Statsministerens redegjørelse om regjeringens plan for gjenåpning av Norge

President,

Takk for muligheten til å redegjøre for Stortinget om hvordan vi skal åpne samfunnet opp igjen og ta hverdagen tilbake.

Formålet med en gjenåpningsplan er å skape mer forutsigbarhet.

Samtidig er det mye vi ikke vet: Hvor mye sprer viruset seg utover våren og sommeren? Hvor fort kommer vaksinene? Hvor godt virker vaksinene mot smittespredning? Får vi flere nye mutasjoner?

Dessverre er det fortsatt mye usikkerhet. Og den kan ikke tas bort med en plan. Vi kan derfor ikke med sikkerhet si når ulike deler av samfunnet kan åpne opp. Vi må basere oss på den observerte utviklingen i smitte, sykehusinnleggelser, kapasiteten i helsetjenesten og vaksinasjon.

Takten i gjenåpningen av Norge må bygge på data, ikke datoer.

Planen regjeringen legger frem i dag, bygger på faglige råd fra helsemyndighetene. Vi kommer ikke med konkrete datoer, men vi sier hvilke forutsetninger som må være til stede for at vi kan åpne opp – og i hvilken rekkefølge vi skal åpne opp de ulike delene av samfunnet. Det gir en form for forutsigbarhet, og regjeringen vil følge opp med løypemeldinger underveis for å si hvordan vi ligger an. Planen vil derfor bli mer og mer konkret jo nærmere de ulike trinnene i gjenåpningen vi kommer.

Plan for gradvis gjenåpning av samfunnet

President,

Regjeringen lagde i fjor en strategi for å håndtere pandemien. De overordnede mål og prioriteringer ligger fast og vil også gjelde for gjenåpningen. Vårt mål er å fremdeles ha kontroll på smittespredningen. Slik skal vi ivareta helse, redusere forstyrrelser i samfunnet og beskytte økonomien.  

Også når vi skal åpne samfunnet igjen, vil vi prioritere barn og unge først. Deretter kommer hensynet til arbeidsplasser og næringsliv.

Vi kommer til å gjøre dette trinnvis og kontrollert. Når vi har åpnet opp ett trinn, vil vi som hovedregel vente i tre uker før vi går videre til neste trinn. Når vi ser at det er trygt, og smitten ikke øker igjen, vil vi gå videre til neste trinn i planen.

Regjeringens gjenåpningsplan består av fire trinn og inneholder en oversikt over hvilke tiltak som vil kunnes lettes på i hvert trinn.

Det første, forberedende, trinnet er å komme tilbake til det nasjonale tiltaksnivået vi hadde før 25. mars, da vi innførte nye nasjonale tiltak for å håndtere den stigende smitten i ukene før påske.

Tiltakene kan se ut til å ha gitt effekt. Antallet nye registrerte tilfeller falt gjennom påsken. Samtidig er antallet innlagt på sykehus fortsatt på et nivå vi ikke har sett siden april i fjor. 

Mange har vært på reise i påsken og færre har testet seg, slik vi også har sett i andre ferier og høytider. Det er derfor behov for flere hverdager for å få mer kunnskap om hva som er smittesituasjonen nå etter påske.

Regjeringen vil i neste uke vurdere om alle eller deler av de nasjonale tiltakene som kom 25. mars, kan reverseres.

President,

Jeg vil nå si litt mer om hvordan vi vil vurdere når vi kan gå fra ett trinn i gjenåpningsplanen til det neste.

For å ha kontroll er det som sagt behov for å se resultater av hvert trinn, før vi går til det neste. For å ha sikre nok data, må det gå om lag tre uker mellom hvert trinn. Vi må være forberedt på at lettelser som gjøres kan måtte reverseres dersom smitten igjen stiger.

Situasjonen vil bli vurdert basert på tre sjekkpunkter:

1. Smittesituasjon og sykdomsbyrde
2. Kapasitet i helsetjenesten, både den kommunale og i spesialisthelsetjenesten
3. Vaksinasjon

De tre punktene må vurderes samlet og må alltid vurderes opp mot tiltakenes konsekvenser, både for folk og for økonomien.

Det første vi må vurdere, er smittesituasjonen og sykdomsbyrden. Faren for at smittespredningen kommer ut av kontroll, er fortsatt til stede. Som vi har sett de siste ukene, kan smittesituasjonen endre seg raskt så lenge en større andel av befolkningen ikke er vaksinert.

Vi antar at smittespredningen vil dempes av sommersesongen, i år som i fjor. Men omfanget er usikkert, særlig med de nye og mer smittsomme virusvariantene.

Før vi åpner opp, må vi ha sett lave og stabile smittetall, og det er viktig at antall innleggelser i sykehusene kommer ned fra dagens nivå.

Det pågår nå ulike piloter med massetesting i Oslo, Bergen, Askøy og i Molde.  Piloten ved Blindern er avsluttet og viste at om lag 50 prosent av studentene testet seg. Av de om lag 2 700 testene, var det 7 positive prøver.

Målet er å komme i gang med systematisk og regelmessig testing i skoler nå etter påske. Det vil da være de kommunene med høyest smittepress i skolealder som vil bli prioritert.

Hurtigtester og selvtester egner seg best til massetesting fordi det ikke går ut over laboratorienes kapasitet og vi har god tilgang på slike tester.

Massetesting kan bidra til mer fysisk undervisning, og til at vi raskere kan gå til nye trinn i gjenåpningsplanen dersom smitten begrenses.

Det andre sjekkpunktet i vurderingen av hva vi kan åpne, er kapasiteten i helsetjenesten. Dette gjelder både kapasiteten i kommunene til å teste og smittespore, og kapasiteten i sykehusene. Vi må sørge for at både covid-19-syke og andre som trenger behandling får det beste tilbudet vi kan gi dem. Erfaringen tilsier at kapasiteten til å smittespore blir presset før kapasiteten i sykehusene, særlig ved lokale utbrudd.

Det tredje vi må vurdere, er vaksinasjon. Etter hvert som stadig nye deler av befolkningen blir vaksinert, vil de smittede i gjennomsnitt bli stadig yngre. Blant de unge, er det færre som blir alvorlig syke og dør. Det betyr at vi kan håndtere et noe høyere smittenivå.

Til nå er det satt 1 million vaksinedoser i Norge. 725 00 har fått første dose og 290 000 har fått andre dose. De aller eldste har nå fått begge vaksinedosene, og mange kommuner er i gang med å vaksinere personer under 75 år.

Vårt beste anslag, dersom vi får de leveransene som vi er lovet, er at alle over 18 år har fått tilbud om første dose i løpet av juli, men dette er usikkert. PfizerBioNTech og Moderna vil levere stadig flere doser frem mot sommeren. Vi forventer leveranser av Janssen-vaksinen fra april og utover, men de store volumene derfra kommer først i juni.

AstraZeneca-vaksinens status er fortsatt uavklart.

President,

For å kunne dokumentere at vi er vaksinerte, at vi har tatt en koronatest, eller har naturlig immunitet etter gjennomgått covid-19, jobber vi nå med å lage et koronasertifikat. Norge deltar også i det europeiske arbeidet med koronasertifikater og den norske løsningen vil være i tråd med EUs Digitale Grønne Sertifikat. Det er en klar ambisjon fra EU-kommisjonen og WHO at den europeiske løsningen skal sees i sammenheng med og tilpasses en internasjonal løsning.

Regjeringen utreder også om en forenklet utgave av et koronasertifikat også kan brukes nasjonalt for å kunne åpne opp mer og raskere, gjennom digital dokumentasjon av test- og vaksinestatus.

Regjeringen vil også vurdere nye råd for de som er ferdig vaksinert. Det forskes intenst på hvorvidt vaksinene, i tillegg til å beskytte mot sykdom også beskytter mot videresmitte, og nye studier tyder på at dette er tilfellet. Dermed reduseres risikoen for at vaksinerte personer skal spre smitte uten selv å være syke. Dette er veldig gode nyheter.

Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet er i gang med å vurdere kunnskapsgrunnlaget og vil oppdatere sine råd så snart det er forsvarlig. Det kan for eksempel være aktuelt å åpne opp for fritak fra hjemmekontor og at én husstand kan få besøk av flere. Vi må også se på reglene for smittekarantene, innreisekarantene og ventekarantene for de som er vaksinert. Dette vil vi altså komme tilbake til.

President,

Foruten noen få unntak, er grensene til Norge praktisk talt stengt for personer som ikke er bosatt i landet eller er norske. De som har unntak, er underlagt et strengt innreiseregime. Antall personer som krysser grensen er derfor på et lavt nivå. I påsken var det det en reduksjon i antall utenlandsreisende på norske flyplasser på 96 prosent sammenliknet med 2019.

Norge har hele tiden hatt blant Europas strengeste innreiserestriksjoner. Det skal vi fortsatt ha. Samtidig må vi ivareta behovet for en trygg og forutsigbar transport av medisiner, varer og driftskritisk personell som ikke er mulig å finne i Norge. Hvis ikke stopper Norge opp.

Også på grensene vil gjenåpningen skje gradvis og kontrollert. I vurderingen av hvor raskt grensen kan åpnes for nye grupper, vil vi, i tillegg til å se på de tre sjekkpunktene, også se hen til smittesituasjonen i andre land og til de erfaringene vi løpende gjør med det innreisesystemet vi nå har. Hvor mye vi kommer til å åpne opp på grensene i de ulike trinnene er derfor usikkert.

Regjeringen har etablert en søknadsbasert innreiseordning for arbeidsreisende. Den 20. februar ble det, gjennom denne ordningen, åpnet for innreise for utlendinger med teknisk kompetanse som gjør arbeid som er strengt nødvendig for å opprettholde aktiviteten i norske virksomheter. Ordningen er senere utvidet til også å inkludere spesialisert arbeidskraft som er nødvendig for å bygge, drifte eller vedlikeholde infrastruktur.

Vi vurderer å utvide ordningen ytterligere i neste uke. Det overordnede målet i første omgang er å prioritere utenlandske arbeidstagere som kan bidra til å gjøre tapet av verdiskaping og jobber minst mulig, innenfor de rammer som følger av smittevernhensyn.

President,

Jeg vil nå si mer om de nasjonale tiltakene i hvert enkelt av de fire trinnene i gjenåpningsplanen.

Samtidig vil jeg understreke at befolkningen fortsatt må være forberedt på strengere lokale eller regionale tiltak i kortere eller lengre perioder. Risikoen for lokale utbrudd vil vedvare så lenge barn og unge ikke er vaksinert. Store regionale utbrudd kan også gjøre det nødvendig å avvente den nasjonale gjenåpningen.

Trinn 1

Regjeringen vil som nevnt i neste uke vurdere om hele eller deler av den nasjonale innstramningen som kom før påske, kan reverseres. Dette er trinn 1 i gjenåpningen, og kan ses på som en forberedende fase.

I trinn 1 vil vi blant annet vurdere å åpne for:

• Inntil 5 gjester i private hjem.
• Skjenking til kl. 22, med krav om matservering.
• Arrangementer som kun samler personer fra én kommune, kan gjennomføres.
• Avstandsanbefalingen endres tilbake til 1 meter.
• Inntil 100 personer på arrangementer innendørs, som kultur- og idrettsarrangementer, konferanser og gudstjenester, der alle sitter på faste tilviste plasser.
• Inntil 200 personer på arrangementer utendørs, men 200 personer ganger 3 kohorter hvis publikum sitter i faste tilviste plasser - som oftest en fotballstadion.

Som kulturministeren varslet før påske vil regjeringen også i neste uke vurdere om det skal åpnes for treningskamper utendørs i serier hvor et flertall av utøverne har idretten som yrke, i fotball for de to øverste nivåene. Den første uken i mai tar regjeringen sikte på å åpne for seriespill i de samme seriene. Igjen vil forutsetningen være at smittesituasjonen tillater det, og at det er god etterlevelse av smittevernprotokoller i idretten.

På alle trinn i planen legges det opp til at skoler og barnehager følger trafikklysmodellen. Det vil være den enkelte kommune som vurderer behovet for skjerpet nivå etter en vurdering av situasjonen lokalt.

Trinn 2

I trinn 2 vil vi prioritere lettelser for barn og unge og studenter, samtidig som det vil komme andre lettelser som vil bety mye for oss alle. Generelt vil vi fortsatt anbefale at arrangementer og aktiviteter bør foregår utendørs, når det er mulig.

Slik det ser ut nå, med dagens utvikling av epidemien og tempoet for vaksinasjonen, vil det tidligst være mulig å starte på det andre trinnet av gjenåpningsplanen i siste halvdel av mai.

I trinn 2 vil det:

• Åpnes for økt fysisk undervisning på universiteter, høyskoler og fagskoler.
• For besøk i private hjem åpner vi forsiktig fra 5 til 10 gjester, fordi vi vet at mye av smittespredningen nettopp har skjedd i slike sammenhenger.
• For private arrangementer i leide lokaler vil det bli åpnet for inntil 20 personer.
• Skjenketiden utvides til kl. 24.00 og kravet om matservering fjernes.
• Arrangementer kan gjennomføres med inntil 200 personer innendørs der alle sitter på faste tilviste plasser.
• Barn og unge vil kunne delta på arrangementer og organisert trening innenfor kommunen. Innendørs vil det være en antallsbegrensning på 100.
• For voksne i breddeidretten åpnes det gradvis for organisert trening både ute og inne, i grupper på inntil 20 personer. Helsemyndighetene vil innen midten av april foreslå en modell for gjenåpning av breddeidretten.
• Reiser innenlands kan gjennomføres.
• Rådet om å unngå reiser til utlandet opprettholdes, med mindre reisen er strengt nødvendig. Det vil fortsatt være strenge krav om karantene og testing for de som kommer inn i landet.
• Det vil komme lettelser for familiebesøk fra utlandet, både fra EØS-området og tredjeland. Vi vil blant annet vurdere åpning for innreise for kjærester og besteforeldre.
• Det vil også komme lettelser for prioriterte grupper med arbeidsreisende fra utlandet.

Hvilke rammer som vil gjelde for 17. mai er det for tidlig å ta stilling til nå. Regjeringen vil komme tilbake i siste halvdel av april med nærmere informasjon om råd og anbefalinger for feiring av nasjonaldagen.

Når det gjelder rammer for festivaler, konserter og andre arrangementer gjennom sommeren, vil regjeringen komme tilbake til dette tidlig i mai.

Trinn 3

I trinn 3 vil det kunne åpnes for lettelser både i det private og det offentlige rom, blant annet ved å tillate at flere samles.

• Det åpnes for at en kan ha 20 gjester hjemme. 50 personer skal kunne møtes på private arrangementer i leide lokaler.
• For offentlige arrangementer vil det bli gjort egne vurderinger som knyttes opp mot eventuell bruk av hurtigtester og koronasertifikat.
• Det blir normale skjenketider, men det vil fortsatt være krav om registering og god avstand mellom gjester.
• Vi vil fortsatt ønske at flest mulig jobber på hjemmekontor.
• I breddeidretten for voksne vil det bli vurdert å åpne gradvis for seriespill og øvrige konkurranser.
• Barn og unge vil kunne delta på arrangementer og organisert trening på tvers av kommunegrensene.
• Toppidrettsutøvere kan nå drive tilnærmet normal idrettsaktivitet.
• Vi vil også åpne for mer utenlandsreiser, men med fortsatt krav til karantene og testing. Disse kravene kan imidlertid bli endret fra i dag. Også for reiser utenlands vil vi vurdere hvordan koronasertifikatene kan brukes.
• Det vil også åpnes for mer normal arbeidsinnvandring.

Trinn 4

I trinn 4 vil mye kunne være tilnærmet som normalt, men det vil fortsatt være krav til smitteverntiltak, avstand, at man er hjemme når man er syk eller i karantene og det kan fortsatt være behov for noe bruk av hjemmekontor.

Det vil fortsatt være antallsbegrensninger knyttet til store offentlige arrangementer, breddeidrett og fritidsaktiviteter, men det må vurderes løpende.

Det kan fortsatt være aktuelt med innreiserestriksjoner, særlig for reisende fra tredjeland. En må også regne med at det vil kunne være krav om karantene og test for reisende fra enkelte områder. Også reglene som gjelder for innreise, må løpende vurderes. 

Innholdet i trinnene vil kunne endres blant annet basert på ny kunnskap om hvordan smitte skjer og de erfaringene som gjøres gjennom gjenåpningen. Det kan også vise seg nødvendig å gå mer stegvis frem. Planen vil bli mer og mer konkret jo nærmere gjenåpningen vi kommer.

 

President,

Jeg forstår at mange kunne ønske en plan der vi er mer konkret på datoer. En tidfestet gjenåpningsplan kunne skape økt forutsigbarhet dersom vi med sikkerhet kunne anslå hvordan pandemien vil utvikle seg videre. Det kan vi ikke. Usikkerheten er for stor. Det kan komme nye mutasjoner som på nytt endrer spillereglene. Det er usikkerhet om hvor fort vaksinene kommer og hvor godt de virker mot smittespredning.

Det er derfor min vurdering at det ikke er hensiktsmessig å tidfeste de ulike trinnene i planen nærmere, men i stedet la disse være gjenstand for løpende vurderinger basert på klare sjekkpunkter.

Selv de landene i Europa som har datofestet lettelser i sine planer, tar klare forbehold om at det er smitteutviklingen som styrer. Mottoet i Storbritannia er data foran datoer. Gjenåpningen i Tyskland er planlagt ved at terskelverdier for smittesituasjonen bestemmer både fremdrift og reversering i planen.

Selv om mye er usikkert, anslår regjeringen at vi trolig har gått de tre første trinnene i planen innen utgangen av juni, dersom vi ikke opplever større tilbakeslag. 

Folkehelseinstituttet har gjennomført ulike modellsimuleringer for å vise hvordan smitten vil kunne utvikle seg fremover i ulike scenarier. Disse simuleringene viser oss at vi må forberede oss på at smitten kan øke noe igjen utover høsten. Hvor mye den kan øke vil særlig avhenge av hvor mange som lar seg vaksinere og hvor godt vaksinen fungerer.

Oppslutningen rundt vaksineprogrammet, og de foreløpige resultatene om vaksinenes effekt, gir grunn til optimisme. Men særlig blant barn, unge og de som av ulike grunner har takket nei til vaksine kan det komme ny smitte. Dersom det blir aktuelt med nye tiltak, tror vi at de vil være langt mindre inngripende enn de vi nå har.

Sammen ut av krisen

President,

For hvert trinn blir hverdagen litt mer normal, og nærmere slik vi husker den fra før 12. mars i fjor. Det vil være en tid for både glede, utfoldelse og frihet.

Men ikke nødvendigvis for alle. Noen vil stå igjen med konsekvensene av pandemien lenger enn andre. Noen vil ha helseproblemer etter gjennomgått sykdom. Noen barn har vært utsatt for vold i hjemmet. Noen vil henge etter på skolen. Noen vil ha psykiske helseutfordringer. Andre vil ha problemer med å skaffe seg jobb.

Regjeringens mål er at ingen skal stå igjen alene med sine utfordringer forårsaket av pandemien.

Vi har stått i dette sammen. Vårt mål må nå være at vi også skal komme oss sammen ut av krisen.

Regjeringen vil derfor følge opp disse områdene fremover. Vi vil kartlegge utfordringene og identifisere målrettede tiltak. Mye av arbeidet er satt i gang. Flere initiativ vil bli tatt. Og jeg vil straks si litt mer om hvert av disse områdene. Samtidig vil jeg varsle at regjeringen vil komme tilbake til dette blant annet i revidert nasjonalbudsjett.

Senvirkninger 

President,

Nylig har Folkehelseinstituttet laget den første oppsummeringen om senvirkninger etter covid-19-sykdom.

Det kan for eksempel dreie seg om tung pust, tretthet eller nedsatt luktesans og smaksans. I desember i fjor publiserte Helsedirektoratet nasjonale faglige råd for rehabilitering etter covid-19.

Mange kan få god hjelp gjennom tilpassede tilbud på kommunalt nivå, mens andre har behov for spesialisert kompetanse og bred tverrfaglig utredning i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet arbeider nå med å ferdigstille en nasjonal plan for rehabilitering etter covid-19.

Det er mange enkelthistorier som gjør inntrykk. Det pågår studier både i Norge og andre land for å få frem mer forskningsbasert kunnskap om senvirkninger.  Vi vil bruke denne kunnskapen til å bygge et godt rehabiliteringstilbud til de som har gjennomgått covid-19, slik at flest mulig kan vende tilbake til livet de levde før pandemien.

Psykisk helse/ensomhet

Mange mennesker opplever økt ensomhet og tristhet, og de savner mer sosial kontakt med andre. For de fleste vil antakelig bekymringstankene og følelsen av ensomhet gå over når hverdagen blir mer som før. Samtidig vet vi at ensomhet kan føre til mer psykiske plager for noen, særlig for allerede sårbare personer. For barn, unge og andre som har det utrygt hjemme, er situasjonen vi står i nå, ekstra krevende.

Vi har tatt flere grep for å redusere de negative konsekvensene av smitteverntiltakene: Siden mai i fjor og til nå har det blitt bevilget over 2,8 milliarder kroner for å ivareta sårbare grupper.  Midlene har blant annet gått til økt tilgjengelighet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og barne- og ungdomspsykiatrien, til å opprettholde lavterskeltilbud og aktivitetstilbud, og til å styrke hjelpetelefonene.   

Fremover må vi vurdere om det er behov for å styrke innsatsen ytterligere. Derfor har vi nylig nedsatt en ekspertgruppe som skal se på hvilke konsekvenser pandemien har hatt for folks psykiske helse og rusbruk.

Ekspertgruppen skal levere sin rapport innen 30. april, og de skal foreslå konkrete tiltak for hvor innsatsen bør rettes inn for å møte disse utfordringene. Regjeringen vil bruke rapporten som grunnlag når vi skal se på hvordan vi skal unngå at psykiske helseutfordringer under pandemien blir varige.

Etterslep for skoleelever

I det siste året har mange elever fått et skoletilbud som ikke har hatt samme kvalitet som i et normalt skoleår. Selv om opplæring hjemme har fungert bra for mange, så vet vi at det ikke har fungert like bra for alle. Det er også geografiske forskjeller i hvor mye opplæring som er gitt digitalt.

Det er bevilget 500 millioner kroner som kommunene kan bruke til å opprette nye eller å utvide eksisterende sommerskoletilbud sommeren 2021. Sommerskolen skal gi faglig, sosialt og kulturelt påfyll til elever i grunnskolen.

Fafos gjennomgang av konsekvensene for videregående skole tyder ikke på at flere elever sluttet i løpet av skoleåret 2019/2020. Men vi vet foreløpig lite om frafallet i dette skoleåret, og det er for tidlig å si noe om de langsiktige konsekvenser for elevene.

Når vi nå starter gjenåpningen, blir det viktig at vi setter inn tiltak slik at de som har mistet opplæring som følge av pandemien kan få nødvendig støtte og opplæring. Og at de som har påbegynt læretiden, får mulighet til å oppnå fagbrev.

Tilskuddet til fullføringstiltak for avgangselever i videregående opplæring som mangler karakterer på vitnemålet er videreført med 150 millioner kroner i 2021. Regjeringen har åpnet for at fylkeskommunene også kan bruke tilskuddet på sommerskole og andre opplæringstilbud utover det ordinære tilbudet i fylkeskommunen.

Stimuleringstilskuddet til lærlinger er videreført med 100 millioner kroner i 2021. Tilskuddet skal gå til lærlinger som er eller som står i fare for å bli permittert eller miste læreplassen, og for at flere skal få en læreplass. Det er særlig rettet mot lærefag som er hardt rammet av pandemien.

Det er også bevilget 150 millioner kroner til et utvidet tilbud til dem som ikke får læreplass. Tilbudet har foreløpig fått navnet fagbrev som elev, og skal være et bedre tilbud enn dagens Vg3 i skole.

Barn og unge har ofret mye under pandemien. Nå må vi strekke ut en hjelpende hånd til de som har mistet progresjon i opplæringen på grunn av dette.

Studenter i høyere utdanning og fagskoleutdanning

For studenter i høyere utdanning og fagskoleutdanning har studietilværelsen blitt svært annerledes enn planlagt.

En del studenter har problemer med å opprettholde studieprogresjonen. En del har opplevd en forverret økonomisk situasjon fordi de har mistet deltidsjobben sin, eller på grunn av problemer med å finne deltidsjobb ved siden av studiene.

Regjeringen har vært opptatt av å støtte studentene, senest gjennom en tiltakspakke som vi la fram i januar. Blant annet har lærestedene og studentsamskipnadene fått midler til å ansette studenter til å følge opp andre studenter både faglig og sosialt.

Regjeringen ønsker å støtte universitetene, høyskolene og fagskolene i arbeidet med å gi så mange studenter som mulig muligheten til å gjennomføre vårsemesteret i henhold til normert studieprogresjon.

Kunnskapsdepartementet samarbeider nå med representanter for institusjonene og studentene for å finne kompenserende tiltak som kan implementeres raskt.

Vi vet at studentene har hatt det tøft i denne perioden, og vi har vært opptatt av å bidra med det vi kan. Jeg er glad for å se at frafallstallene totalt sett ikke har økt.

Barn og unge som har opplevd overgrep  

Vold og overgrep mot barn og unge kan være vanskelig å avdekke også i en situasjon uten pandemi. Barn vegrer seg gjerne for å snakke om opplevelsene sine. For mange voksne kan det også være vanskelig å spørre barn når det er mistanke om at alt ikke er som det skal hjemme.

En del voldsutsatte barn og unge vil ha behov for behandling for psykiske helseplager, enten i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten. Regjeringen har styrket kompetanse og kapasitet i disse tjenestene, både før og under pandemien. Og som sagt, vi ser også på nye tiltak. 

Arbeidet mot vold og overgrep mot barn er høyt prioritert av regjeringen. Vi er nå inne i siste året for opptrappingsplanen mot vold og overgrep. I 2021 styrker vi innsatsen med 96 millioner kroner slik at den samlede satsingen i planperioden nå er på om lag 1,1 milliard kroner. Arbeidet videreføres, og regjeringen tar sikte på å fremme en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner før sommeren.

Barne- og familiedepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet kartlegger nå utfordringene knyttet til vold og overgrep under pandemien, og vurderer behovet for nye målrettede tiltak frem mot revidert nasjonalbudsjett.

Sysselsetting og arbeidsplasser

Koronapandemien har gitt det dypeste tilbakeslaget i norsk økonomi i etterkrigstiden, og utslagene i arbeidsmarkedet har vært kraftige.

Arbeidsledigheten har falt kraftig siden i fjor vår, men er fortsatt klart høyere enn før pandemien. Det er nå registrert nesten 212 000 personer som arbeidssøkere hos Nav. Av disse var 115 000 helt ledige. Mange er unge. Dette er mennesker som vil jobbe og som vi trenger i jobb.

Mange permitterte vil trolig kunne vende raskt tilbake til arbeid når smittesituasjonen bedrer seg. Personer som har vært helt fraværende fra arbeid i lang tid, vil derimot kunne ha utfordringer med å komme i jobb. Det er derfor en risiko for at pandemien kan påvirke arbeidsmarkedet også på lengre sikt.

En ny lønnsstøtteordning skal stimulere foretak til å ta permitterte arbeidstakere raskere tilbake i arbeid. De kan dermed forberede seg på gjenåpning av virksomheten selv om inntektene ikke er der ennå. Det vil motvirke at ledigheten fester seg på et høyt nivå. Ordningen er utviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Arbeidsmarkedstiltak er sentrale virkemidler for å få flere arbeidsledige over i jobb. For å unngå at arbeidsledigheten blir varig høyere har vi økt antallet tiltaksplasser betydelig i år, og Nav tildeles også økte bevilgninger for blant annet å styrke oppfølgingen av langtidsledige.

Personer med lav eller ingen formell utdanning er særlig sårbare i den situasjonen vi nå står i. Regjeringen lanserte derfor Utdanningsløftet våren 2020, som er en satsing på kompetansetiltak og større kapasitet i utdanningene på alle nivåer.

I 2021 er Utdanningsløftet videreført med til sammen nesten 2,8 milliarder kroner.

Det vil bety at vi gjennom hele Utdanningsløftet for 2020 og 2021 vil kunne gi anslagsvis rundt 80 000 personer tilbud om mer utdanning og kompetanseheving. Også disse områdene vil vi komme tilbake til i revidert nasjonalbudsjett.

Avslutning

President,

Det siste året har vært et tøft år. Jeg tror vi alle kan være enige med det Hans Majestet Kongen sa i sin tale ved inngangen til påsken: Nå røyner det på.

Pandemien er dessverre ennå ikke slutt, og vi må være forberedt på flere tilbakeslag.

Men vi er også der at vi kan begynne å legge planer for tiden etter pandemien.

Da må vi huske på følgende:

For noen er ikke pandemien slutt når tiltakene er borte.

For noen er pandemien først slutt når de har kommet i jobb. Når helsen er tilbake. Når de har tatt igjen det tapte på skolen.

Vi har stått i denne krisen sammen.

Vi skal også komme oss ut av krisen sammen.