Statsministerens tale med unnskyldning til skeive

Statsminister Jonas Gahr Støre uttrykker regjeringens beklagelse til skeive, 50 år etter at paragrafen som kriminaliserte homoseksualitet ble opphevet (foto: Kaja Schill Godager, SMK).

Det jeg skal si nå, det er ikke dagligdags. Det er fordi vi i morgen markerer at det er 50 år siden Stortinget avskaffet Straffelovens paragraf 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Det var en historisk merkedag i Norge, og nå 50 år etter er det en historisk merkedag. Mellom 1902 og 1950 ble mange¹ menn i Norge dømt for å ha hatt seksuell omgang med en annen mann.

Mennesker som fikk kjærlighetslivet sitt kriminalisert og straffet.

De måtte gjennom rettsaker, domfellelse og soning.

De møtte offentlig skam og fordømmelse. Og i forlengelsen av offentlig skam og fordømmelse er det også privat skam, stigma og lidelse.

At norske myndigheter straffeforfulgte og dømte disse menneskene for deres seksualitet og kjærlighetsliv, det er dypt alvorlig.

Det samme er skylden og skammen straffelovens paragraf 213 påførte skeive i hele det norske samfunnet.

Med paragrafen slo norske myndigheter fast at homoseksualitet var kriminelt og straffbart.

Den hadde tung symbolverdi og medførte at skeive ble utsatt for bred fordømmelse og  omfattende diskriminering. Og vi kan legge til: bakvaskelser, utpressing og annen form for påført lidelse.

Paragrafen bidro til at homoseksualitet ble oppfattet som en ordensforstyrrelse, en sykdom. Og la oss si det på den måten: en synd, og hva det medførte.

Derfor vil jeg i dag på vegne av den norske regjeringen si unnskyld. For at skeive personer ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter.

Jeg sier unnskyld på vegne av det norske fellesskapet.

Jeg beklager at norske myndigheter gjennom lovgivning, men også gjennom et nettverk av sanksjoner, gav uttrykk for at man ikke aksepterte skeiv kjærlighet. Menneskers kjærlighetsliv.

Det er ikke ofte vi gjør det i Norge, uttrykker en historisk beklagelse. I dag 50 år etter er det grunn til å gjøre det på dette området.

Så har jeg lyst til å si at i dag kan vi se på dette vedtaket for 50 år siden som et politisk, administrativt vedtak som rydder og åpner for en ny tid. Men jeg vil også anerkjenne i dag at det å fjerne paragrafen var resultat av en tung kamp som krevde mye mot. Det er lett at det blir glemt når man markerer noe som var slutten på en epoke og starten på en annen.

Heldigvis har Norge fostret flere av de aller modigste.

Jeg hadde glede i mitt liv, mitt personlige liv og mitt private liv, å møte Kim Friele. Og jeg hadde æren av å tale i hennes begravelse og si at Kim Friele satte ord på urettferdigheten; at frie mennesker ikke kunne elske den de ville. Og hun kjempet det helt fram.

Og jeg sa da at det skal helt usedvanlig mot og styrke til i den tiden å stå opp mot slik urett. Og kjenne på ensomheten som ofte måtte ha fulgt i den kampen.

Vi er samlet i Kim Frieles ånd i dag. Det er et trygt samlingssted.

Én annen av disse modige var deg, Vigdis Bunkholdt.

Du kjempet med Kim Friele. Alt på 1950- og tidlig 1960-tallet var du med i homokampen som styremedlem i Det norske forbundet av 1948.

Sammen med blant andre Gerd Brantenberg, Trond Indahl, Kim Friele og flere andre arbeidet du for homofile og lesbiskes rettigheter og mot paragraf 213. Det er mange viktige, fine anerkjennelser å gi i dag.

I sannhet en svært utfordrende jobb i en tid med trange kjønnsroller og et fordømmende og moralistisk syn på seksualitet generelt og homoseksualitet spesielt.

Da Kim Friele ble leder i Det norske forbundet av 1948 midt på 1960-tallet, tok hun homokampen ut i offentligheten. Det var sterkt å høre hennes fortellinger om det. Hun fortalte dem villig, både med en humor og en varme i det dramaet som gjorde det mer intenst å lytte til henne.

Hun ville at skeive skulle synes og høres. Hun ble sett og hørt. Først i gater og på torg, etter hvert i aviser, radio og på TV. Og inn i den politiske sfæren.

Sammen med Kim Friele stod flere og flere andre modige mennesker fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid. Jeg vil anerkjenne i alle partier og alle organisasjoner de som fant sin vei og ble pådrivere i denne kampen.

I morgen er det altså 50 år siden vi fjernet Straffelovens paragraf 213. Det å si «vi» er kanskje å ta litt hardt i, men den ble fjernet av modige mennesker på det tidspunktet. En første viktig seier for en bevegelse som skulle kjempe videre.

For det er det viktig å si: Den kampen var ikke avsluttet med det vedtaket. På mange måter begynte det da en ny etappe i kampen. For retten til ikke å bli diagnostisert. For retten til å bli vernet mot diskriminering. For retten til å leve med og gifte seg med den man elsker. Det var kamper noen av vår generasjon var med på å ta, og vi gjorde det på skuldrene til dem som kjempet den store kampen fram til 1972.
 
Vi vet det har vært mange tøffe slag. Mot fordommer. Mot frykt. Og mot politiske partier og retninger som kjempet imot. Det er det mange vitnesbyrd om.

Og når vi i løpet av disse årene har blitt et varmere, rikere og mer mangfoldig samfunn – så har dere som er her i dag, i alle aldre og med alle mulige bakgrunner, mye av æren for det.

I dag beklager vi et kapittel i historien.

Å kriminalisere og straffeforfølge folk for deres kjærlighetsliv.

Å diagnostisere og behandle friske mennesker.

Å frata folk karrieremuligheter og arbeid.

Dette er alvorlige brudd på våre viktigste verdier,  likeverd, rettferdighet og frihet.

Det er rett og slett feil. Og når feilen er begått, må den unnskyldes.

Mennesker ble dømt for sin kjærlighet, og enda flere møtte fordømmelse i tiår etter tiår.

Det skulle aldri ha skjedd, og for det vil jeg si unnskyld.

Årets markering er viktig, ikke bare for å belyse den uretten som er begått, men også for alle de kampene som fortsatt gjenstår.

Vi vet at skeive fortsatt har dårligere livskvalitet enn resten av befolkningen, og det skal kultur- og likestillingsministeren snakke mer om. Hun er stadig aktiv i regjeringen, og med regjeringen, for at det arbeidet skal tas videre.

I dag er dagen for å markere, dagen for å beklage og dagen for å takke.

Beklage for uretten som er begått.

Så vil jeg til slutt takke alle som stod opp og sa klart ifra.

Om hvor riv ruskende galt det var for et moderne, liberalt demokrati, som priste seg for det i mange sammenhenger, å holde seg med en lovparagraf og sanksjoner som kriminaliserte og sykeliggjorde menneskers seksualitet.

Dere hadde helt rett. Her tok samfunnet en stor feil. Og det beklager vi.

Og med det vil jeg gi ordet til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.

¹ I talen som ble holdt, ble tallet 119 brukt. Dette var upresist, og teksten er derfor endret. 21. april 2022 er det 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Mellom 1902 og 1950 ble 119 menn i Norge dømt etter denne paragrafen, i de fleste tilfellene for å ha hatt seksuell omgang med en annen mann.