Statsministerens tale ved åpningen av Yaras fornybare hydrogenanlegg på Herøya
Tale/innlegg | Dato: 10.06.2024 | Statsministerens kontor
Vi står i én av de viktigste omstillingene som menneskene har vært gjennom, som er knyttet til klima og energi. Og det kommer til å møte motgang, snirklete veier og humper i veien. Men vi skal gjennom den, og det skjer nå, sa statsminister Jonas Gahr Støre.
Sjekket mot fremføring
Thank you, Svein Tore, Ole Jacob, Hans Olav.
All of you who have contributed to this tremendous moment. This is a great event. For Norwegian Industry, for Norway, and I must say, for me, to come back and be here again. I would like to remind those of you who were not here two years ago, that making that first dig, is «digg». But it is only the beginning, and you often don’t get invited back to see how it happens. But now it happens, and I would like to say to our guests from abroad that I am honoured to be here at Yara’s green hydrogen plant, the largest in operations in Europe. Quite amazing. I will speak in Norwegian, but I would like to say that this would not have been possible without international partners. That’s how things work these days. Tehnology is crossbounder, and you need people who are able to connect and re-connect and make these efforts. I’d like to salute the diplomatic representation. You are our political partners out there, striving to reach the same goals. And we are today marking that it can happen. We will go stepwise, but we will go together.
Det er veldig hyggelig å være statsminister og finne igjen hjelmen sin, som ligger her på Yara. En hjelm hvor det står «Statsministær’n» på. Det er god gjenbruksprofil.
Jeg kjenner også igjen lerretet som nå skal markere avdukningen.
For oss som ikke forstår all fysikk og industriteknologi, så er det utrolig fascinerende å være tilstede og se skrittet fra tegning til bygg.
Jeg har «industri-gen» i kroppen – begge mine bestefedre var industribyggere på ulike kanter, så jeg tror det er ett eller annet som gjør at jeg synes det er spesielt spennende og meningsfylt å være med på dette.
Det er også verdt å si at når vi er her, så blir vi minnet på at ny industri bygger på skuldrene av generasjoners erfaring. Det går egentlig en lang, lang linje i industrien, som tar oss hit: Kompetanse, arbeidskraft, tankekraft, og som egentlig er kjennetegnet, ordfører Janicke, for Grenland og for denne kommunen. Norge er stolt av det.
Dette bygget, har jeg latt meg fortelle, er over 60 år gammelt, det vil si omtrent på min alder. Og da blir vi grepet av den nære historien ved å stå her. Grepet av alt det arbeidet, egentlig slitet, produksjon og innovasjon som er lagt ned for å komme hit. Det står stor det respekt av.
For dette bygget, når vi går rundt i det, forteller egentlig om omstilling og endring.
Jeg spurte om noe av det som er her inne, stod det her før? Nei, alt er renset ut, men bygget er det samme, og er egentlig en fantastisk historie om hvordan denne utviklingen har vært.
Vi står i én av de viktigste omstillingene som menneskene har vært gjennom, som er knyttet til klima og energi.
Og det kommer til å møte motgang, snirklete veier og humper i veien. Men vi skal gjennom den, og det skjer nå.
All slik omstilling fører til flytte av makt, flytte av påvirkning av relasjoner, og er ikke en enkel sak.
Men vi skal altså kutte utslipp, bygge ut kraft og skape jobber.
Og jeg har pleid å understreke at Norge er ikke en oljenasjon, vi er en energinasjon. Det begynte med vannkrafta, alle som lærte seg å kunne bruke den. Jeg tenker ofte på – tenk om Norge ikke hadde funnet den vannkrafta da vi fant oljen, da ville vi vært i en mye svakere posisjon til å virkelig kunne utvikle den ressursen på norsk jord og med norsk kontroll. Via olje og gass, og videre nå til vind på land, til havs, sol og hydrogen.
Og vi skal altså nå klimamålene og forsyne Norge med nok energi.
Og da er det verdt å si, som jeg har gjort gjennom hele dagen i dag, fra Industrisamlingen tidlig i dag på morgenen: Energibehovet i Norge vil vokse. Vi vil sikre arbeidsplasser og verdiskaping i Grenland, i Norge. Men da må vi gå ett skritt videre i vår forståelse av oss selv: Vi er ikke lenger garantert å være en nasjon som bare per definisjon har overskudd på kraft. Vi skal erstatte fossile kilder med fornybar, og alt annet vi vil gjøre her har med mer kraft å gjøre. Derfor er mer nett, mer kraft, mer energiøkonomisering nøkkelord.
Vi har gjenopptatt konsesjonsbehandling for mer vind på land.
Kommunene får mer innflytelse i de beslutningene. Det ansvaret må kommunene ta, men de sitter også igjen med mer av verdiskapingen.
Vi er i gang med havvindsatsningen. Det første anbudet har vært ute og er blitt tildelt.
Vi lager klimabudsjett. Vi teller tonn for å nå våre klimamål, og de målene skal vi nå.
Vi har et grønt industriløft, med over 100 tiltak, et opprustet virkemiddelapparat.
Vi har et Enova, som er tilstede for å bidra til disse teknologiskiftene, og som har støttet dette prosjektet med, hvis jeg siterer riktig, 283 millioner kroner. Det er et viktig skritt.
Vi har en grønn allianse med EU, som jeg har undertegnet. Vi har strategiske industripartnerskap med Tyskland og Frankrike. Og Norge har i den kritiske tiden for 2,5 år siden vært i stand til å sikre at Europa fikk den gassen de trengte da den russiske ble borte.
Europa ser mot Norge for kompetanse, kunnskap og kraft. Derfor er hydrogen og ammoniakk så viktig – for å bygge ut en verdikjede, koble opp mot nytt drivstoff for skipsfarten vår – vi har verdens fjerde største flåte. Og sikre industrien i Europa - vi skal være en del av det.
Produksjonen av fornybart hydrogen vil redusere klimagassutslippene fra Herøya med 41 000 tonn CO2 i året.
Vi hadde en diskusjon om hvordan veier man et tonn hydrogen eller et tonn CO2? Det er ingen vekt det blir lagt på, men det er altså en tellemekanisme for å se hvilken stor oppgave vi har.
Det er tonn som teller, folkens. Verden slipper ut 50 milliarder tonn CO2 i året. Norge er på vei ned fra 50 millioner. Det sier litt om proporsjonene, men vi skal gå den veien mot lavutslippssamfunnet.
Industrien står for en fjerdedel av all CO2-utslipp i Norge.
For meg, og for regjeringen, er det helt åpenbart at industrien likevel sitter med mye mer enn en fjerdedel av nøkkelen. For det er industri som klarer å koble teknologi, arbeidskraft, kapital og naturressurser, og gjøre det på en måte som jorda tåler.
Og vi er opptatt av å legge til rette for at vi lykkes. Spille på lag med industrien, og her har dere mot til å lykkes.
Jeg har sitert tidligere en kollega av meg, Stefan Löfven, en svensk tidligere statsminister. Nå har vi svenske representanter fra ambassaden her, så det er verdt å nevne det. Stefan var fagforeningsleder for IGF Metall, og fikk spørsmålet om han fryktet ny teknologi. Det er et godt spørsmål for en som leder arbeidskollegaer som ser teknologiskiftet, men jeg har alltid tatt med meg Stefan Löfvens svar. Han sa: Nei, jeg frykter gammel. Det er en større trussel. For arbeid, velferd.
Historien om dette hydrogenanlegget er et godt eksempel på viljen til det nye. Historien rommer også dere i Lantmännen, svenske partnere, som har vist mot til å satse, og bestille volumer, før anlegget var i drift.
Så har jeg opplevd noe stort i dag, for under omvisningen fikk jeg møte flere av dere som jobbet med å etablere elektrolysen her oppe, og jeg fikk se noen ‘giganter’ med samme navn, altså elektrolysører.
Dere i prosjektteamet har fått hver deres oppkalt etter dere. Lise, Martin, Birte, Aron, Stian. Og jammen så er det en stor tank der inne nå som heter Jonas, også. Dere skal bare vite at jeg er dypt rørt over det, takknemlig, og jeg kommer til å fortelle barnebarna at her må vi dra og se spor etter bestefar.
Jeg vet at det også er mange andre navn som kan nevnes: støttespillere i industri, næringsliv og lokale myndigheter. Jeg vil anerkjenne LO og NHO, som nå reiser landet rundt og forklarer norske kommuner hvorfor vi trenger mer kraft, hvordan vi kan gjøre det sammen, og være en del av kraftløftet.
Til alle dere så sier jeg en stor takk på vegne av Norge.
Vi kan alle være stolte.
Tett på en historie om omstilling, mot til å satse og handle. Til å sette kurs og peke retning.
Det er et grunnlag for nye muligheter, eksisterende og nye arbeidsplasser, og grønne arbeidsplasser.
Og med det så har jeg gleden og æren av å erklære Yaras fornybare hydrogenanlegg for åpnet!