Statsministerens innlegg på Statkraftkonferansen

Er sjekket mot framføring

Tusen takk, kjære alle sammen.

Jeg vil få lov til å takke for invitasjonen, og jeg vil gratulere Birgitte Ringstad Vartdal som ny leder i dette flotte selskapet.

Og så vil jeg bruke anledningen innledningsvis, på vegne av eieren, og det er jo meg, til å takke Christian Rynning-Tønnesen for innsatsen.

Jeg har kjent deg, Christian Rynning-Tønnesen fra før jeg begynte i politikken. Jeg vet hvor mye du kan om dette feltet. Og hvor viktig du har vært for dette selskapet, siden 1992, da du begynte her. Med unntak av noen år har du vært i ulike roller i Statkraft og 14 år som konsernsjef. Det er et stort arbeid.

Du har vært med på å gjøre Statkraft til toneangivende i den offensive utviklingen selskapet har hatt i Europa og her hjemme. Og jeg vil legge til den industrielle dimensjonen; å se sammenhengen – hvordan kraft er koblet til industri og muligheter. Det har du gjort. Og så vil jeg si at jeg mener du har forstått rollen som leder i et selskap som staten eier. Det skal man forstå. Men du har også vært tilgjengelig til å resonnere og tenke høyt om krevende situasjoner på en måte som jeg mener hører veldig godt hjemme i den norske modellen. Så da vil jeg si på vegne av regjeringen: Takk for innsatsen og lykke til videre!

Statkrafts rolle

Nå skal jeg gjenta meg selv, for jeg var veldig fornøyd med det jeg sa her i fjor: Jeg sa da at jeg er ikke noe sånt ‘statsmenneske’ per definisjon, men jeg syns det er flott at Statkraft heter Statkraft, for dette signaliserer hva vi har felles med dette selskapet.

Og det er en lang historie i det. Når jeg holder foredrag rundt om, særlig på utdanningsinstitusjoner og så videre, om energinasjonen Norge, så er jo Statkraft en del av den fortellingen. Og bare, to-tre tall her nå: Vi leverer nå 40% av Europas gass, fra Norge. I går var jeg hos Hydro i Sunndal, og vi leverer 40% av Europas aluminium, fra Norge. Og vi har Europas største fornybarselskap i Statkraft.

Så dette er jo i seg selv med på å forklare noe av den identiteten vi har, den vi er, og jeg mener vi skal rette ryggen og se på det som en veldig styrke i den store transisjonen Europa er igjennom.

Statkraft står for en tredjedel av Norges kraftproduksjon. Statistikken står her – 237 vannkraftverk, 8 vindkraftverk i Norge, 473 kraftverk globalt. Og er altså Europas største produsent av fornybar energi. Jeg er ikke i tvil om at i den omstillingen Europa skal igjennom; der skal Norge være en aktiv medspiller, ta medansvar. Og der kommer Statkraft til å spille en viktig rolle.

Vi så det, noen av oss, på den store industrimessen i Hannover for en liten måned siden. Det er verdens største industrimesse. Tyskland velger fra tid til annen et partnerland, og nå var partnerlandet Norge. Der ble jeg veldig stolt av Dagny fra Tromsø, som fikk 3500 tyske næringslivsledere til å synge med. Jeg tror ikke Dagny skjønte hvor stor bedrift det egentlig var. Det var en forringelse av hennes musikk, vil jeg si. Men kulturelt var det fantastisk å se på.

Jeg skal snakke om tre ting: Jeg pleier ofte å si at Norge lever ikke i oljealderen, vi lever i energialderen. Der er det ulike kapitler, og nå er spørsmålet: Hvor er vi, hvor skal vi, og hvordan kommer vi dit?

Bakteppet – hjemme og internasjonalt

Først litt om bakteppet. Da vi snakket sammen her i fjor, så var det hjemlige bakteppet noe mer krevende, vil jeg si. Jeg opplever at vi er på et annet sted nå.

Vi har fått prisveksten ned. Rentetoppen er nådd og spås også å kunne gå ned. Og Statistisk Sentralbyrå og Norges Bank skriver og forventer at nordmenn skal få økt kjøpekraft i år. Det er positivt. Veldig mange har ikke hatt økt kjøpekraft siden 2015. Kraftprisene har gått ned. Med unntak av Statkraft, så er det mange som gleder seg over det … Vi er kommet godt gjennom dette – på det nasjonale.

Men ute i verden, så er det et mer krevende terreng. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er farligere nå enn for et år siden. Det er Ukraina, det er Midtøsten. Dere har hatt viktige diskusjoner om utenrikspolitikk tidligere i dag. Jeg ser frem til å møte Enrico Letta etterpå, tidligere italiensk statsminister, og en god bekjent av meg, som snakker om betydningen av å lykkes med å fornye det indre markedet. Det er av eksistensiell betydning for Europa, mener jeg.

Og i tillegg, som også Espen Barth Eide og hans samtalepartner sa her, så er det et krevende sikkerhetspolitisk bilde. Det må hele regjeringen være opptatt av. Og mitt mantra som utenriksminister det var at utenrikspolitikkens mål er å gjøre innenrikspolitikken mulig. Og det er altså en større oppgave nå enn det har vært tidligere.

Mer kraft

Europa er ikke lenger avhengig av russisk gass, og det var Norge som var der da den krisen kom. Ikke meg og regjeringen, men selskaper på norsk sokkel som fikk anledning til å øke eksporten av norsk gass på et tidspunkt hvor det egentlig ble oppfattet som å gjøre en helt avgjørende forskjell.

Så kan det ikke spilles nok opp; det å si hva det vil si nå å være i den enorme omstillingen av energisystemene globalt. Dette kan Statkraft mye om, dette kan Yara mye om, dere som lever av energi. Men hvis man skal være riktig stor på det, så er jo all menneskelig historie varsler om store maktskifter når energikildene skifter. Det skjer endringer i maktbalansene når vi går fra én energiform til en annen – og hvem er posisjonert for det. Jeg mener at vi er godt posisjonert, også i den omstillingen. Men det er en stor omveltning.

Klimamålene rykker nærmere. Vi skal nå våre mål i 2030 og 2050. Det er helt klart at det skal vi. Og vi skal også ta og høste mulighetene fra ny teknologi, og at de fornybare kildene blir kostnadseffektive og kan konkurrere. Og de nye grønne løsningene skal bety muligheter for oss, der vi kutter utslipp og skaper jobber.

Men det kommer til å kreve mer kraft. Når vi for eksempel går fra å gjøre ett enkelt Google-søk til store KI-søk, så er det enormt mye mer kraft som kreves. Og det er mange illustrasjoner på dette. Og overskriften for oss er jo at vi trenger mer kraft, mer nett og mer enøk.

Jeg besøkte i går Oshaug Metall, propellfabrikk i Molde, som lager propeller for forsvarsfartøy. Det er en mekanisk støperibedrift, og som selvfølgelig er enormt kraftkrevende, selv om det er en ganske liten bedrift. Og så var jeg på Hydro Sunndal. Den er enormt kraftig. Og her ser jeg Boliden, som også trenger mye kraft. Så her har vi illustrasjoner på hva og hvor Norge er.

Vi har veldig mye vi skal gjøre framover når vi skal elektrifisere Norge og vi skal re-industrialisere oss. Og dette kommer til å bli en oppgave vi må løse sammen.

Dette betyr for dere i Statkraft og for mange av dere som er her nå: Vi trenger oppgraderinger av eksisterende vannkraft. Det er ikke det største potensialet, men det er et potensial. Og når det regner mer og renner mer heftig i elvene våre, så er det også kraft å hente der.

Havvind kan gi oss volum som er nødvendig, og landbasert vind er den kraften som kan komme raskest. Men det er slik at både begrensningene av arbeidstilbud og tilgjengelighet av både areal og kraft, vil kunne skape konflikter i ulike samfunnssektorer og mellom klima og natur.

Der tenker jeg at ingen slik endring er friksjons- og konfliktfri. Men vi må ha den holdningen at hvis det er noe land som kan håndtere det – og gjennom dialog og avveie interessene – og komme i mål hvor vi realiserer mer kraft, mer nett, så er det Norge. Vi har muligheten til det.

Taktskifte innen havvind

Så er spørsmålet: Hvor skal vi?

Der har Energikommisjonen ‘beskjedent’ sagt at vi trenger mer av alt raskere. En morsom tittel, men vet ikke hvor hjelpsom den er … Den setter jo på en måte allikevel en kurs. For regjeringen er det viktig å gjøre alt vi kan nå, for på en ansvarlig måte å bygge ut kraft raskt.

Vi har iverksatt et taktskifte i havvindutbyggingen. Den uken hvor Sørlige Nordsjø gikk til konkurranse, så skrev jo folk som forstår dette veldig godt i avisene, at dette kommer ikke til å lykkes, det kommer ikke til å være interessenter, det vil ikke komme i mål, men det kom i mål. Det var interessenter, det var konkurranse, og vi er i gang.

Vi har havområder med unike vindressurser. I hovedsak vil det være flytende havvind, på store dyp. Men det er jo det verden kommer til å etterspørre.

Nordsjøbassenget er jo spesielt ved at det er grunt og fast. Det er også Sørlige Nordsjø, men drar vi til Indonesia, India, Brasil, alle andre kyster, så er det flytende. Her har vi en, etter min mening, unik historisk, industriell mulighet til å være tidlig ute med vår leverandørindustri. Er det enkelt? Nei. Er det gratis? Nei. Er det politisk krevende? Ja. Er det mulig? Ja. Men det kommer til å kreve arbeid hvor vi må finne også nye løsninger.

Vi har klart å ha sameksistens i våre havområder. Vi legger frem helhetlige forvaltningsplaner, som er et eksportprodukt, etter min mening. Andre land ser hvordan vi gjør det. Og det må vi bygge videre på.

Vi har gjenopptatt konsesjonsbehandlingen av vindkraftsaker. Det ble stoppet i 2019. Nå er det i gang igjen. Vi sørger for at vertskommunene får mer å si i behandlingen av kraftprosjekter, og de får også noe mer av utbyttet fra den virksomheten.

Statistikken fra NVE viser at det nå er økt optimisme i denne bransjen, og et økende tilfang av nye søknader om utbygging av fornybar energi. Fra 2021 til 2023 så er antallet vann- og vindkraftsøknader til behandling økt fra 86 til nesten 150. Det er en trend som vi er nødt til å bygge videre på.

Så har vi lagt fram en handlingsplan for energiøkonomisering. Den mest tilgjengelige kilowattimen er den vi ikke bruker. Og her har vi et stort potensial, både i egne boliger, i industrien og ellers. Enova og Husbanken arbeider med energieffektivisering. Vi har styrket dette betydelig, og det må vi fortsette med, etter min mening.

Og så har vi styrket energimyndighetene. Mange av disse søknadsprosessene var litt som telefonkøen på 60-tallet; det var en høy søknadsbunke, og kom du inn på toppen, så kom du på bunnen, egentlig, og det tok lang tid å komme til deg. Det går nå raskere. Og vi prioriterer dette med ganske store midler.

Og så har vi en handlingsplan for raskere nettutbygging.

Så kommer Kraftløftet, og der vil jeg gi ros og anerkjennelse til LO og NHO, hvor vi nå bruker trepartssamarbeidet også her, til å informere om hva det betyr; hva det kommer til å kreve av oss. LO og NHO reiser nå rundt i kommuner og deler sin oppfatning av hva dette betyr. Jeg mener det er den norske modellen også på sitt beste. Vi må trekke i samme retning.

Og så er det klart at siden sist så har vi kommet i mål med Fosen-saken; vanskelig og komplisert og stort engasjement. Hvis vi skal trekke én lærdom her; det er mange lærdommer å trekke, mange hensyn som ikke ble tatt – som burde tas; mye vi har lært når det kommer til nye prosjekter – la det ikke være noen tvil.

Men det som var interessant å se, var at vi valgte metoden mekling. Og vi brukte landets dyktigste mekler, ikke som riksmekler, men fordi Mats Ruland kan faget mekling. Dermed får vi bedre løsninger, enn om vi kjører alt gjennom rettsprosesser og vedtak på den måten.

Lokal forankring

Tredje punkt: Hvordan kommer vi i mål?

Når vi nå kommer til å gå inn i en fase med mer uregulerbar kraft, så mener jeg det stiller en utfordring også til vår forvaltningskompetanse. – Til å balansere de regulerbare, fantastiske vannmagasinene våre. – Til å kunne ta inn kraft når det blåser og ikke blåser, når det er sol eller ikke sol, eller av andre grunner.

Vi må få opp farten på opprustning av eksisterende vannkraft. Vi trenger nettselskaper og kraftprodusenter som er framoverlente, søker konsesjon tidlig og jobber godt med prosjektene.

Og så må vi jobbe med lokal forankring og involvering tidlig nok. Det er jo lærdommen. Kommer det for seint, så går det også galt.

Og så ønsker jeg at norsk industri i sine organisasjoner, men også enkeltbedrifter, står frem og forklarer i samfunnsdebatten hvorfor vi trenger mer kraft. Hvorfor den bedriften med 40 ansatte som produserer propeller, og den store Hydro-bedriften; forklarer hvorfor det er slik. Vi trenger de stemmene til å løfte også de temaene.

Ny kraftbygging må ha legitimitet hos befolkningen, det tror jeg er den store lærdommen. Og det krever noe ekstra av oss. Spesielt er det viktig i nord.

Finnmark

Nå skal dere ha debatt om nord etterpå med gode representanter på tvers av politikken. Nettkapasiteten i Finnmark er blitt betydelig styrket de siste årene. Finnmark er jo det fylket med desidert størst kraftpotensial, men også de mest følsomme områdene i forhold til urfolk, andre næringer.

Nettforsterkningen som Statnett har gjennomført og er i gang med, er en forutsetning for at Snøhvit Future skal lykkes. Men det skal det. Det kommer til å gi store utslippskutt på Melkøya, og er viktig for å sikre kraft og industriell kompetanse inn til Finnmark. Mer kraft trengs for å gjennomføre denne utviklingen, og vår ambisjon er at fornybar kraftproduksjon i Finnmark skal innen 2030 øke minst like mye som den planlagte forbruksøkningen som trengs ved Hammerfest LNG.

Statnett har nå cirka 1400 MW til nytt økt forbruk reservert nord for Ofoten stasjon i Narvik kommune. Så her er det muligheter til å komme i mål.

Energidepartementet har bedt NVE prioritere konsesjonssøknader om nett og produksjon, særlig i Finnmark, og bedt Statnett om å prioritere nettutvikling i Planområde nord.

Og så har vi innført et nytt, generelt kriterium i vurderingen av disse sakene, nemlig geopolitiske forhold. Det er jo med utgangspunkt i at vi er i et fylke hvor vi ønsker aktivitet, hvor vi ikke ønsker fraflytting. Vi ønsker tilflytting. Vi ønsker bolyst, og vi ønsker arbeid.

Derfor er det å sikre kilowattimer, terrawattimer til Finnmark, og som sikrer at også ordføreren i Narvik kan nikke uten å bli redd for at han skal miste kraft, så må vi produsere mer kraft. Og jeg vil bare si som en stor entusiast for det vi får til i nord; det at vi har hatt lave priser i nord mens de var høye i sør, det er ikke en garanti for alltid. Det er ferskvare, sånn er dette markedet.

Det kommer til å komme en enorm utvikling av industri i Nord-Norden i de årene som kommer; slik at her er det oppgaver for oss som vi må ta på det største alvor.

Internasjonalt

Avslutningsvis så vil jeg si – det har ikke vært hovedtema for meg nå – men Statkraft, som er et norsk selskap, og så viktig i Norge, er også et av våre aller viktigste selskaper internasjonalt. Og for regjeringen så er det å jobbe og støtte bedrifter som går internasjonalt, en hovedsatsing.

Vi ønsker økt eksport, det lykkes vi med nå. Det hjelpes av kronekurs, men det hjelpes også at vi har produkter, bedrifter som kan og vet hva de driver med.

Vi har fått en Grønn allianse med EU. Vi ble landet etter Japan som EU inngikk en Grønn allianse med. Vi er invitert til å være partnerland i G20 av Brasil. Det betyr at vi deltar i G20 på lik linje med G20-land. Det er en mulighet vi har til også å påvirke inn i den sammenhengen. Vi har innført et industrielt partnerskap, en avtale med Tyskland. Og nå har vi også innført det med Frankrike. Og for den propellbedriften i Molde som konkurrerer om å levere propeller til fransk forsvarsindustri og fregatter, så er det at vi har et partnerskap også Norge-Frankrike, det er en stor fordel.

Så nå bestemmes fremtiden i Europa, gode venner, og Norge er en del av Europa. Vi skal være fremoverlente og aktive, og viktig for oss i den sammenhengen er Statkraft. Så takk for at dere har en spennende konferanse, og tusen takk for oppmerksomheten. 

***

• Mer informasjon om konferansen, inkl. videoopptak: Statkraftkonferansen