabil, så er det klare regler for hvordan man da går videre.

Dette er alvorlig sak fordi habilitet handler om tillit. 

Anniken tok da hun ble klar over dette tidlig i august initiativ til å kartlegge situasjonen og rydde opp der det er nødvendig. Hun har forsikret om at hun fra tiltredelse i oktober 2021 har lagt stor vekt på å følge retningslinjene, kjenne dem og opptre aktsomt, som det heter. Hun har fortalt at hun ikke har visst hvor mange eller hvilke aksjer ektemannen har hatt. Hun sier at ektemannen ikke har fortalt henne om aksjehandlene siden hun tiltrådte.

Jeg tror på det Anniken sier. En hovedgrunn til det, og grunnen til at jeg er trygg på at hun forteller det som det er, er at hvis hun hadde visst, så hadde hunmeldt seg inhabil. Det hadde vært uproblematisk. Det er ikke noe galt eller underlig ved det, dersom hun hadde hatt informasjon om aksjehandlene underveis. Feilen Anniken har gjort, og som hun selv har erkjent, er at hun ikke skaffet seg denne informasjonen selv. 

Anniken tok selv initiativ kontakt og ba Lovavdelingen gjøre en nærmere vurdering på et felt Lovavdelingen ikke tidligere har vurdert. Da minner jeg om at de habilitetssakene vi har hatt, har knyttet seg til avgjørelser statsråder tok som statsråder. Det gjaldt Brenna og Trettebergstuen. Det dreide seg så om noe annet, men som omfattes av regelverket, nemlig en statsråds kjøp av aksjer, Ola Borten Moe.

Nå har vi flyttet oss til et annet tema, nærstående til statsråder. Det finnes det en setning på i Håndboka. Nå finnes det 13 sider til fra Lovavdelingen, som har gått gjennom dette.

Det handler om retningslinjene for nærståendes økonomiske interesser. Det gjaldt blant annet spørsmålet om hvilken plikt en statsråd har til å skaffe seg opplysninger om sin ektefelles finansielle investeringer, som kan være relevante for vurderingen av sin egen habilitet. Og Lovavdelingen skriver i sitt notat viktige avklaringer som vil få betydning for habilitetssaker fremover og som jeg vil sørge for at blir reflektert i retningslinjene, slik at de står der svart på hvitt. 

Anniken har beklaget feilen hun har gjort. Hun har gjort alt hun kan for å rydde opp i dette.

Basert på opplysningene som har kommet frem, har jeg tillit til Anniken som statsråd.

Så til regjeringens oppfølging av denne og de habilitetssakene som har kommet frem i løpet av sommeren som har gått.

Disse sakene er alvorlige, fordi de handler om tillit, som vi politikere er avhengige av.

Saken har vært ulike, men henger også sammen. At en statsråd har gjort feil, har ført til at andre har tenkt gjennom egne habilitetsutfordringer – slik jeg har bedt dem om.

Vi har tatt disse sakene på stort alvor, og gått grundig inn i hver enkelt av dem.

Som jeg varslet i slutten av juli, har jeg bedt fagfolkene på Statsministerens kontor om å gå gjennom regelverket for å se på behov for skjerpelser, presiseringer og endringer når det gjelder dette med aksjer, finansielle instrumenter og  økonomiske interesser.

Og nå har også Lovavdelingen, på Utenriksministerens initiativ, kommet med utfyllende vurdering.

Basert på dette gjør vi nå endringer i regelverket, for å presisere. De nye retningslinjene ligger nå ute på regjeringen.no.

I korthet er endringene disse:

Vi skjerper og formaliserer retningslinjene for ved kjøp og salg av aksjer for politisk ledelse i regjeringsapparatet. Hvis en politiker har aksjer når han eller hun tiltrer, kan vedkommende velge mellom tre alternativer: Selge aksjene. Fryse aksjene, altså verken kjøpe eller selge. Få noen andre på avstand til å forvalte dem.

Disse endringene vil gjelde fra i dag, og vil forhåpentligvis gjøre det enklere å vurdere egen habilitet i tiden framover.

Vi har også gjort endringer knyttet til nærståendes økonomiske interesser. Da denne regjeringen tiltrådte, stod det i Politisk håndbok følgende:

Man skal være «særlig oppmerksom på utfordringene og begrensningene nærståendes transaksjoner kan medføre.» Og så står det nærstående skal «utvise en særlig grad av aktsomhet ved disposisjoner i verdipapirmarkedet»

Politikere med nærstående med betydelige aktivitet i verdipapirmarkedet «oppfordres til å orientere sin nærmeste leder om dette».

Dette var ett avsnitt i Politisk håndbok. Nå har vi fått 13 sider utførlig fra Lovavdelingen.

Kortversjonen av det som endres, er at en statsråd nå har en tydelig plikt å skaffe seg oversikt over hvilke aksjer ektefellen har.

Dette vil nå eksplitt stå i Håndbok for politisk ledelse.

For å oppsummere: Inntil nå har det vært strenge krav for aktsomhet beskrevet i politisk håndbok også for nærstående. Det har vært klart, men ikke fullt ut presist. Det er det nå.

Da Anniken tiltrådte, satte hun seg inn i håndboken, tok den med seg hjem og forela den for sin ektemann og hun hadde den oppe i diskusjon i departementet.

Jeg er trygg på at hvis den formuleringen vi nå legger inn i håndboken hadde stått der da Anniken tiltrådte, så ville hun unngått den situasjonen vi nå er i. Det er også en hovedgrunn, på bakgrunn av den kunnskapen jeg har nå, til at jeg har tillit til at Anniken kan fortsette som utenriksminister.

Takk for oppmerksomheten. Da åpner jeg for spørsmål.