Statsministerens innlegg på Solamøtet 2025

Innlegget som fremført

Det store bildet

God morgen, alle sammen. Godt nyttår!

Det er flott å komme hit. Det er så flott å ha et møtested rett ved flyplassen. – Kort vei. Og da ble jeg minnet om en historie, da jeg kom i går kveld, fra da jeg var her i militæret på Madla, men det var en historie fra 50-tallet. – Hvor flyplassen var en veldig viktig Nato-inngangsport. Og da var det en dag hvor det gikk alarm om at det hadde trengt uvedkommende inn på flyplassen. Og soldater rykket ut for å finne en flokk kuer. Da møttes jo nåtiden og fortiden her i Rogaland.

Men nå er det altså konferansedeltakere som kommer og går her, og jeg håper at Forsvaret holder seg i ro. Men jeg reiser rundt nå og har lyst på å si at vi må heie frem det som går bra i Norge. Og når jeg kommer til steder hvor jeg ser sånne tegn, så sier jeg liksom "Look to … og det stedet".

I forrige uke var jeg på Hønefoss og anerkjente det de har fått til når de samordner beredskapsarbeidet sitt. De ble truffet av ekstremværet «Hans». Og de klarte å samordne nødetater, kommuner og frivilligheten på en veldig god måte. – Så "Look to Hønefoss", er det verdt å si på det området.

Men det er lett å si "Look to Sola". Du skal ikke se på sola, men altså "Look to Sola", for her er det veldig mange løfterike ting. Sør-Vestlandet er jo den delen av Norge som nå – i henhold til Norges Banks ulike rapporter – går best. Også desember-tallet fra NHO viste at her var den beste markedssituasjonen, best tro på markedet. Og så tror jeg det også er sånn at Sola kommune er kåret til den kommunen som er mest næringsvennlig. Så "Look to Sola", tror jeg vi kan si; mange ting å lære. Gratulerer med det!

Så har dere spurt meg om å snakke om det store bildet. Og da vil jeg si det sånn at det store bildet blir jo bare større og mer komplisert. – Og landet vårt med en åpen økonomi skal møte det store bildet.

Vår åpne økonomi

Vårt kjennetegn er at vi er en åpen økonomi. Og alle politikere, fra ulike regjeringer, er enige om at vi trenger en regelbasert verden. – Hvorfor gjør vi det? Jo, fordi der hvor kjøttvekta avgjør, der kan vi ofte bli lette. Der hvor vi ikke kan gå og si at dette er det vi er enige om, dette er regelverket for handel – hvis jeg blir dårlig behandlet et sted, kan jeg gå til en domstol – og vi regner med at partnerne våre holder avtaler.

Alt dette er ganske utsatt nå i det store bildet. Kina, USA, Europa, mulige tollkvoter. Jeg satt i et møte med Kinas ledelse, president og statsminister, og sa til dem: – Nei, Norge innfører ikke toll på kinesiske biler, for vi produserer ikke biler. Og da har vi ikke forutsetninger for å gjøre det. Men jeg skjønner veldig godt at EU gjør det. Fordi det er så mye som tyder på at disse ikke er produsert etter de reglene som gjelder. Og hva er de reglene? – Det er uklart. Så dette er en utrygg situasjon.

Og det er utrygt at det er to veldig alvorlige kriger som ikke er på avslutning, men som er i eskalering. – Midtøsten med alle ringvirkningene, og den mest dramatiske av alle, Ukraina, og de sikkerhetspolitiske konsekvensene av det. – Som har bidratt til at et samlet Storting – det skal vi være fornøyde med – er enige om en forsvarsplan for å styrke alle norske forsvarsgrener.

Men det er også – for det lille, åpne landet – en annen utfordring der ute i den store historien: Flere land blir autoritære. Syv av åtte milliarder, folkens, lever ikke i land som oss. Og flere av landene som oss har også autoritære trekk. Så det er ikke slik at demokratiet, menneskerettighetene, er på fremmarsj. De er utsatt mange steder.

Og så er det også, for å nærme oss litt vår utfordring, så tydelig at energi nå er sikkerhetspolitikk for fullt. Det har det vel alltid vært. Siden vi begynte med flammene, så er energi nøkkelen til næringsvirksomhet; at mennesker overlever. Men for et land som er Europas største leverandør av energi, så er det klart at det at dette er sikkerhetspolitikk, det gir utfordringer til oss. – Hva gjør vi da, i denne verden som er blitt større?

Tre ting jeg vil trekke frem:

Norsk økonomi – noen tall

Det første er: å holde orden i egen økonomi. Og sørge for at vi er godt rustet for å møte den verdenen. Og der mener jeg, at tallenes tale er at vi er på et godt sted inn i 2025.

Vi har 2,1 % arbeidsledighet, folkens. Det er et lavere tall enn det var i hele forrige tiår. Sverige har 500-600 000 arbeidsledige. Biter det seg fast, så er det et utrolig alvorlig tema i samfunnet. Vi har 100 000 ledige jobber der ute.

Og 420 milliarder kroner investerte norske fastlandsbedrifter for i 2023, et rekordhøyt tall. Og Norges Bank og Statistisk sentralbyrå mener at det skal øke med et par prosent i årene som kommer.

Og nå har vi fått positiv kjøpekraft. Prisene øker mindre enn lønningene øker, noe som gir folk større trygghet. 

55 % økning i fastlandseksporten siden 2019.

Og 81 000 nye gründere i Norge i 2023. Jeg hører debatter om gründere, og jeg hører de som svartmaler, at det er umulig å stifte bedrifter i Norge. Vi kan diskutere rammevilkår og så videre, men det er altså 81 000 nye. Og de aller fleste av dem var unge, i 2023. Det er positivt.

Og 76 milliarder kroner, det var driftsresultatet til industrien vår (i 2023). Det er tre ganger høyere enn i 2019.

Så økonomien vår har et utgangspunkt vi nå må ta godt vare på og bruke i denne verdenen.

USA

Så er det forholdet til USA. La meg komme innom det. Vi skal høre om det etterpå, om forholdet til Trump. Vi har et godt forhold til USA. 200 års historie, som fylkesordføreren sa. Sterkt norsk nærvær i en del delstater som vi bruker å jobbe med.

Siden jeg ble statsminister, har vi hatt et prosjekt med hvordan vi skal møte USA bedre politisk, uavhengig av hvem som ville vinne valget. Vi trenger det, for USA ser mer mot Asia. Så vi er godt forberedt på det, har gode kontakter og skal snakke godt med dem.

Og så skal vi skal fremsnakke hva Norge bidrar med i det samarbeidet. Vi er deres nære allierte. – Det er av særlig stor verdi det Norge kan på nordområdene. Og med etterretning; vi er de som kan følge med på det som skjer hos nabolandet der oppe i nord. Det er høyt verdsatt.

Og i Trumps forrige periode så økte det samarbeidet. Det er grunn til å tro at det er en kapital. Statens pensjonsfond utland; 50 % er investert i USA. Det er klart det teller. Så vi skal være der tidlig og ha den kontakten.

Europa

Men – to kjennetegn ved det store bildet jeg tegner nå: Det ene er inflasjon, som vi har stiftet bekjentskap med.

Jeg ser det er folk i salen her som kan huske 70-åra – og inn i 80-åra, da vi både hadde inflasjon og arbeidsledighet. Det ødela både bedrifter og hjem. Nå har vi fått inflasjonen ned uten arbeidsledighet og det er bra. Men det truer i en del land, og statsfinansene for land som Frankrike, Storbritannia og USA sier at dette ikke er avgjort.

Og det er klart at med Trump, så blir det en mer uforutsigbar utenrikspolitikk vi skal møte. Vi skal møte en mann som tror på transaksjoner og handel, som kommer med nye typer utspill. Men min fortelling da er at vi skal ikke bli sidekommentatorer – for vi som har ansvar; vi må forholde oss til dette. Og så må vi ha gode svar. Og så skal vi ikke logre. Det er ingen som blir imponert over noen som bare legger seg ned og ikke har egne meninger.

Det aller viktigste – og jeg skal avslutte med det – for Norge, det er Europa. 3 % av norsk eksport går til USA, 67 % til EU, 20 % til Storbritannia, så det er altså 85+ til Europa. Der ligger våre egg, i den kurven. Og det er også et regelstyrt område. EØS-avtalen gir jo det den lille, åpne økonomien trenger; nemlig et regelbasert system. Innenfor EØS så kan vi gå til en rett, om vi blir dårlig behandlet. Og vi har regler vi kan følge med på. Europa er også det stedet som nå må gjennom mye innovasjon for å komme videre. Vi må delta og være med på det.

Mest alvorlig for Norge er hvis det blir handelskrig mellom Europa og USA, og de oppretter tollmurer mot hverandre, og at Norge kommer mellom de møllesteinene der. Derfor er det så avgjørende for oss nå å jobbe inn mot Europa; Europakommisjonens ledelse, de europeiske land, for å unngå at det skjer.

Da er det en fordel at vi har et utgangspunkt fra de siste årene hvor Norge nå kalles for «no better friend» i EU. Vi var der da gasskrisen kom; vi kunne øke vår gasseksport – ikke det at jeg klarte det – men selskapene klarte det da de åpnet for det. Vi skal fortsatt være en veldig sterk venn og ha det vennskapet.

Så til slutt vil jeg si at denne åpne, lille økonomien; den er ikke så liten. Vi har verdens største pensjonsfond, vi er den 31. største økonomien i verden, større enn Sør-Afrika.

Og for andre år på rad – men det er ikke så mange kommentarer om det i norske medier – så er Norge invitert inn som gjest i G20, til de 20 største økonomiene i verden; 80 % av verdensøkonomien har invitert inn Norge og et par andre land. Først var et ett år og nå år to, der vi sitter inne og deltar. Det skal vi gjøre for å passe på våre interesser, norske bedrifters interesser, nasjonens interesser.

Og da kommer jeg tilbake igjen for å si at det er mye å hente her i "Look to Sola!". – Hvor man gikk fra hermetikk til den store utviklingen av ressursene i havet; olje og gass, og nå – kutte utslipp, nye teknologier, nye energiformer, og være den drivkraften i innovasjon. 

Jeg vil også berømme det dere gjør for å få ferdig yrkesutdanninger; høyest score også der, for å få folk inn i et arbeidsmarked, hvor vi nå trenger flere på jobb.

Så la oss ta det med et optimistisk – men nøkternt anslag – i det som heter 2025, som blir et spennende og krevende år. Men Norge har vist alle de siste årene, de siste 200 årene, eller de siste 900 årene for Stavangers del, at vi klarer å gjøre et nytt år til mulighetenes år. Det tror jeg også skal gå slik denne gangen. Takk for oppmerksomheten. 

 

Mer informasjon og opptak fra konferansen:

• Solamøtet 2025