Statsministerens møte med norsk presse etter møtet med Kinas president Xi Jinping

Sjekkes mot framføringen

Det var et godt, åpent og ærlig møte. Jeg har møtt presidenten før, og det er noe med når du møter folk for annen gang; selv om det har gått noen år, så kommer samtalen lettere i gang. Noen ganger blir samtaler i Kina drevet av manus, med det du har foran deg på papir, men det ble nå lagt til side. Dermed ble det også en ganske god og direkte samtale.

Vi ble enige om mer samarbeid på områder hvor vi ønsker det, hvor vi har gjensidig fordel av det. Vi fikk sagt ifra på norsk side de områder hvor vi har ulike syn og er urolige for utviklingen. Og så ble det en god runde på det viktige og alvorlige temaet om krigen i Ukraina og hva Kina kan gjøre for å bidra til at den slutter.

Vi hadde en åpen diskusjon, også der hvor vi har ulike syn. Jeg tok opp den uroen mange i Norge kjenner på rundt minoritetenes stilling, i Xinjiang, Tibet, og også menneskerettighetssituasjonen i Hongkong. Presidenten har en annen fremstilling av dette og mener at det Kina har gjort har vært både nødvendig og riktig. Han svarer på den måten vi er kjent med; at dette er indre anliggender i Kina, at det handler om forhold de har rett til å gå inn i. Han gav en gjennomgang av Hongkongs historie. Mitt poeng tilbake – og også i møte med nasjonalforsamlingen – var å si at Norge sier ifra på en måte som også er respektfull.

Vi bruker de kanalene vi har til å markere det vi står for. Det mener jeg denne dialogen nå åpner for, og det var tid og rom for det med presidenten. Dette handler også om menneskerettigheter som det finnes internasjonale avtaler for. Og jeg gir uttrykk for at et viktig holdepunkt for oss er FNs avtaler, FNs charter, FNs rapportører som reiser inn og får se og vurdere forholdene. Det er det vi mener må bli respektert.

Vi brukte en god del tid på Ukraina, hvor jeg understreket den uroen vi har over den krigen, som nå har konsekvenser i hele Europa, for sikkerhet og stabilitet i Europa. Jeg snakket litt om Norge; at noen få måneder før jeg kom til Kina i 2010, så hadde jeg undertegnet delelinjeavtalen med Russland; et uttrykk for at vi har løst havkonflikter på en fredelig måte. Jeg ga også uttrykk for at vi har hatt stabile forhold i Europa. Vi har hatt en europeisk sikkerhetsorden som nå er utfordret av denne krigen. Jeg sa at Kina sier i alle sammenhenger at de ønsker stabilitet i verden, de ønsker respekt for territoriell integritet, og de er opptatt av at man ikke skal true med atomvåpen. Alle disse størrelsene er i spill når det gjelder Ukraina. Og konsekvensene er at land som Norge, Sverige og Finland – som har levd stabilt i Norden – nå må ta en grundig gjennomtenking av sin sikkerhetspolitikk; Sverige og Finland gikk inn i NATO, Norge med en omfattende styrking av forsvaret vårt og en ny forsvarsplan.

Det er viktig å si at denne krigen i Ukraina er en katastrofe for menneskene i Ukraina og alle som blir drept, men den er også farlig i en større sammenheng. – Noe som bare understreker betydningen av at denne krigen må slutte. Kina er det mest nærliggende land som har innflytelse på Russland. Det er ingen som har nærmere kontakt med Russland, det er ingen leder som har nærmere kontakt med president Putin enn Kinas president. Og da var det viktig for meg å si ifra; bruk de mulighetene. Presidenten lyttet til våre argumenter, han er opptatt av at Kina ikke har tatt noen side i denne konflikten, at de ønsker det må bli en våpenhvile og en slutt på krigen. Jeg tror det er viktig at Norge, som et europeisk land som blir berørt av denne krigen, snakker nært og tillitsfullt med Kina om dette.

Vi er enige om å ha kontakt videre om dette, og om Midtøsten – Israel, Palestina og Gaza – mellom utenriksministrene våre. Så møtes presidenten og jeg igjen også i november i Brasil, for Norge er nå partnerland i G20. Så når G20-lederne møtes i november, så er også Norge med.

Om klima og energi: Nå skjer det enorme ting i Kina. Vi har et nybilsalg nå som nærmer seg 80-90% elektrisk. Her i Kina er de på vei mot 40-50 %. Og det har skjedd raskt. De utvikler også sol, vind, ny fornybar teknologi, samtidig som de også har mye kull som fortsatt brennes. Så her er det muligheter for samarbeid mellom våre miljøindustrier på en måte som norsk næringsliv må tenke gjennom. Og maritim næring – det bygges skip her nå, som vi skal se i løpet av dette besøket, et lavenergi-skip som går i riktig retning innen klima. Og vi kan også samarbeide diplomatisk inn mot de store klimakonferansene. Der har vi ofte sett at land som Norge og Kina er veldig ulike i størrelse – et land fra Europa og et fra Asia – men vi kan være med i innspurten av slike forhandlinger og få til enighet. Det bidrar et sånt besøk til.

Jeg sa også, generelt sett, at når vi samarbeider – i vår moderne tid – så må hvert land også tenke på hva som er rammene for dette; å sikre sin egen sikkerhet. På noen områder så må vi passe på vår egen teknologi. Dette har vi jobbet mye med.