Statsministerens innlegg under lanseringen av en ny satsing på kunstig intelligens

Innlegget som framført (transkribert)

God morgen, kjære venner,

La meg først takke orkesteret! Det er ikke kunstig intelligens, det er menneskelig varme. Og særlig likte jeg den siste låta – fra «Jungelboken» (filmen). Og jeg kan lette på en hemmelighet, at den er jo en fantastisk illustrasjon av det som er mitt litterære forbilde, nemlig bjørnen Baloo. Og det jeg lærer i politikken, det er at bjørnen Baloo, han har den evnen at når det er noen som stikker han i ryggen og det er noe som plager, så gjør han bare sånn… Og så går han videre. Det var en god start på dagen.

Men på vegne av bjørnen Baloo, alle dyrene i «Jungelboken» og alle menneskene på universitetet, så synes jeg, rektor (Svein Stølen): Tusen takk for at vi fikk komme! Du ga alle de gode grunnene til å være her: UiO, 210 år, ledende institusjon. Vi har over 300 000 flotte studenter som har begynt studiene sine i høst (i Norge). Og de skal gå løs på fag og bøker og teknologi og leve midt i det. – Man tenker jo da litt sånn, når man har rundet 63; kunne jeg være der; kunne jeg få være med på det! Og så tenker jeg samtidig at det er litt av et valg vi står overfor.

Så skal jeg gjøre unna en morsomhet, og det er jo sånn som det er lett å gjøre i disse dager: Det er at – og dette skjedde faktisk, og tro meg, i heisen fra fjerde etasje på SMK og ned til lobbyen, for 20 minutter siden, så spurte jeg ChatGTP: Bør Norge forske på kunstig intelligens? Og det er en øvelse som, ja – den spøken jeg har brukt mange ganger – men jeg skal lese bare to ting: Den svarer da etter to og et halvt sekund: Ja, det er absolutt en god idé for Norge å forske på kunstig intelligens. Og så kommer det med grunner med teknologisk utvikling, økonomisk vekst, helsevesen, bærekraft, miljø, samfunnsfordeler osv.

Men så vil jeg bare si til slutt, så står det: For å lykkes i AI-forskning er det viktig for Norge å samarbeide med internasjonale partnere, tilby støtte til utdanning og trening innen AI, og etablere et sterkt regulatorisk rammeverk for å sikre ansvarlig utvikling og bruk av AI-teknologi. Å investere i AI-forskning er en langsiktig strategi som kan gi betydelige fordeler for landet og samfunnet som helhet.

Så da vet vi det … Det som er problemet med denne teksten er at den er ikke vannmerket. Så vi vet ikke hvor troverdig og solid den er, hvilke interesser som har påvirket den. Men det er jo et uttrykk for at vi har et nytt teknologisk fenomen blant oss som vi må ta tak i.

Kunnskap bygger samfunnet vårt på, for å være litt oppstemt. Universitetet er en europeisk oppfinnelse, og Universitetet i Oslo er en nasjonal identitet. Og derfor er det, som sagt, riktig å komme hit når vi skal diskutere; hva gjør vi med kunnskapsgrunnlaget vårt knyttet til kunstig intelligens?

Og det Sandra (Borch) og jeg legger frem i dag, er noe vi har jobbet med i ganske mange måneder. Og jeg takker alle gode medarbeidere i departementet, og særlig noen, og de vet hvem de er. Jeg takker de vi har møtt litt ute på tur, ved NTNU, her, i Bergen og andre steder, og lyttet ute.

Vi presenterer altså en stor forsknings- og innovasjonssatsing på kunstig intelligens og digital sikkerhet. Og rammen er minst 1 milliard kroner, fordelt over fem år.

Sandra skal gå litt inn på innholdet, men målet vårt er jo at vi skal få denne satsingen til å bidra til å nå mål om et åpent og teknologioptimistisk samfunn, og at vi også skal ha ambisjoner om å lede an på deler av digitaliseringens grensesprengende betydning.

Og at vi skal ha tilgang på god digital kompetanse, trygg og sikker digital infrastruktur.

Og da er det slik at vi i disse veldig spisse endene må erkjenne at vi må tilbake til den mer rundere enden, som er grunnforskning og kunnskap i bunn. For regjeringen er det viktig at vi lager verktøy som er til nytte for folk, at vi respekterer demokratiet, fordeling, at vi kan styre utviklingen innenfor menneskelig ramme, slik at det er den menneskelige intelligensen som tross alt har styringen på den kunstige.

Og så ser vi i alle fall på alle de områdene vi nå i valgkampen snakker om: Jeg har ikke vært i en valgkamp noen gang hvor ikke de store temaene der ute i samfunnet, egentlig er relevante også på kommunenivå, over hele landet: Energiomstilling – enormt, demografi – flere eldre, helse – enormt, teknologiomstilling – enormt, og vi har hele klimautfordringen. Og når vi jobber med havvind så ser vi jo det at en havvindplattform er enormt fascinerende ute i havet, men det er altså veldig avanserte digitale systemer som gjør at vi får den kraften innstilt slik den skal være. Så vi trenger altså frie kreative tanker, og vi skal støtte opp om det.

Så er det selvfølgelig den utfordringen som er knyttet til regulering, og la meg bare ta to ord på det. Inga Strümke fra NTNU, som har skrevet en god bok om dette og bidrar til opplysning, skrev i Aftenposten tidligere denne uken om dilemmaet ved at de store techgigantene gjerne sitter på president Bidens kontor og er enige i frivillig regulering, og når det kommer regulering som virkelig betyr noe, så er de ikke så sikre. Og noen av aktørene sier at hvis Europa regulerer på en måte som ikke de liker, så trekker de seg ut av Europa. Denne nøtten har vi ikke knekket, og det er ekstremt viktig at vi gjør det.

Og vi må nå ut til bedriftene våre. Abelia fant nylig at kun 5 prosent av 344 medlemsbedrifter har tenkt gjennom hvordan de kan bruke kunstig intelligens på en måte som er riktig for dem.

Og avslutningsvis vil jeg da si at vi må gå inn i dette med en – jeg vil si – nysgjerrighet, optimisme, men også berettiget uro. Og ikke en uro som lammer oss, men som motiverer oss til å gjøre ting på riktig måte. Jeg har sitert, og kanskje noen av dere har hørt meg si det før, men min tidligere svenske kollega Stefan Löfven, som var leder for metallarbeiderne i Sverige, han fikk dette historiske spørsmålet: «Frykter du ny teknologi?» Og det var et begrunnet spørsmål, fordi metallarbeiderne kunne jo frykte at ny teknologi gjorde dem overflødige. Men han svarte til det spørsmålet svaret som jeg mener er det nordiske svaret på det spørsmålet: «Nei, jeg frykter gammel». For det er ikke svaret å hente i den gamle teknologien, men vi må altså mestre den nye.

Derfor gjør vi en stor satsing, etter at vi i fjor, og la meg anerkjenne Ola Borten Moe, og innsatsen han gjorde for at vi fikk Forskningsrådet på et sikkert spor – det krevde noen tøffe tak – men det takker jeg også for samarbeidet vi hadde om, som har gjort det mulig nå å blinke ut 1 milliard over fem år. Og så er resten av arbeidet veldig mye basert på samtale og dialog med Forskningsrådet, med de aktørene som er berørt, for at vi skal være der vi skal, som et moderne, demokratisk samfunn.

Da gir jeg ordet til Sandra. Takk for meg.

***

Se opptak av pressekonferansen her:

• Regjeringen med milliardsatsing på kunstig intelligens - regjeringen.no