Statsministerens redegjørelse for Stortinget om koronapandemien

Takk for muligheten til å redegjøre for Stortinget om regjeringens håndtering av utbruddet av covid-19.

President,

Mitt hovedbudskap i dag er at pandemien ikke er over. Den er kommet over i en ny fase. Vi skal gjennom en vinter som vil kreve at vi lykkes med å holde kontrollen - for smitten vil være blant oss.

Vi må samle oss om grep som gjør at vi kan håndtere situasjonen.

På den ene siden må vi finne de tiltakene som gjør at vi unngår overfylte sykehus og for stor belastning på helsevesenet. På den andre siden må vi unngå en ny nedstengning med de store sosiale og økonomiske konsekvensene vi vet det vil ha.

Målet er at vi greier begge deler.

Vi må lære av det vi har erfart gjennom snart to år, i Norge og i andre land. Det aller viktigste vi har lært, og det som peker vei videre, er at vi gjennom vaksinering er mye bedre beskyttet enn før.

Vi tåler mer smitte enn vi gjorde tidligere. Men vi må ha kontroll.

Derfor president, i denne fasen av pandemien kan det aller viktigste tiltaket oppsummeres i ett ord: Vaksine.

President,

La meg oppsummere situasjonen slik den er i dag, på den siste dagen i november.

Situasjonen nå er at smitten i Norge øker. Den siste uken er det registrert om lag 18 000 nye smittede. Det er ca. seks ganger så høyt som ved inngangen til oktober. 

Det har også vært en økning i tallene på innleggelser i sykehus. Men det er verdt å merke seg at økningen er langt fra så sterk som økningen i smittetall. Hovedforklaringen er at vaksinen beskytter mot alvorlig sykdom.

Det er nå om lag 250 pasienter med covid-19 i norske sykehus. 58 av disse er på intensivavdelinger. Det er ca. en fordobling siden inngangen til oktober. Covid-19-pasienter utgjør nå litt i overkant av 20 prosent av de innlagte på intensivavdelingene. Flere sykehus har utsatt planlagte operasjoner. Dersom utviklingen vedvarer, vil det føre til flere slike utsettelser.

Belastningen på kommunale helse- og omsorgstjenester har blitt større. Det får vi høre fra mange kanter av landet. Jeg har fått høre det i samtaler med hardtarbeidende kvinner og menn i eldreomsorgen og andre deler av tjenesten. Og vi er helt avhengig av kommunene i den videre håndteringen av pandemien.

Den nye virusvarianten som forskere i Sør-Afrika oppdaget forrige uke, kalt Omikron, bidrar til økt usikkerhet om veien videre.

De foreløpige faglige vurderingene av omikronvarianten er at den er mer smittsom enn deltavarianten. Men det er så langt lite sannsynlig at omikronvarianten gir mer alvorlig sykdom. Samtidig vet vi foreløpig ikke hvor godt eksisterende vaksiner beskytter oss mot det nye viruset.

Nærmere 90 prosent av den voksne befolkningen er nå fullvaksinerte. Det plasserer oss høyt på listene sammenliknet med andre land. Alle over 12 år har fått tilbud om vaksine. Vi er langt bedre beskyttet enn tidligere og i starten av pandemien.

Tallene fra sykehusene gir et klart bilde, President: Innlagte som er fullvaksinerte, har en medianalder på ca. 75 år. Dette er i hovedsak eldre med risikofaktorer for alvorlig sykdom.

De uvaksinerte pasientene er mye yngre enn de vaksinerte, og de har en medianalder på ca. 50 år.  De uvaksinerte utgjør 40 pst av de innlagte, selv om de bare utgjør 10 pst av den voksne befolkningen. Dette sier oss èn ting: Vaksinene virker.

President,

Med dette utgangspunktet har regjeringen revidert strategien for å håndtere pandemien.

Det er en strategi for å kontrollere pandemien gjennom vinteren.

Det er en strategi med mål om å hindre overbelastning i sykehusene og kommunalhelsetjenesten. Lave smittetall er ikke et mål i seg selv. Covid-19 er her for å bli, hvor lenge vet vi ikke, men vi må innrette oss på at det kan vare lenge.

Det grunnleggende og avgjørende er at vi skjermer barn. Økonomien og arbeidsplasser skal beskyttes så langt det er mulig. Offentlige tjenester skal ytes på et forsvarlig nivå. Det å kontrollere covid-19 handler om å finne den riktige balansen.

Strategien bygger på det vi vet har fungert i tidligere faser av pandemien, som utstrakt bruk av testing for å få kontroll med smitten og isolasjon ved sykdom. Kommunene vil også i fortsettelsen ha en avgjørende rolle for å iverksette tiltak tilpasset smittesituasjonen hos seg, og må være rede til å ta i bruk tiltak som treffer og som er forholdsmessige.

Og igjen, President - og aller viktigst: En slik strategi bygger mer enn noe annet på at vi kan forsterke det ene nasjonale tiltaket som vi vet er aller viktigst: Effektiv vaksinering.

President,

Vaksinedekningen i Norge er god. Det er likevel 350 000 personer i Norge over 16 år som ikke er vaksinert. Og det er omlag 600 000 som ikke har tatt minst to doser.

De eldste blant oss har svært høy vaksinedekning. De unge følger godt opp. Vi trenger større oppslutning blant personer mellom 25 og 40 år, og enkelte grupper født i utlandet. Det å få disse gruppene til å ta vaksinen, vil bety mye. Det vil senke belastningen på helsevesenet. Det vil bidra til at vi sammen kan leve mest mulig som vanlig.

Så president, mitt klare bud til alle som til nå har takket nei er: Takk ja, og vaksinér dere.

Jeg sa tidligere at det var vanskelig å forutse pandemiens utvikling. Basert på helsefaglige råd, ble det under den forrige regjeringen besluttet at kommunene skulle prioritere å sette influensavaksine først, før en oppfriskningsdose for eldre over 65 år.

Sesonginfluensaen har foreløpig uteblitt. Antall covid-19-pasienter økt. Samtidig får vi ny kunnskap, bygget på erfaring og forskning, om hvor viktig den tredje dosen er. Det er nå solid dokumentert.

Internasjonale studier tyder på at oppfriskningsdosen til eldre har god effekt. De som har tatt 3. dose, har betydelig lavere risiko for å bli smittet og betydelig lavere risiko for å bli innlagt på sykehus med covid-19. Effekten ser også ut til å komme kun kort tid etter at vaksinen er satt, raskere enn etter den andre dosen.  

Det aller viktigste tiltaket akkurat nå, i ukene som er igjen av 2021, er derfor at alle over 65 år så raskt som mulig får en oppfriskningsdose. Klarer vi det vil det redusere behovet for mer inngripende tiltak betraktelig.

President,

Nå skrur vi opp farten. Vi skal få til et taktskifte. Kommunene må fremover klare å vaksinere folk i et like høyt tempo som da vi vaksinerte for fullt tidligere i år. Dette innebærer at kommunene må planlegge for å sette 400 000 doser per uke fremover, i utgangspunktet ut april 2022.

Når kommunene har gitt en ny dose til alle over 65 år, går vi umiddelbart videre. Kommunene skal fortsette med oppfriskningsdoser til alle over 45 år.

Da er det presidenten og min tur, President.

Vi planlegger for at hele den voksne befolkningen, også de mellom 18 og 45 år, skal bli vaksinert med tredje dose før påske. Klarer vi å få ut vaksinene raskt, vil forhåpentligvis belastningen for kommunene og sykehusene litt frem i tid reduseres.

President,

Kommunene har gjennomgående gjort en solid innsats. Nå må de mobilisere igjen. Vi vil stille konkrete krav om vaksinasjon til kommunene i forskrift. Alle kommuner skal sørge for et tilgjengelig tilbud for vaksinasjon som ikke krever timebestilling, og som har en viss åpningstid også utenfor vanlig kontortid.

Vi vet at kommunene har hatt mange gode og kreative løsninger for å gjøre det lettere for mange å ta imot vaksiner. Vi vet at mange har samarbeid godt med arbeidsgivere for å få dette til.

Mitt budskap er; bruk av alle erfaringene dere har når det gjelder mobilisering av kapasitet.

Det har vært drop-in-tilbud utenom vanlig arbeidstid, det har vært kjøretjenester for å hente innbyggere til vaksinasjonsstedet, hjemmevaksinering og skolevaksinering. Ut over helsepersonell har pensjonister, studenter og frivillige bidratt. Nå må vi få alle disse tilbudene – og kanskje flere til – opp og stå igjen.

I helgen kunne vi lese om Hammerfest kommune. Der er de nå snart ferdig med oppfriskningsdosene til alle over 65 år. Også i Oslo har vaksineringen skutt fart. Der har nesten 60 prosent av gruppen over 65 år fått en tredje dose.

Fra noen kommuner stilles det spørsmål om kostnadene ved en ny mobilisering for vaksinering.

Så derfor President, la meg gjøre det tydelig. Staten vil ta regningen for vaksinering også i 2022. Dette gjelder også kostnadene til å vaksinere kjappere og gjøre tilbudet mer tilgjengelig. I tillegg vil utgifter til blant annet testing og andre nødvendige koronarelaterte tiltak kompenseres. Vi følger også den økonomiske utviklingen i sykehusene, og vil ved behov foreslå økte bevilgninger.

President,

også på grensen og når vi skal ut å reise, må vi lære oss å leve med covid-19. Regjeringen åpnet nylig for innreise for alle utlendinger som har rett til innreise etter utlendingsloven, etter klare helsefaglige råd. Men det handler ikke om innreise uten kontroll.

Vi gjorde samtidig to andre grep:

 

• For det første strammet vi inn på kontrollen. Alle reisende skal nå som hovedregel registrere seg i innreiseregistreringssystemet. Vi oppbemannet også Nasjonalt kontrollsenter, slik at de igjen kan ta kontakt med innreisende til Norge som skal i karantene.
• For det andre strammet vi inn innreisetiltakene overfor uvaksinerte. De må nå både ta en test før de kommer til Norge, og testes når de ankommer landet.

Regjeringen følger situasjonen nøye. Smittesituasjonen er fortsatt usikker og uoversiktlig i mange land. Ved behov vil vi innføre strengere regler.

Det gjorde vi i forrige uke. Regjeringen innførte da flere tiltak med umiddelbar virkning for å bremse og forsinke spredning av den nye virusvarianten. Vi har innført økt kontroll på grensen, flere testkrav og krav om karantenehotell for innreisende fra de aktuelle landene i Afrika.

Dette har vi gjort sammen med en rekke europeiske land. Vi er en del av et fellesskap. Vi deler yttergrense, og tiltakene virker bedre når vi drar i samme retning.

President,

Vi kommer til å følge situasjonen med den nye virusvarianten nøye i tiden som kommer. Nær sagt time for time.  Vi jobber nå med nye innstramninger i grensereglene. Dette gjør vi i tett dialog med helsemyndighetene og med andre land. Vi vil senere i dag komme tilbake med mer informasjon om dette.

Og la det ikke være noen tvil, regjeringen er beredt til å iverksette nødvendige tiltak raskt dersom situasjonen tilsier det, og vi har solid faglig dekning.

President,

Å leve med covid-19 krever at vi beskytter helsetjenesten og sykehusene og hindrer overbelastning.

Jeg vil rette en stor takk til alle ansatte i disse tjenestene – i sykehusene og  i kommunene. Dere har stått i det så utrolig lenge, og gjort en imponerende og viktig jobb.

Så vet jeg at takk alene er en fattig trøst for alle dere som har stått på under hele pandemien, og gjør det fortsatt.

For det er ikke bare koronavirus som gir helsetjenesten utfordringer nå. Kommunene og sykehusene er hardt presset, også av andre årsaker. Sykefraværet er høyt og tilgangen på kvalifisert personell er begrenset.

Det er nå mange barn som er smittet med RS-virus, og som trenger behandling i sykehus. Heldigvis ser vi tegn på at dette viruset nå er på retur.

Årets influensautbrudd har foreløpig ikke startet. Men en økning i influensa vil komme på toppen for en allerede presset helsetjeneste.

Vi vet i tillegg at det er mange utskrivningsklare pasienter i sykehusene som ikke kommer seg videre. Det forsøker sykehusene å løse i samarbeid med de berørte kommunene.

Sykehusene har i flere år ikke fått tilført nok penger, President. Vi må erkjenne at intensivkapasiteten i Norge ikke er god nok. En begrenset intensivkapasitet i sykehusene legger nå sterke føringer på nødvendigheten av tiltak som igjen kan ha store konsekvenser for samfunnsøkonomien. Dette må vi gjøre noe med, det tar tid, men kapasiteten må styrkes.

Regjeringen har foreslått å øke bevilgningene til sykehusene med 700 mill. kroner utover det som ligger inne i Solberg-regjeringens forslag. Når det gjelder intensivkapasiteten, har vi nok respiratorer, men mangler kompetent personell i tilstrekkelighet.

Arbeidet med Helsepersonellkommisjonen er viktig. Kommisjonen skal fremme tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert helsepersonell - over hele landet. Vi har sagt i at vi skal øke grunnfinansieringen av sykehusene. Det vil gi grunnlag for å styrke beredskapen.

Vi vil jobbe sammen med helseregionene og ta et felles ansvar for å sikre økt kapasitet fremover.

President, skal vi lykkes med å kontrollere smitten er det først og fremst kommunene som skal sette inn tiltak for å kontrollere smitten lokalt. Kommunene har, nå som før, en nøkkelrolle i håndteringen av pandemien.

Lokale og regionale tiltak tilpasset smittesituasjonen er avgjørende. 

Flere kommuner, som Trondheim og Tromsø, har iverksatt lokale tiltak og gitt befolkningen anbefalinger og råd for å hindre smittespredning og for stor belastning på helse- og omsorgstjenesten. Vi vet at kommunale tiltak som treffer har god effekt.

Koronasertifikat kan brukes for å gi unntak fra smittevernrestriksjoner for vaksinerte og for personer som har testet negativt. Det kan for eksempel innebære at restauranter, konsertscener og kinoer kan holde åpent som normalt, også i kommuner med lokale tiltak.  

Bruk av koronasertifikat vil bidra til mer forutsigbarhet for næringslivet. I vår dialog med næringslivet og med partene i arbeidslivet opplever vi at det er bred støtte for bruk av koronasertifikat. Vi følger også med på erfaringene som nå gjøres i Europa.

President,

Lokale tiltak vedtatt av kommunene vil normalt være treffsikre og forholdsmessige og best innrettet på å møte en lokal smitteutvikling. Grunnmuren i en strategi for kontroll gjennom vinteren er høyt trykk på vaksinering, utstrakt bruk av testing, isolasjon ved sykdom, god kontroll med innreise til Norge og vid adgang for kommuner og regioner til å treffe tiltak.

Men det vil fortsatt være behov for skjerpede nasjonale tiltak i visse situasjoner.

Nå, President, er vi en slik situasjon. Selv om det er fattet gode vedtak lokalt, er det forventet en fortsatt økning i innleggelser og antall dødsfall. Derfor mener regjeringen at det er riktig å stramme inn og innføre flere nasjonale tiltak.

Det er helt sentralt for regjeringen at befolkningen får forsvarlige helsetjenester, og at vi har tilstrekkelig helsepersonell til å yte tjenestene.

Nasjonale tiltak skal hjelpe oss å holde kontroll gjennom vinteren. Jeg vil be om at alle følger opp disse – slik at vi kan unngå strengere tiltak senere.

Vi innfører to regler, President

• For det første: Hvis du bor sammen med en som er smittet, må du holde deg hjemme i karantene til du har svar på en negativ test. Dette gjelder for voksne, enten de er vaksinert eller uvaksinert. For å slippe karantene må vaksinerte teste seg på nytt senest etter sju dager. Uvaksinerte må teste seg daglig i syv dager med hurtigtest eller annenhver dag med PCR-test. For barn er dette ikke en plikt, men en anbefaling.
• For det andre: Hvis du blir smittet av covid-19, må du være isolert i fem dager. Dette gjelder uavhengig av om du er vaksinert eller ikke. Frem til i dag har kravet vært 2 dager for vaksinerte uten symptomer. I tillegg må du ha vært feberfri i 24 timer før du går ut av isolasjon.

I tillegg har vi nye anbefalinger:

• Det innføres en nasjonal anbefaling om å bruke munnbind i kontakt med helse- og omsorgstjenesten.
• Det innføres en nasjonal anbefaling om å bruke munnbind på kollektivtransport, i taxi, i butikker og på kjøpesentre der det ikke er mulig å holde avstand.
• I tillegg viderefører vi anbefalingen om å jevnlig teste skoleelever i områder med økende smittespredning og høy belastning i helse- og omsorgstjenesten
• Til sist: Regjeringen ber om at kommuner med økende smitte og høy belastning i helsetjenesten vurderer økt brukt av hjemmekontor.

President,

Tiltakene jeg har nevnt, gjelder fra i morgen, og de gjelder inntil videre. Kommunene må fortsatt vurdere behovet for egne strengere tiltak. Tiltakene bør samordnes regionalt dersom kommuner og statsforvalteren mener det er behov for det. Vi oppfordrer også til nær kontakt og dialog med partene i arbeidslivet.

I dagens situasjon, President, mener regjeringen at det ikke er riktig, eller forholdsmessig, å be alle holde seg hjemme, stenge ned kultur- og fritidstilbud eller å gå over til digital undervisning.

Nedstengningens pris er godt dokumentert og svært høy, både økonomisk og sosialt, og er ikke forholdsmessig i dagens situasjon.

Vi vet at nedstenging førte til ensomhet, arbeidsledighet, og at de som hadde det tøft økonomisk, fikk enda større problemer, og stor økning i psykiske uhelse – særlig blant våre unge. Eldre satt alene, ungene våre mistet undervisning og altfor mange barn og unge ble borte fra idretten.

Vi kan styre unna en slik nedstengning nå. Vaksinen gir beskyttelse, flere vaksinerte gir enda bedre beskyttelse. Vaksinerer du deg er du beskyttet, og du beskytter også andre

Regjeringen har lagt vekt på å utforme tiltak som vi mener er forholdsmessige og lite inngripende, og vi legge stor vekt på å skjerme barn og sårbare grupper. Samtidig er det viktig at tiltakene ikke skal få store ringvirkninger i form av redusert aktivitet for arrangementer og kulturliv - og at samfunnet kan fungere mest mulig normalt.

Likevel, President, la meg understreke dette: Regjeringen er klar til å iverksette flere tiltak raskt dersom de tiltakene vi iverksetter nå, ikke har tilstrekkelig effekt, eller det oppstår en ny situasjon som krever raske tiltak. Omikron-varianten skaper også usikkerhet om behovet for tiltak fremover.

Men vi følger situasjonen løpende sammen med fagmyndighetene og er klare til å sette inn de tiltakene som måtte være nødvendige.

President,

Pandemien krever også at vi ser utover landets grenser.

Vi ser igjen og igjen hvordan mutasjoner kan oppstå i områder med lav vaksinedekning, som med mutasjonen Omikron. Pandemien er ikke over før alle er vaksinert.

Regjeringen vil at Norge fortsetter å ta lederskap i den globale pandemidugnaden. Vi har lang erfaring i Norge i å lede an i internasjonalt vaksine-samarbeid. Opprettelsen av GAVI med norsk lederskap er ett eksempel. Jeg vil anerkjenne regjeringen Solberg for å ha tatt ansvar for å styrke det internasjonale vaksinesamarbeidet.

Regjeringen vil ta sitt ansvar. Vi har innfridd løftet om å dele fem millioner vaksiner som vi ikke trenger selv, med andre land. Og la meg si President, vi har nok vaksiner til å nå de mål jeg nå har omtalt. Totalt forventer vi å ha bidratt til å gi tilgang til over 30 millioner vaksinedoser globalt. Vi samarbeider med Europakommisjonen og EUs medlemsland for å legge til rette for donasjoner ved EUs vaksineinnkjøp.

Vi styrker innsatsen for likeverdig tilgang til vaksiner, medisiner, testkapasitet og beskyttelsesutstyr med to milliarder kroner fra Norge. Det gjør vi gjennom ACT-A-samarbeidet, som jobber for rask utvikling, produksjon og lik fordeling av covid-19-tester, behandling og vaksiner. Sammen med Sør-Afrikas president vil jeg fronte dette samarbeidet.

Og Norge vil jobbe tett med EU både knyttet til vaksiner og helseberedskap.

Det arbeides også med å utvikle nye legemidler mot covid-19. Disse kan bli viktige for å forhindre alvorlig sykdom og unngå overbelastning på helse- og omsorgstjenesten. De første godkjenningene fra EUs legemiddelbyrå EMA kan komme i nær fremtid. Regjeringen jobber sammen med EU for å anskaffe slike legemidler.

La meg også nevne, President, at i verdens handelsorganisasjon pågår det forhandlinger i forhold til patentregelverket som skal gjøre både vaksiner og medisiner mer tilgjengelig for flere. Norge deltar aktivt i de forhandlingene, og vi bidrar til gode løsninger.

Til slutt President,

Norge har håndtert pandemien bedre enn de fleste andre land. Nå skal vi klare å holde kontrollen gjennom vinteren. Også det har vi de beste forutsetninger for å klare.

Vi kan klare å holde trykket oppe med vaksinering – en dose, en dose to, en dose tre, kanskje enda flere om noe tid.

Vi har økonomiske muskler til å holde sykehus og kommuner i gang og vi følger situasjonen nøye i arbeidsliv og næringsliv.

Vi har sterke helsefaglige miljøer i Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, og vi baserer vår politikk på faglige råd. Vi lytter til rådene. Så er det et politisk ansvar å fatte beslutninger til slutt. Slik var det for den forrige regjeringen, og slik er det for denne regjeringen.

Så vet vi, President, at det vil kunne gjøres feil.

Nå, som før, vil vi måtte treffe krevende beslutninger under usikkerhet. Men vi skal ta våre valg basert på opplyste råd, lære av erfaring og bruke demokratiets sterke sider til å hele tiden lære og legge grunnlaget for de beste valgene vi kan ta.

Stortinget er en arena for politisk debatt, med markering av enighet og uenighet, også i håndteringen av korona.

Men la oss nå, på terskelen til en neste fase av pandemien, den hvor vi skal kontrollere viruset, beskytte helsevesenets vårt og hindre nedstengning, vise oss fra vår beste side i denne sal. Ikke skape frykt. Ikke jage overskrifter. Tjene som best vi kan alle de som er bekymrede nå, urolige nå, og slitne nå.

Det tror jeg vi best gjør ved å være ærlige om det vi er på vei inn i. En periode hvor vi ikke kan regne med at smitten blir borte. Den må kontrolleres. Målet er at vi kan leve med smitten uten at vi overbelaster helsetjenesten eller innfører tiltak som griper for hardt inn i livene våre.

Det kan vi klare, President, om vi gjør det sammen.